Kjære Jesus.
Mitt hjerte er så fullt av lengsler...
De er så mange...så intense....
Jeg ser rundt meg og det er så mye nød, sorg, forvirring, og håpløshet.
Gi meg noe jeg kan gi disse menneskene.
Jeg kan ikke bare si at når de tar imot deg så blir alt bra. For det har jeg ikke erfart selv.
Jeg kunne ønske at når jeg ba for noen så ble de fri eller leget.
Jeg kunne ønske at når jeg ba til deg så hørte du meg og ga meg det jeg lengtet etter...
Jeg er lei av å tro på noe som ikke skjer eller gi noe videre som jeg ikke har erfart.
Jeg er såret over måten du har behandlet meg på Jesus.
Hvordan kan du tillate all smerten, alle tårene og det mørket som omgir meg?
Du kunne på ett øyeblikk forandret alt! Jeg vet hvor mektig du er. Jeg vet at du Jesus seiret over det onde og den seieren er også min.
Jeg lengter etter å kunne bli tilfredsstilt i ditt nærvær og ikke bare gå rundt og oppleve at du er fjern...
Jeg har erfart at Den Hellige Ånd er virkelig og kraftfull.
Men jeg kan ikke gå rundt å basere meg på enkeøtopplevelser. Det er ikke nok.
Jesus, jeg vil møte deg som du er.
Jeg vil sitte i armkroken din og kjenne din kjærlighet også for meg.
Jeg vil dele med andre at jeg har møtt en person som forandret alt. Som forandret meg fra innsiden og ut.
Du gikk rundt og gjorde vel og helbredet alle som var undertrykket av djevelen. Hvorfor skal jeg da sitte å tenke at det er en mening med det helvete jeg lever i?
På Golgata kors satte du meg fri, og det gjorde du også med alle andre som vil ta deg imot.
Jeg er lei av velmenende ord til trøst.
Jeg vil ha ekte vare.
jeg vil møte deg som du er.
Hellig, kraftfull, full av kjærlighet og godhet.
Jeg tror du ønsker at selv i det mørket jeg er i nå skal jeg få erfare din godhet og omsorg. Jeg tror du er her sammen med meg og vil at jeg skal ha det godt, uten bånd og lenker.
Du kjenner sårene og smerten...
Smerten som er så tung å bære at jeg heller vil være hos deg...
Smerten som gjør at hver dag er vanskelig...
Er det noen vits å fortsette?
Du sa på Golgata at det var fullbrakt. Du bar min synd, smerte og sykdom.
Jeg vil kjenne det. Jeg vil erfare det. Jeg vil oppleve ditt ekte virkelige nærvær.
For du er sann og ekte.
Jeg tror du kan forandre hele min tilværelse.
Jeg tror du kan reise meg opp, ikke fordi jeg er meg, men fordi du er Gud!!
Du er Messias...Menneskesønnen som setter virkelig fri. Messias som festet skyldbrevet som var mot meg til korset og gjorde satan til en taper for alltid!
Jeg er så dritt lei av å prøve å si gode ord til mennesker i krise eller å prøve å trøste de. Jeg tror på Jesus og den hellige ånds kraft til frelse. Jeg tror det er den kraften som kan forandre alt.
Den ekte kraften som gjør at mennesker aldri blir de samme igjen...
Guds kraft til legedom og helse...
Guds kraft som gir fred til de hvileløse, redde eller fortvilede..
Guds kraft som sørger for midler der det er helt tomt...
Guds kraft som gjør at mennesker måper og lurer på hva som har skjedd..
Guds kraft som gjør at vi er villige til å la alt rundt være og bare følge han overalt...
Du som er fortvilet og redd...som tenker at du ikke holder mål. Jesus vil du skal vite at han aldri ba deg om å bli perfekt. Han sa at han ville leve gjennom deg. Det du må gjøre er å overgi deg. Du vil få erfare en hvile og glede som du vil ha vanskligheter med å beskrive. Du vil fortelle om at du har fått erfare ekte frihet.
Som om du endelig kan være deg selv igjen. Som om alt som bandt deg er løst og sprengt.
Jesus Messias er idag den samme som han alltid har vært. Han vil du skal komme innfor han med ALT. Han kjenner deg inn og ut....
Ville bare lyse Guds velsignelse over deg som leser denne bloggen. Må 2013 bli ett år som dolker ut alle de foregånde fordi du og jeg får erfare Jesus som han virkelig er!
Jeg heier på deg. Husk at du ikke kan erstattes, men at du har en rolle som er innmari viktig!
tirsdag 18. desember 2012
torsdag 25. oktober 2012
Why???????
Det er mye jeg ikke forstår og jeg vil så gjerne forstå.
Jeg vil så gjerne vite hvorfor.
Jeg kunne ønske jeg visste meningen med det Gud tillater rundt meg, i eget liv og i andres liv.
Jeg er sliten og veldig mett av alt dette. Hva venter jeg på?Tror jeg liksom at redningen min kommer dalende fra himmelen? Hvorfor holder jeg ut fra en dag til en annen? Hva er det som får meg til å la vær å gi opp?
Hadde jeg kunnet velge er det ingen tvil om at jeg kunne ønske jeg slapp å kjempe mer. Hva kjemper jeg for? Kommer livet noen gang til å bli bedre? Jeg har ikke tro på det egentlig. Men allikevel så fortsetter jeg.
Jeg har faktisk ikke noe annet svar enn at menneskers bønner holder meg oppe midt i dette. Jeg tror at jeg blir båret av bønner, og at hadde det ikke vært for de, hadde jeg kanskje ikke vært her idag. For meg er det å tenke på at jeg kunne vært borte blitt så naturlig fordi det har vedvart så lenge. Men allikevel ønsker jeg å tro at Gud aldri ville tillate at jeg dro hjem til han så tidlig.
Har ikke hatt lyst til å skrive dette, men det er min blogg og da bestemmer jeg!
Tenk å leve for Jesus, og allikevel ønske å komme til himmelen fordi livet her er så vondt og vanskelig?
Syns du det er rart at jeg kjenner meg forvirret...
Jeg har ikke annet valg enn å tro at det kan komme noe godt ut av dette. Jeg er DRITTLEI og syns alt dette er forferdelig urettferdig.
Eller er det urettferdig?
Hva om Jesus...som ser langt inn i framtiden ser at denne tiden gjør noe med meg som ingenting annet kunne gjort? Hva om Jesus akkurat nå gjør sitt verk i meg og utruster meg for sin tjeneste? Hvem har sagt at alt ska føles så himla godt? Hvem har sagt at det er lett å følge Jesus?
Så blir da spørsmålet...syns jeg fortsatt det er verdt å tro på Gud etter alt dette?
Og svaret er ja. Jeg tror Gud er den samme som han alltid har vært. Jeg tror han elsker oss alle sammen og ønsker å ha en kjærlighetsrelasjon til hver enkelt.
Jeg tror at han kan velge deg eller meg for å skape en forskjell i historien.
Selvom det er mye av Guds ord jeg ikke har erfart, så betyr ikke det at det ikke er sannheten! Sannheten er at Jesus er veien, sannheten og livet, også for meg!!
Jeg vil så gjerne vite hvorfor.
Jeg kunne ønske jeg visste meningen med det Gud tillater rundt meg, i eget liv og i andres liv.
Jeg er sliten og veldig mett av alt dette. Hva venter jeg på?Tror jeg liksom at redningen min kommer dalende fra himmelen? Hvorfor holder jeg ut fra en dag til en annen? Hva er det som får meg til å la vær å gi opp?
Hadde jeg kunnet velge er det ingen tvil om at jeg kunne ønske jeg slapp å kjempe mer. Hva kjemper jeg for? Kommer livet noen gang til å bli bedre? Jeg har ikke tro på det egentlig. Men allikevel så fortsetter jeg.
Jeg har faktisk ikke noe annet svar enn at menneskers bønner holder meg oppe midt i dette. Jeg tror at jeg blir båret av bønner, og at hadde det ikke vært for de, hadde jeg kanskje ikke vært her idag. For meg er det å tenke på at jeg kunne vært borte blitt så naturlig fordi det har vedvart så lenge. Men allikevel ønsker jeg å tro at Gud aldri ville tillate at jeg dro hjem til han så tidlig.
Har ikke hatt lyst til å skrive dette, men det er min blogg og da bestemmer jeg!
Tenk å leve for Jesus, og allikevel ønske å komme til himmelen fordi livet her er så vondt og vanskelig?
Syns du det er rart at jeg kjenner meg forvirret...
Jeg har ikke annet valg enn å tro at det kan komme noe godt ut av dette. Jeg er DRITTLEI og syns alt dette er forferdelig urettferdig.
Eller er det urettferdig?
Hva om Jesus...som ser langt inn i framtiden ser at denne tiden gjør noe med meg som ingenting annet kunne gjort? Hva om Jesus akkurat nå gjør sitt verk i meg og utruster meg for sin tjeneste? Hvem har sagt at alt ska føles så himla godt? Hvem har sagt at det er lett å følge Jesus?
Så blir da spørsmålet...syns jeg fortsatt det er verdt å tro på Gud etter alt dette?
Og svaret er ja. Jeg tror Gud er den samme som han alltid har vært. Jeg tror han elsker oss alle sammen og ønsker å ha en kjærlighetsrelasjon til hver enkelt.
Jeg tror at han kan velge deg eller meg for å skape en forskjell i historien.
Selvom det er mye av Guds ord jeg ikke har erfart, så betyr ikke det at det ikke er sannheten! Sannheten er at Jesus er veien, sannheten og livet, også for meg!!
lørdag 22. september 2012
Gå derfor ut....
Vil bare dele noen utfordrende tanker jeg har fått de siste dagene.
I menigheten min, Grenland kristne senter, har vi hatt besøk av Svein Norvik med team. De kommer fra organisasjonen "Evangeliet ut til folket" og det beskriver hva de brenner for.
Jeg har sittet å lyttet og kjent at mye av det jeg hører surrer rundt i hodet og hjertet mitt.
Hvorfor går jeg ikke ut og forteller?
Hvorfor skjønner jeg ikke noe som ikke kan være klarere enn misjonsbefalingen?
Hvorfor koster det så mye?
Hvorfor hagler det med unnskyldninger?
Har jeg ikke nok kjærlighet til de rundt meg?
Mangler jeg åpenbaring om hvor mye kraft det er i mitt vitnesbyrd?
Hvorfor er jeg så feig?
Skjønner jeg ikke hva helvete og himmel er?
Skjønner jeg ikke alvoret?
Hva stopper meg?
Hva venter jeg på?
Hvor er nøden jeg burde hatt for de rundt meg?
Hvorfor er jeg ikke villig til å dele det kjæreste jeg har?
Så får vår bønn være at vi forstår hvorfor vi er her og hva som egentlig er målet med vår tildelte tid her. Og Jesus, gi meg mer nød og la meg forstå at tiden er knapp og ansvaret ligger også på meg. Ikke som en byrde, men som ett privelegium.
Jeg skal tilbringe evigheten med deg og vet at tiden her ikke kan måle seg med evigheten. Men hva med alle dem som ikke har tatt imot deg? Hva med de som ikke kjenner deg og hvor det venter en evighet i helvete? Far, gi meg kjærlighet. Kjærlighet som driver meg til dem som er modne og lengter etter noe mer.
Og gi meg mot til å tørre å gå. Gi meg mot til å adlyde deg og følge der du går, uansett!
I menigheten min, Grenland kristne senter, har vi hatt besøk av Svein Norvik med team. De kommer fra organisasjonen "Evangeliet ut til folket" og det beskriver hva de brenner for.
Jeg har sittet å lyttet og kjent at mye av det jeg hører surrer rundt i hodet og hjertet mitt.
Hvorfor går jeg ikke ut og forteller?
Hvorfor skjønner jeg ikke noe som ikke kan være klarere enn misjonsbefalingen?
Hvorfor koster det så mye?
Hvorfor hagler det med unnskyldninger?
Har jeg ikke nok kjærlighet til de rundt meg?
Mangler jeg åpenbaring om hvor mye kraft det er i mitt vitnesbyrd?
Hvorfor er jeg så feig?
Skjønner jeg ikke hva helvete og himmel er?
Skjønner jeg ikke alvoret?
Hva stopper meg?
Hva venter jeg på?
Hvor er nøden jeg burde hatt for de rundt meg?
Hvorfor er jeg ikke villig til å dele det kjæreste jeg har?
Så får vår bønn være at vi forstår hvorfor vi er her og hva som egentlig er målet med vår tildelte tid her. Og Jesus, gi meg mer nød og la meg forstå at tiden er knapp og ansvaret ligger også på meg. Ikke som en byrde, men som ett privelegium.
Jeg skal tilbringe evigheten med deg og vet at tiden her ikke kan måle seg med evigheten. Men hva med alle dem som ikke har tatt imot deg? Hva med de som ikke kjenner deg og hvor det venter en evighet i helvete? Far, gi meg kjærlighet. Kjærlighet som driver meg til dem som er modne og lengter etter noe mer.
Og gi meg mot til å tørre å gå. Gi meg mot til å adlyde deg og følge der du går, uansett!
fredag 14. september 2012
Ikke helt fornøyd med meg selv, gitt!
Det har vært en spesiell tid for meg nå.
Dagene har vært vonde, lange og til tider forferdelige.
Jeg er ikke den som går rundt å klager. Men jeg har kjent hvordan selvmedlidenheten har sneket seg innpå meg. Det oppleves som det kommer en tanke. For eksempel at det er urettferdig at andre kan jobbe og ikke jeg. Også kommer jeg inn i ett tankemønster der jeg tenker at jeg blir urettferdig behandlet og at jeg hadde fortjent noen gode dager nå.
Pararellt med det så leser jeg Jobs bok. Og jeg tenker med meg selv at jeg har det godt. Han ble ribbet for alt nesten. Selv hans egen kone gikk imot han. Og Gud tillot satan å prøve Job. For satan mente at så lenge Job var velsignet så var det ikke vanskelig for han å tro på Gud, men hvis satan fikk lov til å ødelegge noen av velsignelsene, så ville Job vende Gud ryggen.
Job gjorde ikke det. Men han sier at han kunne ønske han aldri var født. Da har du det ikke godt. Når du kan få deg til å tenke sånn.
Har du noen gang tenkt det? At du kunne ønske du hadde sluppet å bli født? Kanskje har du opplevd forferdelig mye vondt, og er redd for om du klarer å leve med alle disse sårene?
Jeg har selv erfart, uten å være stolt av det, at jeg lett kan se på meg selv som ett offer. Og derav selvmedlidenheten. Disse tingene er ikke bra for sinnet mitt.
Jeg har ett ønske om å heller tenke at Gud har kontroll. Han vet hvor mye jeg er i stand til å bære. Han vet at jeg er utrolig sliten. Han vet hvordan min framtid vil bli. Jesus lever gjennom meg. Derfor kommer det ikke bare an på det lille jeg orker, men han vil bære meg og verne meg mot det onde rundt meg.
Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg mange ganger har ønsket å få slippe å leve. Jeg syns ofte ikke hverdagen er verdt å leve for. Jeg er ikke tilfreds med sånn det er.
Men hvis jeg lytter til hjertet mitt, vet jeg at jeg kan utrette noe helt spesielt. Gud har gjort ett stort verk inni meg på veldig kort tid, og tenk hva han kan gjøre hvis jeg blir her mange år til?
Noe som jeg også har lyst å oppmuntre deg med er at alle må vi utrustes, ellers ville vi ikke passet inn i den planene han har for oss.
Jeg skal love deg jeg lengter etter frihet og glede. Jeg lengter etter å sove en god og lang natt uten vonde drømmer. Jeg lengter etter å ta en hard treningsøkt. Husker ikke sist det skjedde. Jeg lengter etter å sitte i en stol uten å plages av nakkestivhet. Jeg lengter etter å kjenne overskudd.
Men noe jeg virkelig lengter etter, ikke bare for egen del men for mennesker jeg kommer til å møte, JEG VIL LÆRE DEG Å KJENNE JESUS. KJENNE DITT HJERTE FOR DI RUNDT MEG. GLEDE MEG TIL Å HENGE MED DEG. BARE FYLLES AV DIN KJÆRLIGHET SÅ STERKT AT DET RENNER OVER.
Dagene har vært vonde, lange og til tider forferdelige.
Jeg er ikke den som går rundt å klager. Men jeg har kjent hvordan selvmedlidenheten har sneket seg innpå meg. Det oppleves som det kommer en tanke. For eksempel at det er urettferdig at andre kan jobbe og ikke jeg. Også kommer jeg inn i ett tankemønster der jeg tenker at jeg blir urettferdig behandlet og at jeg hadde fortjent noen gode dager nå.
Pararellt med det så leser jeg Jobs bok. Og jeg tenker med meg selv at jeg har det godt. Han ble ribbet for alt nesten. Selv hans egen kone gikk imot han. Og Gud tillot satan å prøve Job. For satan mente at så lenge Job var velsignet så var det ikke vanskelig for han å tro på Gud, men hvis satan fikk lov til å ødelegge noen av velsignelsene, så ville Job vende Gud ryggen.
Job gjorde ikke det. Men han sier at han kunne ønske han aldri var født. Da har du det ikke godt. Når du kan få deg til å tenke sånn.
Har du noen gang tenkt det? At du kunne ønske du hadde sluppet å bli født? Kanskje har du opplevd forferdelig mye vondt, og er redd for om du klarer å leve med alle disse sårene?
Jeg har selv erfart, uten å være stolt av det, at jeg lett kan se på meg selv som ett offer. Og derav selvmedlidenheten. Disse tingene er ikke bra for sinnet mitt.
Jeg har ett ønske om å heller tenke at Gud har kontroll. Han vet hvor mye jeg er i stand til å bære. Han vet at jeg er utrolig sliten. Han vet hvordan min framtid vil bli. Jesus lever gjennom meg. Derfor kommer det ikke bare an på det lille jeg orker, men han vil bære meg og verne meg mot det onde rundt meg.
Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg mange ganger har ønsket å få slippe å leve. Jeg syns ofte ikke hverdagen er verdt å leve for. Jeg er ikke tilfreds med sånn det er.
Men hvis jeg lytter til hjertet mitt, vet jeg at jeg kan utrette noe helt spesielt. Gud har gjort ett stort verk inni meg på veldig kort tid, og tenk hva han kan gjøre hvis jeg blir her mange år til?
Noe som jeg også har lyst å oppmuntre deg med er at alle må vi utrustes, ellers ville vi ikke passet inn i den planene han har for oss.
Jeg skal love deg jeg lengter etter frihet og glede. Jeg lengter etter å sove en god og lang natt uten vonde drømmer. Jeg lengter etter å ta en hard treningsøkt. Husker ikke sist det skjedde. Jeg lengter etter å sitte i en stol uten å plages av nakkestivhet. Jeg lengter etter å kjenne overskudd.
Men noe jeg virkelig lengter etter, ikke bare for egen del men for mennesker jeg kommer til å møte, JEG VIL LÆRE DEG Å KJENNE JESUS. KJENNE DITT HJERTE FOR DI RUNDT MEG. GLEDE MEG TIL Å HENGE MED DEG. BARE FYLLES AV DIN KJÆRLIGHET SÅ STERKT AT DET RENNER OVER.
fredag 7. september 2012
Aldri mer den samme!
Gjør mitt liv til en lovsang for deg Jesus.
Gjør mitt liv slik at din kjærlighet strømmer fritt til menneskene rundt meg.
Jesus, må du stadig vokse og jeg avta.
Må dine lengsler bli mine lengsler.
Må ditt hjertelag, bli mitt hjertelag.
Må jeg sette deg og andre først, slik du gjorde det.
Far, form mitt hjerte.
Skap ett hjerte som behager deg.
Skap ett hjerte som er formbart og fullt av kjærlighet.
Jesus, takk for ditt offer.
Takk for at på grunn av deg, kan jeg kalle meg Guds datter og din søster.
Takk for at på grunn av ditt offer kan jeg komme like inn til Faderen.
Takk for at den tiden jeg har her på jorda kan bety en stor forskjell.
Ikke fordi jeg er meg, men fordi den hellige ånd bor i meg.
Det forandrer alt.
Jeg er ikke lengre som alle andre. Jeg er ikke normal.
Jeg har tilgang til himmelens rikdommer.
Jeg kan være en kanal for Guds kjærlighet og godhet.
Jeg kan komme igjennom ALT fordi det ikke bare er opp til meg, men Guds hånd hjelper meg.
Jeg er så takknemlig for at jeg har holdt ut. Ikke fordi jeg har det fantastisk nå. Men det faktum at jeg i det hele tatt har holdt ut.
Det handler om frihet. Frihet til å virke for deg Gud, gjennom de tingene du legger på mitt hjerte. Frihet til å være viss på at når jeg ikke strekker til lengre, er din kraft nok i massevis.
Jeg tror at budskapet fra Golgata handler om at du og jeg er elsket.
Det handler om at akkurat DU er helt spesiell.
Jesus var villig til å bli forlatt av sin egen Far og gi sitt eget liv, for DEG.
Tør du å tro det? Tør du å ta det til deg eller åpne hjertet for det?
Jeg tror at min historie idag, hadde være en helt annen, hvis ikke jeg hadde kjent Jesus. Han har vært der, gjennom alt. Jeg har kjent ensomhet i massevis, men jeg vet at han hele tiden har vært der.
Jeg kan anbefale Jesus. Jeg kan anbefale å følge i hans fotspor. Livet har aldri vært så uforutsigbart som nå. Har ikke peiling på hva som ligger foran.
Det er spennende og skummelt.
En ting er hvertfall sikkert, jeg kommer aldri mer til å bli den samme!
Og jeg vil ikke bli det heller!
Gjør mitt liv slik at din kjærlighet strømmer fritt til menneskene rundt meg.
Jesus, må du stadig vokse og jeg avta.
Må dine lengsler bli mine lengsler.
Må ditt hjertelag, bli mitt hjertelag.
Må jeg sette deg og andre først, slik du gjorde det.
Far, form mitt hjerte.
Skap ett hjerte som behager deg.
Skap ett hjerte som er formbart og fullt av kjærlighet.
Jesus, takk for ditt offer.
Takk for at på grunn av deg, kan jeg kalle meg Guds datter og din søster.
Takk for at på grunn av ditt offer kan jeg komme like inn til Faderen.
Takk for at den tiden jeg har her på jorda kan bety en stor forskjell.
Ikke fordi jeg er meg, men fordi den hellige ånd bor i meg.
Det forandrer alt.
Jeg er ikke lengre som alle andre. Jeg er ikke normal.
Jeg har tilgang til himmelens rikdommer.
Jeg kan være en kanal for Guds kjærlighet og godhet.
Jeg kan komme igjennom ALT fordi det ikke bare er opp til meg, men Guds hånd hjelper meg.
Jeg er så takknemlig for at jeg har holdt ut. Ikke fordi jeg har det fantastisk nå. Men det faktum at jeg i det hele tatt har holdt ut.
Det handler om frihet. Frihet til å virke for deg Gud, gjennom de tingene du legger på mitt hjerte. Frihet til å være viss på at når jeg ikke strekker til lengre, er din kraft nok i massevis.
Jeg tror at budskapet fra Golgata handler om at du og jeg er elsket.
Det handler om at akkurat DU er helt spesiell.
Jesus var villig til å bli forlatt av sin egen Far og gi sitt eget liv, for DEG.
Tør du å tro det? Tør du å ta det til deg eller åpne hjertet for det?
Jeg tror at min historie idag, hadde være en helt annen, hvis ikke jeg hadde kjent Jesus. Han har vært der, gjennom alt. Jeg har kjent ensomhet i massevis, men jeg vet at han hele tiden har vært der.
Jeg kan anbefale Jesus. Jeg kan anbefale å følge i hans fotspor. Livet har aldri vært så uforutsigbart som nå. Har ikke peiling på hva som ligger foran.
Det er spennende og skummelt.
En ting er hvertfall sikkert, jeg kommer aldri mer til å bli den samme!
Og jeg vil ikke bli det heller!
mandag 20. august 2012
Drøm deg bort!!
Ja, hva skjer i mitt liv om dagen da?
Jeg vil dele noen tanker med dere.
Jeg går mye å tenker på at jeg opplever livet som meningsløst. Jeg vil så mye mer ut av livet mitt. Jeg vil sette dype spor etter meg. Ikke fordi jeg skal bli opphøyd, men fordi jeg tror Gud kan bruke meg. Jeg tror han vil at vi skal tro at vi kan utgjøre en forskjell. Men det er lett å tenke at når jeg er så frisk, eller så sterk, eller når jeg har kommet gjennom dette, da kan jeg begynne å leve for det jeg virkelig brenner for.
Jeg tror ikke det er sånn lengre. Jeg tror at den hellige ånd vil utfordre oss og drive fram sine planer i hjertene våre selv i det mørkeste mørke. Jeg tror den hellige ånd vil at vi skal gå.....og mens vi går....vil utrustning og styrke komme.
Det er Gud som skal ikle oss kraft, det er ved hans ånd vi kan utgjøre en forskjell.
Hvis du kunne skyve tilside alle grenser og lytte til hjertet ditt, hva drømmer du om?
Hva ønsker du at mennesker skal huske deg for?
Hva opplever du at du har oppnådd med dine prioriteringer til nå?
Noe jeg stadig tenker på siden jeg er i en vond tid av livet, er at jeg sløser så med tiden min, og prioriteringene mine. Hva med å bli litt mer målbevisst i fohold til hva jeg vil med livet mitt?
Det forundrer meg....hvor lett vi tenker at vi er udødelige og tar morgendagen og framtiden for gitt....
Jeg vet ikke om jeg får dagen i morgen. Jeg vet ikke om jeg skal bli gammel her på jorda.
Men jeg vet at den lille tiden Gud har tildelt meg her, den ønsker jeg å gi til han som best jeg kan. Jeg ønsker å lære han å kjenne. Lære han å kjenne på en sånn måte at alt annet blekner...At hans kjærlighet kan stråle gjennom meg...at hans godhet blir gitt meg så det renner over...
Jeg er en visjonær! Jeg tenker stort. Ikke fordi jeg har en doktorgrad eller har en sinnsyk iq. Men ganske enkelt fordi jeg er elsket, jeg er satt på himmelske steder med Jesus, samtidig som at jeg får være hans lys her i verden.
Kjære leser, jeg vil oppmuntre deg idag. Du har ett potensiale som er unikt for deg. Ikke tro at du er best når du er lik alle andre. Lytt til hjertet ditt og la drømmene få fritt spillerom. Gud har lovt at han vil være trofast med og tilveiebringe ressursene for å oppfylle dem.
Kanskje du lurer på hva man kan drømme om?
Ett svar: ALT! Er drømmen fra Gud er den uselvisk og vil komme til å leve etter din død.
Forslag er: Tjene penger nok til å kunne gi 50% til veldedige formål
Starte avveningsklinikk for rusavhengige
Ett ekteskap som skiller seg ut og der kjærligheten får strømme fritt
Få stor familie hvor alle elsker Jesus
Kjøpe en gård hvor man driver fritidsarbeid for barn/unge
Jeg vil dele noen tanker med dere.
Jeg går mye å tenker på at jeg opplever livet som meningsløst. Jeg vil så mye mer ut av livet mitt. Jeg vil sette dype spor etter meg. Ikke fordi jeg skal bli opphøyd, men fordi jeg tror Gud kan bruke meg. Jeg tror han vil at vi skal tro at vi kan utgjøre en forskjell. Men det er lett å tenke at når jeg er så frisk, eller så sterk, eller når jeg har kommet gjennom dette, da kan jeg begynne å leve for det jeg virkelig brenner for.
Jeg tror ikke det er sånn lengre. Jeg tror at den hellige ånd vil utfordre oss og drive fram sine planer i hjertene våre selv i det mørkeste mørke. Jeg tror den hellige ånd vil at vi skal gå.....og mens vi går....vil utrustning og styrke komme.
Det er Gud som skal ikle oss kraft, det er ved hans ånd vi kan utgjøre en forskjell.
Hvis du kunne skyve tilside alle grenser og lytte til hjertet ditt, hva drømmer du om?
Hva ønsker du at mennesker skal huske deg for?
Hva opplever du at du har oppnådd med dine prioriteringer til nå?
Noe jeg stadig tenker på siden jeg er i en vond tid av livet, er at jeg sløser så med tiden min, og prioriteringene mine. Hva med å bli litt mer målbevisst i fohold til hva jeg vil med livet mitt?
Det forundrer meg....hvor lett vi tenker at vi er udødelige og tar morgendagen og framtiden for gitt....
Jeg vet ikke om jeg får dagen i morgen. Jeg vet ikke om jeg skal bli gammel her på jorda.
Men jeg vet at den lille tiden Gud har tildelt meg her, den ønsker jeg å gi til han som best jeg kan. Jeg ønsker å lære han å kjenne. Lære han å kjenne på en sånn måte at alt annet blekner...At hans kjærlighet kan stråle gjennom meg...at hans godhet blir gitt meg så det renner over...
Jeg er en visjonær! Jeg tenker stort. Ikke fordi jeg har en doktorgrad eller har en sinnsyk iq. Men ganske enkelt fordi jeg er elsket, jeg er satt på himmelske steder med Jesus, samtidig som at jeg får være hans lys her i verden.
Kjære leser, jeg vil oppmuntre deg idag. Du har ett potensiale som er unikt for deg. Ikke tro at du er best når du er lik alle andre. Lytt til hjertet ditt og la drømmene få fritt spillerom. Gud har lovt at han vil være trofast med og tilveiebringe ressursene for å oppfylle dem.
Kanskje du lurer på hva man kan drømme om?
Ett svar: ALT! Er drømmen fra Gud er den uselvisk og vil komme til å leve etter din død.
Forslag er: Tjene penger nok til å kunne gi 50% til veldedige formål
Starte avveningsklinikk for rusavhengige
Ett ekteskap som skiller seg ut og der kjærligheten får strømme fritt
Få stor familie hvor alle elsker Jesus
Kjøpe en gård hvor man driver fritidsarbeid for barn/unge
fredag 3. august 2012
Jeg tror på deg!
Livet er merkelig....
Det passerer uansett hva du gjør med det...
Tiden kommer og den går like fort som den kom...
Hva gjør jeg med dagen idag? Hva gjør jeg med den dyrebare tiden jeg har fått tildelt?
Jeg er en drømmer. En visjonær prinsesse! Jeg tror på å drømme og ha tro på å få oppnå målene man har satt i livet sitt.
Jeg tror på deg. Jeg tror på den du er, akkurat sånn du er. Jeg tror at du har noe spesielt å gi til de rundt deg. Jeg tror ingen kan ta din plass. Vet du at dagen idag, og dagene som ligger foran(hvis de kommer) er dine muligheter for å utgjøre en forskjell for de rundt deg?
Det er så mange som trenger oss. Noen trenger at du tar en telefon, gir dem ett smil, sender en melding for å høre hvordan de har det....
Vet dere hva jeg har erfart i det siste?
At jeg rett og slett vil så mye og ønsker så mye for livet mitt at jeg står på stedet hvil. Jeg har rett og slett blitt ganske passiv.
Men jeg tror at det handler om å begynne å gjøre noe, kanskje noe trygt og nært, og deretter kan man strekke grensene og begynne å gå litt på vannet etterhvert.
Det er enklere å oppmuntre Anders med sjokolade(han elsker det) enn å ringe en jeg nesten aldri snakker med for å oppmuntre vedkommende.
Jeg kjenner Gud har utfordret meg i det siste. For ved den hellige ånd vil han legge ting og mennesker på mitt hjerte, og da trenger han min lydighet, og ikke bare en drøss med unnskyldninger(noe jeg er veldig flink på).
Vet du, han mente aldri at vi skulle gå hen å frelse verden eller helbrede syke med egen kraft. Men så er et den tilliten igjen da, tør vi stole på han? Tør vi stole på hans vilje og at han har rett?
Dagene mine er fortsatt vanskelige. Jeg velger livet. Men ikke basert på at jeg skal klare å kjempe denne kampen, men fordi hans nåde er meg nok.
Jeg er trygg i hans armer selvom det stormer.
Vil oppmuntre deg til å lytte til hjertet ditt når du leser dette, og oppmuntre en som betyr mye for deg. Gjør det gjerne oftere og oftere. Vær kreativ.
With love...
Det passerer uansett hva du gjør med det...
Tiden kommer og den går like fort som den kom...
Hva gjør jeg med dagen idag? Hva gjør jeg med den dyrebare tiden jeg har fått tildelt?
Jeg er en drømmer. En visjonær prinsesse! Jeg tror på å drømme og ha tro på å få oppnå målene man har satt i livet sitt.
Jeg tror på deg. Jeg tror på den du er, akkurat sånn du er. Jeg tror at du har noe spesielt å gi til de rundt deg. Jeg tror ingen kan ta din plass. Vet du at dagen idag, og dagene som ligger foran(hvis de kommer) er dine muligheter for å utgjøre en forskjell for de rundt deg?
Det er så mange som trenger oss. Noen trenger at du tar en telefon, gir dem ett smil, sender en melding for å høre hvordan de har det....
Vet dere hva jeg har erfart i det siste?
At jeg rett og slett vil så mye og ønsker så mye for livet mitt at jeg står på stedet hvil. Jeg har rett og slett blitt ganske passiv.
Men jeg tror at det handler om å begynne å gjøre noe, kanskje noe trygt og nært, og deretter kan man strekke grensene og begynne å gå litt på vannet etterhvert.
Det er enklere å oppmuntre Anders med sjokolade(han elsker det) enn å ringe en jeg nesten aldri snakker med for å oppmuntre vedkommende.
Jeg kjenner Gud har utfordret meg i det siste. For ved den hellige ånd vil han legge ting og mennesker på mitt hjerte, og da trenger han min lydighet, og ikke bare en drøss med unnskyldninger(noe jeg er veldig flink på).
Vet du, han mente aldri at vi skulle gå hen å frelse verden eller helbrede syke med egen kraft. Men så er et den tilliten igjen da, tør vi stole på han? Tør vi stole på hans vilje og at han har rett?
Dagene mine er fortsatt vanskelige. Jeg velger livet. Men ikke basert på at jeg skal klare å kjempe denne kampen, men fordi hans nåde er meg nok.
Jeg er trygg i hans armer selvom det stormer.
Vil oppmuntre deg til å lytte til hjertet ditt når du leser dette, og oppmuntre en som betyr mye for deg. Gjør det gjerne oftere og oftere. Vær kreativ.
With love...
søndag 22. juli 2012
Hjertet mitt blør for dere....
Far, jeg ber deg om å omfavne dem som idag sørger.
Jeg ber deg trøste dem som kjenner savnet så sterkt.
Gi håp og tro på en god framtid på tross av at livet aldri vil bli det samme uten dem som ikke er her lengre.
Jesus, framfor alt ber jeg deg om å vise deg for dem, som trøsteren og helbrederen. Selvom livet for alltid vil være forandret, kan du gi trøst som ingen av oss andre kan gi.
Gi de som står rundt visdom til hvordan de kan være der for dem som har det tyngst.
La alle fine ord om kjærlighet, faktisk være en realitet, og ikke bare fine ord.
Hjertet mitt blør...
Jeg heier på deg som har klart å komme igjennom dette året med sorgen som har ligget tungt over deg. Jeg ønsker at du skal få rom for og sørge og etterhvert, når du er klar, kunne leve med sårene, og la de være en styrke og påminnelse om hvor skjørt livet egentlig er.
(Til minne om all de fantastiske unge og gamle som ikke er her lenger(22,juli 2011)
Jeg ber deg trøste dem som kjenner savnet så sterkt.
Gi håp og tro på en god framtid på tross av at livet aldri vil bli det samme uten dem som ikke er her lengre.
Jesus, framfor alt ber jeg deg om å vise deg for dem, som trøsteren og helbrederen. Selvom livet for alltid vil være forandret, kan du gi trøst som ingen av oss andre kan gi.
Gi de som står rundt visdom til hvordan de kan være der for dem som har det tyngst.
La alle fine ord om kjærlighet, faktisk være en realitet, og ikke bare fine ord.
Hjertet mitt blør...
Jeg heier på deg som har klart å komme igjennom dette året med sorgen som har ligget tungt over deg. Jeg ønsker at du skal få rom for og sørge og etterhvert, når du er klar, kunne leve med sårene, og la de være en styrke og påminnelse om hvor skjørt livet egentlig er.
(Til minne om all de fantastiske unge og gamle som ikke er her lenger(22,juli 2011)
fredag 20. juli 2012
Det kan vel ikke være så vanskelig å la seg elske...vel??
Dette innlegget skriver jeg av flere grunner.
For det første fordi jeg ønsker mer åpenhet iblant oss som mennesker og spesielt blant kristne.
For det andre fordi jeg opplever at det ligger meg på hjertet.
For det tredje, fordi jeg tror at ønsker man mer åpenhet må man selv være den som skaper det.
Og sist men ikke minst, fordi jeg vil at du skal vite sannheten om meg og mitt liv.
Da Anders og jeg giftet oss i 2009, hadde vi allerede opplevd tunge dager og visste at det ville komme utfordringer, men hvis vi hadde visst hva vi skulle gå gjennom fra da til nå, vet jeg ikke om ekteskapet noengang hadde blitt ett faktum. Jeg hadde ihvertfall advart Anders på forhånd.
Forelskelsestida var vi på en rosa sky og alt var fryd og glede, nesten, og vi trodde virkelig vi var ment for hverandre.
Har lyst å legge til at jeg tror vi må ha større åpenhet rundt utfordringene i hverandres ekteskap, ellers går folk rundt å tror at det bare er de som har det vanskelig.
Min sykdom, min fortid og alt dette med at jeg tok imot Jesus og forandret meg ganske drastisk, har vært utfordrende for oss begge. Anders har måttet lære å elske en annerledes Iris enn hu han ble forelsket i, og det er ikke vanskelig å forstå at det har satt han på en stor prøve.
Jeg for min del har fått oppleve hvor ufullkommen og knust jeg egentlig er, og dette har satt sitt preg på mitt utgangspunkt for å takle utfordringer.
Jeg har til dags dato en stor lengsel etter å være den perfekte kone for Anders, en han virkelig kan være stolt av. Men tro meg, alt annet har vist seg å være tillfelle.
Noe av det som har vært tøffest for meg har vært å kunne la seg elske. Jeg har i flere år rakket ned på meg selv og min verdi, og lurt meg selv til å tro at jeg aldri holder mål. Derfor er det veldig vanskelig å ta imot kjærlighet bare fordi jeg er meg. Føler liksom jeg må fortjene det på ett vis.
Vi vet at vi har en tøff kamp foran oss, og jeg vil sikkert komme med oppdateringer underveis, men vil bare du skal vite at du ikke er alene hvis du opplever konflikt i din relasjon/ekteskap med den du elsker. Det er rart hvor enkelt vi tror det blir mange av oss....det er jo tross alt to helt forskjellige personer av ulikt kjønn som skal dele alle ting. Gode dager, vonde dager, trøtte dager, tap, glede, smerte...
Gud velsigne deg. Selvom det er fristende å fjerne flisen i vår ektefelles øye, så må vi huske bjelken i vårt eget øye.
For det første fordi jeg ønsker mer åpenhet iblant oss som mennesker og spesielt blant kristne.
For det andre fordi jeg opplever at det ligger meg på hjertet.
For det tredje, fordi jeg tror at ønsker man mer åpenhet må man selv være den som skaper det.
Og sist men ikke minst, fordi jeg vil at du skal vite sannheten om meg og mitt liv.
Da Anders og jeg giftet oss i 2009, hadde vi allerede opplevd tunge dager og visste at det ville komme utfordringer, men hvis vi hadde visst hva vi skulle gå gjennom fra da til nå, vet jeg ikke om ekteskapet noengang hadde blitt ett faktum. Jeg hadde ihvertfall advart Anders på forhånd.
Forelskelsestida var vi på en rosa sky og alt var fryd og glede, nesten, og vi trodde virkelig vi var ment for hverandre.
Har lyst å legge til at jeg tror vi må ha større åpenhet rundt utfordringene i hverandres ekteskap, ellers går folk rundt å tror at det bare er de som har det vanskelig.
Min sykdom, min fortid og alt dette med at jeg tok imot Jesus og forandret meg ganske drastisk, har vært utfordrende for oss begge. Anders har måttet lære å elske en annerledes Iris enn hu han ble forelsket i, og det er ikke vanskelig å forstå at det har satt han på en stor prøve.
Jeg for min del har fått oppleve hvor ufullkommen og knust jeg egentlig er, og dette har satt sitt preg på mitt utgangspunkt for å takle utfordringer.
Jeg har til dags dato en stor lengsel etter å være den perfekte kone for Anders, en han virkelig kan være stolt av. Men tro meg, alt annet har vist seg å være tillfelle.
Noe av det som har vært tøffest for meg har vært å kunne la seg elske. Jeg har i flere år rakket ned på meg selv og min verdi, og lurt meg selv til å tro at jeg aldri holder mål. Derfor er det veldig vanskelig å ta imot kjærlighet bare fordi jeg er meg. Føler liksom jeg må fortjene det på ett vis.
Vi vet at vi har en tøff kamp foran oss, og jeg vil sikkert komme med oppdateringer underveis, men vil bare du skal vite at du ikke er alene hvis du opplever konflikt i din relasjon/ekteskap med den du elsker. Det er rart hvor enkelt vi tror det blir mange av oss....det er jo tross alt to helt forskjellige personer av ulikt kjønn som skal dele alle ting. Gode dager, vonde dager, trøtte dager, tap, glede, smerte...
Gud velsigne deg. Selvom det er fristende å fjerne flisen i vår ektefelles øye, så må vi huske bjelken i vårt eget øye.
tirsdag 17. juli 2012
Hans nåde er nok!
Lenge siden jeg har skrevet nå....
Dagene er rare..jeg vet ikke hva som skjer i fremtiden, jeg vet ikke hva som skjer til høsten, Jeg vet ikke når jeg blir frisk, jeg vet ikke når jeg virkelig kan kjenne glede igjen...
Det er ganske kaotisk. Og kjenner spenninger og trøtthet i mengder.
Men en ting har slått meg i det siste. Og det har gitt meg håp. Ved Jesu nåde skal jeg komme igjennom dette. Ved hans nåde og hans nåde alene. Han er sterk nok til å klare det jeg strever med. Jeg ser på meg selv, og skjønner at jeg ikke kommer noen vei. jeg ser på han og plutselig ble alt mulig. Når jeg fokuserer på Jesus skapes det mer tro inni meg. Men jeg kjenner også sårheten og sårbarheten pga alt jeg har gjennomgått.
Jeg kjenner en større fred nå som jeg vet at jeg ikke skal fikse dette alene, men sammen med Jesus. Han vil være der uansett og hjelpe meg uansett situasjon.
Selvom jeg føler meg svak, er jeg egentlig sterk pga han.
Gud velsigne deg, og må sommeren dra deg nærmere han gjennom gode minner og herlig natur.
Dagene er rare..jeg vet ikke hva som skjer i fremtiden, jeg vet ikke hva som skjer til høsten, Jeg vet ikke når jeg blir frisk, jeg vet ikke når jeg virkelig kan kjenne glede igjen...
Det er ganske kaotisk. Og kjenner spenninger og trøtthet i mengder.
Men en ting har slått meg i det siste. Og det har gitt meg håp. Ved Jesu nåde skal jeg komme igjennom dette. Ved hans nåde og hans nåde alene. Han er sterk nok til å klare det jeg strever med. Jeg ser på meg selv, og skjønner at jeg ikke kommer noen vei. jeg ser på han og plutselig ble alt mulig. Når jeg fokuserer på Jesus skapes det mer tro inni meg. Men jeg kjenner også sårheten og sårbarheten pga alt jeg har gjennomgått.
Jeg kjenner en større fred nå som jeg vet at jeg ikke skal fikse dette alene, men sammen med Jesus. Han vil være der uansett og hjelpe meg uansett situasjon.
Selvom jeg føler meg svak, er jeg egentlig sterk pga han.
Gud velsigne deg, og må sommeren dra deg nærmere han gjennom gode minner og herlig natur.
mandag 9. juli 2012
lørdag 30. juni 2012
Håp
Håp er forventning om at noe er annerledes enn det som oppleves i smerten og krisen.
Håp er at noe eller noen tror noe annet enn det en selv erfarer.
Håp er at noe eller noen er der for meg, og kan møte meg i mitt innerste.
Håp er en opplevelse av tro og tillit til Gud og hjelpere når alt annet brister.
Håp er å flytte fokus.
Håp kan sprenge grenser vi står maktesløse overfor.
Håp kan åpne dører.
Håp kan bære når man føler man faller.
Håp kan gi mat til å gå videre, når man har mest lyst til å gi opp.
Dette sitatet er så vakkert og det fikk jeg av mamma. Hun er helt spesiell for meg og jeg tror aldri jeg kan få gjort nok for henne. Hun har hele tiden støttet meg og oppmuntret meg med sin godhet.
Ved siden av dette sitatet stod det: En mamma som har tro på at jenta si skal bli frisk.
Her om dagen stod det en nydelig rosa rose på kjøkkenbordet og Anders hadde skrevet en hilsen fra pappa. Det betydde så mye for meg. Da hadde pappa plukket den og sagt at Anders skulle gi den til meg.
Er utrolig takknemlig for en mamma og en pappa som har støttet meg pog hatt tro på meg gjennom denne lange vonde tiden. Dere er spesielle og dyrebare!!
Håp er at noe eller noen tror noe annet enn det en selv erfarer.
Håp er at noe eller noen er der for meg, og kan møte meg i mitt innerste.
Håp er en opplevelse av tro og tillit til Gud og hjelpere når alt annet brister.
Håp er å flytte fokus.
Håp kan sprenge grenser vi står maktesløse overfor.
Håp kan åpne dører.
Håp kan bære når man føler man faller.
Håp kan gi mat til å gå videre, når man har mest lyst til å gi opp.
Dette sitatet er så vakkert og det fikk jeg av mamma. Hun er helt spesiell for meg og jeg tror aldri jeg kan få gjort nok for henne. Hun har hele tiden støttet meg og oppmuntret meg med sin godhet.
Ved siden av dette sitatet stod det: En mamma som har tro på at jenta si skal bli frisk.
Her om dagen stod det en nydelig rosa rose på kjøkkenbordet og Anders hadde skrevet en hilsen fra pappa. Det betydde så mye for meg. Da hadde pappa plukket den og sagt at Anders skulle gi den til meg.
Er utrolig takknemlig for en mamma og en pappa som har støttet meg pog hatt tro på meg gjennom denne lange vonde tiden. Dere er spesielle og dyrebare!!
onsdag 20. juni 2012
3 års bryllupsdag med min kjære Anders
En spesiell dag idag. Vi har vært gift i 3 år og det har vært noen tøffe år.
Men jeg har lyst å takke Anders for den gode, trofaste og herlige gutten han er. Jeg er verdens heldigste jente. Takk for nydelige roser da jeg kom hjem idag!!
Takk til mamma som gjorde dagen veldig fin for meg med herlig tur til langesund, god samtale og shopping. Du er verdens beste mamma!
Her har det vært høy prinsessefaktor idag som dere skjønner og jeg stortrives.
Takk Jesus for din trofasthet og hjelp i den vanskelige tiden. Du vil føre oss igjennom og gjøre ekteskapet vårt sterkt og til din ære!
mandag 4. juni 2012
Hvorfor må jeg oppleve dette mørket?
Det er rart å oppleve mørket i en sånn intens grad som jeg gjør nå om dagen.
Det omslutter meg og kjennes som ett rep rundt halsen og ett tungt teppe som dekker meg.
Jeg vet at lyset finns. Jeg vet at Jesus sa han var verdens lys.
Allikevel oppleves lyset langt borte og egentlig ikke eksisterende. Jeg står egentlig fullstendig fast og er overgitt til hva Gud vil gjøre.
Jeg drømmer om en god framtid, men veien fra nå og fram til den framtiden er tåkete. Jeg klarer ikke se hvordan jeg skal komme meg dit. Hadde jeg bare fått en smugtitt....
Jeg skal være veldig ærlig. Ikke fordi jeg liker å fortelle om meg selv, men fordi jeg tror mennesker der ute trenger åpne ærlige og ekte hjerter som våger å være de de er.
Det er ikke bra å fremstå med en fin fasade ute blant folk, mens man på hjemmebane er knust og alt ligger i grus.
Jeg må innrømme at jeg godt kunne tenkt meg å fortelle om helbredelse og frihet og halleluja jeg elsker livet. Men det er en tid for alt. Jeg elsker Jesus. Jeg forstår ikke hva jeg går igjennom og hvorfor, men jeg vet at alt samvirker til det gode for dem som elsker han. For meg ble dette med helbredelse nesten ett slit til slutt. Jeg valgte å tenke, Gud, ha du din vei. være her for meg og led mine skritt. Jeg er din. Det Jesus gjorde på Golgata kors, det var for meg. Jeg skulle vært frisk, fri, gjenoppretta og glad, men jeg er ingen av delene. Allikevel har jeg ett håp om at en dag ser jeg tilbake på denne tiden, frisk, gjenoppretta, hel og full av takknemlighet og glede.
Jeg lever under ett enormt press som kjennes klamt og kvelende.
Hvordan klare å bære det? Utrolig nok sitter jeg her idag, og jeg har enda ikke gjort noe jeg angrer på for å lette på smerten. Ihvertfall ikke som før da jeg ville skadet meg selv eller sultet meg, fordi følelsene ble for vanskelige.
Idag må jeg tillate meg å kjenne smerten og presset når døden nærmest lokker meg, mens mennesker sier at jeg har noe å leve for. Følelsene er så vonde at jeg noen ganger bare har lyst å skrike. Rive meg i håret eller ett eller annet...Det hjelper faktisk litt å skrive.
Jeg vet ikke engang hva jeg skal holde ut til. Hva ligger foran? Er det fortsatt en lang tid med like tunge dager?
Hva vil du Gud? Hvorfor tillater du dette å skje? Er dette en del av din kjærlighet som jeg ikke enda har forstått?
Jeg ønsker ikke å gjøre noen deprimert med å skrive dette. Men dette er en del av mitt liv, en fase. Det er såvidt jeg klarer dette, men jeg klarer det.
Hvorfor?
Ett svar: Jesus!
Han er hos meg, selvom han føles fjern. Han sender oppmuntring til meg gjennom andre mennesker. Hans hånd er ikke for kort til å frelse.
Og jeg tenker ofte på Josef, tror ikke han var så høy i hatten heller når han satt i fengselet i Egypt i lang tid, men han ble satt over mange folk til slutt, fordi Gud var med han og hadde en spesiell plan for han.
Det samme gjelder meg, uansett omstendigheter. Det samme gjelder deg. Ser det mørkt ut, er han der og du er fortsatt velkommen opp i armkroken hans. Kan høre han hvisker deg i øret: Alt kommer til å ordne seg. Bare la meg arbeide nå. La meg rydde vei for deg og hvil.
Du er høyt elsket! Jesus elsker deg!
Det omslutter meg og kjennes som ett rep rundt halsen og ett tungt teppe som dekker meg.
Jeg vet at lyset finns. Jeg vet at Jesus sa han var verdens lys.
Allikevel oppleves lyset langt borte og egentlig ikke eksisterende. Jeg står egentlig fullstendig fast og er overgitt til hva Gud vil gjøre.
Jeg drømmer om en god framtid, men veien fra nå og fram til den framtiden er tåkete. Jeg klarer ikke se hvordan jeg skal komme meg dit. Hadde jeg bare fått en smugtitt....
Jeg skal være veldig ærlig. Ikke fordi jeg liker å fortelle om meg selv, men fordi jeg tror mennesker der ute trenger åpne ærlige og ekte hjerter som våger å være de de er.
Det er ikke bra å fremstå med en fin fasade ute blant folk, mens man på hjemmebane er knust og alt ligger i grus.
Jeg må innrømme at jeg godt kunne tenkt meg å fortelle om helbredelse og frihet og halleluja jeg elsker livet. Men det er en tid for alt. Jeg elsker Jesus. Jeg forstår ikke hva jeg går igjennom og hvorfor, men jeg vet at alt samvirker til det gode for dem som elsker han. For meg ble dette med helbredelse nesten ett slit til slutt. Jeg valgte å tenke, Gud, ha du din vei. være her for meg og led mine skritt. Jeg er din. Det Jesus gjorde på Golgata kors, det var for meg. Jeg skulle vært frisk, fri, gjenoppretta og glad, men jeg er ingen av delene. Allikevel har jeg ett håp om at en dag ser jeg tilbake på denne tiden, frisk, gjenoppretta, hel og full av takknemlighet og glede.
Jeg lever under ett enormt press som kjennes klamt og kvelende.
Hvordan klare å bære det? Utrolig nok sitter jeg her idag, og jeg har enda ikke gjort noe jeg angrer på for å lette på smerten. Ihvertfall ikke som før da jeg ville skadet meg selv eller sultet meg, fordi følelsene ble for vanskelige.
Idag må jeg tillate meg å kjenne smerten og presset når døden nærmest lokker meg, mens mennesker sier at jeg har noe å leve for. Følelsene er så vonde at jeg noen ganger bare har lyst å skrike. Rive meg i håret eller ett eller annet...Det hjelper faktisk litt å skrive.
Jeg vet ikke engang hva jeg skal holde ut til. Hva ligger foran? Er det fortsatt en lang tid med like tunge dager?
Hva vil du Gud? Hvorfor tillater du dette å skje? Er dette en del av din kjærlighet som jeg ikke enda har forstått?
Jeg ønsker ikke å gjøre noen deprimert med å skrive dette. Men dette er en del av mitt liv, en fase. Det er såvidt jeg klarer dette, men jeg klarer det.
Hvorfor?
Ett svar: Jesus!
Han er hos meg, selvom han føles fjern. Han sender oppmuntring til meg gjennom andre mennesker. Hans hånd er ikke for kort til å frelse.
Og jeg tenker ofte på Josef, tror ikke han var så høy i hatten heller når han satt i fengselet i Egypt i lang tid, men han ble satt over mange folk til slutt, fordi Gud var med han og hadde en spesiell plan for han.
Det samme gjelder meg, uansett omstendigheter. Det samme gjelder deg. Ser det mørkt ut, er han der og du er fortsatt velkommen opp i armkroken hans. Kan høre han hvisker deg i øret: Alt kommer til å ordne seg. Bare la meg arbeide nå. La meg rydde vei for deg og hvil.
Du er høyt elsket! Jesus elsker deg!
lørdag 2. juni 2012
Skyggesiden ved livet
Det er en tid for alt.
Den siste tiden har jeg ikke ønsket å skrive fordi jeg ikke har ønsket å dele den mørke siden av livet mitt. Jeg har tenkt at det blir liksom for mye. Jeg kan ikke si det. Hva vil folk tro?
Men så var jeg på behandling igår og fikk endel nye tanker. Og jeg forstod med meg selv at jeg skal også dele dette kapittelet av livet mitt. For det er en del av livet mitt selvom jeg tror på Jesus og er frelst.
Ja, jeg kunne godt ønske jeg kunne fortelle om grønne enger og gledestårer, men det jeg nå skal fortelle deg er noe ganske annet. Og jeg ønsker å være en røst for de som også opplever en Gud som oppleves fjern, skjult, taus, nesten ond...ja, di som skjønner at enkelte ting forstår man bare ikke hensikten med.
Dagene de siste ukene har opplevdes som ett mareritt. Det er vanskelig å beskrive hva jeg har opplevd og vil ikke dele alle detaljer for det er jeg ikke klar for. Men sånn jeg opplever det så kjennes det som alle omstendigheter og alt som er vanskelig og vondt i livet mitt nå, kveler meg. Jeg mestrer det ikke og opplever det som det er for mye å bære. Det er indre sår, fysisk smerte og ett hjerte som bærer preg av at det trenger en skikkelig overhaling. Ett knust hjerte som av og til kjennes som ikke kan leges. Jeg har kjent hvordan løgn fra satan har herjet og holdt meg nede. Løgnene har nærmest blitt en sannhet.
Løgnen som er så destruktiv. Jeg hadde ikke trodd jeg kunne falle så dypt.
Jeg har nærmest fått meg selv til å tro at jeg ikke er noe verdt, at folk klarer seg fint uten meg, at jeg mest er i veien fordi jeg er syk og ikke har altfor mange ressurser i samfunnets øyne...
De tankene har blitt en sannhet for meg. Og det er sprøtt.
Fordi jeg vet at en annen sannhet er at jeg er utvalgt. Jeg er en prinsesse, og har tilgang til kongeriket til den allmektige Gud.
Jeg er unik, og Gud har en spesiell plan bare for meg. Jeg er like dyrebar som alle andre.
Så jeg har blitt dratt og kastet mellom disse to utgangspunkta. Og valget har til slutt blitt...
Orker jeg å leve mer i denne krigen eller skal jeg bare gi opp?
Jeg har opplevd å leve i en sånn intens spenning, at noen dager har jeg ønsket at alt bare var slutt. Men jeg ønsket ikke å dø. Jeg orket bare ikke å leve. Også har jeg trodd at hvis bare Gud hadde fjernet noe av det jeg bar på, så ville alt bli bra.
På behandling igår så sa denne terapauten til meg at han opplevde det som at jeg ventet på at bare det eller det skjedde(ble helbredet) så kunne jeg begynne å leve igjen. Da startet livet og jeg kunne begynne å leve ut det jeg drømmer om osv.
og det gjorde noe med meg.
For livet er nå....livet er her og nå.
Dette er en vond fase av livet, men det er en del av livet.
Og det er når man er i konflikt eller krig innvendig at man virkelig vokser.
Alle vet at det er enkeltå leve når alt er bra og man er lykkelig. Men man vokser dessverre ikke så mye da. Det tror i alle fall jeg, fordi man aldri kommer dypt nok i hverdagen sin. Man lever kall det en mer overfladisk hverdag og vekstvilkårene blir heller ikke så bra. Men dette er mine tanker.
jeg tror at det er viktig å ha ups and downs i livet og at alt til sammen skaper livet og gjør det rikt.
For min del trengte jeg å høre at nå er livet mitt. Det starter ikke når alt er bra. Jeg kan leve nå.
Også blir spørsmålet da..hva skal jeg begynne med? Hva drømmer jeg/du om? Hva ønsker vi å gjøre ut av den tiden vi har her?
Jeg tror på å gi rom for å tåle at mennesker også har mørke perioder i livet sitt. Gud kan bruke det til noe godt, fordi han har en tendens til å skape noe selv på de mørkeste plassene.
Jeg vet at jeg har snakket om ting som er ganske heftige og for mange kanskje ubehagelige, men hvis noen har reaksjoner så kan dere eventuelt sende mail: jesuslever7@hotmail.com
Ett vers til slutt, om du opplever noe av det jeg opplever idag:
Alt makter jeg i han som gjør meg sterk!
et er han som har kraften, ikke vi!
Den siste tiden har jeg ikke ønsket å skrive fordi jeg ikke har ønsket å dele den mørke siden av livet mitt. Jeg har tenkt at det blir liksom for mye. Jeg kan ikke si det. Hva vil folk tro?
Men så var jeg på behandling igår og fikk endel nye tanker. Og jeg forstod med meg selv at jeg skal også dele dette kapittelet av livet mitt. For det er en del av livet mitt selvom jeg tror på Jesus og er frelst.
Ja, jeg kunne godt ønske jeg kunne fortelle om grønne enger og gledestårer, men det jeg nå skal fortelle deg er noe ganske annet. Og jeg ønsker å være en røst for de som også opplever en Gud som oppleves fjern, skjult, taus, nesten ond...ja, di som skjønner at enkelte ting forstår man bare ikke hensikten med.
Dagene de siste ukene har opplevdes som ett mareritt. Det er vanskelig å beskrive hva jeg har opplevd og vil ikke dele alle detaljer for det er jeg ikke klar for. Men sånn jeg opplever det så kjennes det som alle omstendigheter og alt som er vanskelig og vondt i livet mitt nå, kveler meg. Jeg mestrer det ikke og opplever det som det er for mye å bære. Det er indre sår, fysisk smerte og ett hjerte som bærer preg av at det trenger en skikkelig overhaling. Ett knust hjerte som av og til kjennes som ikke kan leges. Jeg har kjent hvordan løgn fra satan har herjet og holdt meg nede. Løgnene har nærmest blitt en sannhet.
Løgnen som er så destruktiv. Jeg hadde ikke trodd jeg kunne falle så dypt.
Jeg har nærmest fått meg selv til å tro at jeg ikke er noe verdt, at folk klarer seg fint uten meg, at jeg mest er i veien fordi jeg er syk og ikke har altfor mange ressurser i samfunnets øyne...
De tankene har blitt en sannhet for meg. Og det er sprøtt.
Fordi jeg vet at en annen sannhet er at jeg er utvalgt. Jeg er en prinsesse, og har tilgang til kongeriket til den allmektige Gud.
Jeg er unik, og Gud har en spesiell plan bare for meg. Jeg er like dyrebar som alle andre.
Så jeg har blitt dratt og kastet mellom disse to utgangspunkta. Og valget har til slutt blitt...
Orker jeg å leve mer i denne krigen eller skal jeg bare gi opp?
Jeg har opplevd å leve i en sånn intens spenning, at noen dager har jeg ønsket at alt bare var slutt. Men jeg ønsket ikke å dø. Jeg orket bare ikke å leve. Også har jeg trodd at hvis bare Gud hadde fjernet noe av det jeg bar på, så ville alt bli bra.
På behandling igår så sa denne terapauten til meg at han opplevde det som at jeg ventet på at bare det eller det skjedde(ble helbredet) så kunne jeg begynne å leve igjen. Da startet livet og jeg kunne begynne å leve ut det jeg drømmer om osv.
og det gjorde noe med meg.
For livet er nå....livet er her og nå.
Dette er en vond fase av livet, men det er en del av livet.
Og det er når man er i konflikt eller krig innvendig at man virkelig vokser.
Alle vet at det er enkeltå leve når alt er bra og man er lykkelig. Men man vokser dessverre ikke så mye da. Det tror i alle fall jeg, fordi man aldri kommer dypt nok i hverdagen sin. Man lever kall det en mer overfladisk hverdag og vekstvilkårene blir heller ikke så bra. Men dette er mine tanker.
jeg tror at det er viktig å ha ups and downs i livet og at alt til sammen skaper livet og gjør det rikt.
For min del trengte jeg å høre at nå er livet mitt. Det starter ikke når alt er bra. Jeg kan leve nå.
Også blir spørsmålet da..hva skal jeg begynne med? Hva drømmer jeg/du om? Hva ønsker vi å gjøre ut av den tiden vi har her?
Jeg tror på å gi rom for å tåle at mennesker også har mørke perioder i livet sitt. Gud kan bruke det til noe godt, fordi han har en tendens til å skape noe selv på de mørkeste plassene.
Jeg vet at jeg har snakket om ting som er ganske heftige og for mange kanskje ubehagelige, men hvis noen har reaksjoner så kan dere eventuelt sende mail: jesuslever7@hotmail.com
Ett vers til slutt, om du opplever noe av det jeg opplever idag:
Alt makter jeg i han som gjør meg sterk!
et er han som har kraften, ikke vi!
torsdag 24. mai 2012
Det finnes en som elsker deg...
Det finnes en som elsker deg...
En som etterjager deg og lengter etter deg....
En som kjenner ensomhet som bare du kan fylle...
En som vil gjøre livet ditt verdt å leve igjen...
En som vil få deg til å se hvem du virkelig er...
En som gav sin eneste sønn for deg og for å kunne få kontakt med deg...
En som har skapt ett rom i din sjel som bare han kan fylle...
Hvem er det?
Gud, pappaen over alle pappaer.
Pappa som elsker uansett hva.
Pappa som ikke fordømmer, men sier kom til meg så skal vi sammen ordne opp i dette.
Pappa som vil ta hånd om alt du trenger.
Pappa som vil ha deg på fanget og klemme deg inntill seg.
Pappa som elsker når du tar kontakt og alltid har tid for deg.
Pappa som alltid er trofast og holder sitt ord.
Pappa som er allmektig, suveren og fullt og helt konge.
Pappa som er skaperen av ALT!
Men hvordan får jeg kontakt med han da?
Jesus heter han som gjorde det mulig å få en sånn pappa.
Jesus er Guds sønn.
Jesus døde og bar all synd, sykdom, smerte og forbannelse på seg og seiret over døden selv.
Jesus sa: det er fullbrakt.
Jesus stod opp fra graven og selv døden måtte slippe han.
Jesus er navnet som bryter lenker, bånd og dødens makt.
Jesus elsker deg.
Jesus døde og oppstod for deg.
Jesus er veien til himmelen.
Alt du trenger å gjøre er å bekjenne med din munn at du tror på Jesus og tro det i ditt hjerte. Det er det eneste som skal til for å bli frelst.
Du vil aldri mer bli den samme.
Den hellige ånd vil flytte inn og lede deg videre på veien til himmelen.
Livet med Gud er ikke problemfritt, men Gud er større enn alt og det finnes intet mørke som ikke hans lys kan skjære igjennom.
torsdag 26. april 2012
Rettsak 2
Har kjent behov for å lage en oppfølger til forrige innlegg.
Har liksom ikke fått helt fred også spør jeg meg selv, har jeg skrevet noe galt?
Og jeg mener egentlig hvert eneste ord. Jeg tror virkelig at skulle vi møtt 22 juli med kjærlighet skulle vi også møtt Anders Behring Breivik med kjærlighet. Jeg tror også at Gud ikke sier at den ene synden er verre enn den andre selvom konsekvensene er større.
I Bibelen står det at vi skal elske de som gjør oss vondt.
Men når alt dette er sagt så er det sikkert mange som tenker at jeg er innhabil siden jeg ikke er direkte rammet. Og det stemmer nok. Det er lett å snakke om tilgivelse når det ikke rammer meg i sterk grad. Jeg tror det for enkelte kan oppleves umulig å tilgi, særlig de som sitter igjen med store handikap. De som har mistet noen og, kjenner sikkert at det å tilgi er fullstendig umulig.
Men så vet vi også det at det er først når tilgivelsen kan erstatte bitterhet og utilgivelse at legedommen for sår og savn virkelig kan få virke. Så jeg skriver alt dette i kjærlighet.
Jeg føler virkelig med de som har opplevd å miste noen eller miste tryggheten de hadde før. Det er urettferdig, men en dag skal uansett Gud dømme, og han dømmer rettferdig. Det er ikke vår jobb.
Jeg tror at for mange vil det være nødvendig å oppleve Gud for å kunne tilgi noe sånt. For jeg tror ikke vi finner den type kjærlighet andre steder enn hos Gud.
PS. Klarer ikke å lage mellomrom eller avsnitt. Må forske litt skjønner jeg. Litt slitsomt å lese sånn det er nå.
Rettsak
Jeg skal skrive noe nå som jeg har vært veldig i tvil om jeg bør legge ut.
Men jeg klarer ikke å la vær.
Jeg har sett endel på rettsaken i forhold til 22juli og Anders Behring Breivik.
Jeg har nesten ventet på at jeg skal kjenne hatet. Men det har jeg ikke. Før ville det meldt seg ganske kjapt(før Jesus fikk flytte inn)
Men når jeg sitter å ser på så ser jeg på den tiltalte og jeg kjenner omsorg for han. Jeg syns han ser sliten ut og vi vet alle at det vi ser er ett skall. Han er ett menneske som alle oss andre, men for han gikk det veldig galt. Det kunne like gjerne vært meg.
Jeg får vondt av han.
Jeg tror ikke Jesus hvis han traff han hadde tenkt at han fortjener ikke annet enn dødsstraff eller livsstid.
Jeg tror Jesus hadde satt sine kjærlige øyne inn i han og lyset fra hans øyne ville smeltet hjerte hans og angeren over det han hadde forårsaket ville kommet fram. Men på tross av alt han har forårsaket, ville Jesus sagt at han kunne bare ta imot og tro på han og alt han hadde gjort ville være glemt. Ingen flere menneskeliv på samvittigheten. For Jesus betalte prisen for det han og alle andre hadde gjort på korset for 2000 år siden.
Det er tilgivelse det.
Ingenting kan bringe tilbake de tapte livene eller tryggheten i landet vårt. For terroren rammet og den har satt spor. Dype spor.
Jeg tror på en god Gud. Jeg tror at for han er det like galt å ta 77 liv som å baktale eller si en hvit løgn. La oss ikke glemme det. Som en Jesu etterfølger kan jeg ikke la hatet overmanne meg selvom jeg gjerne skulle gjort det.
Jeg har til slutt lyst å si at jeg vet at Jesus kan trøste og hjelpe dem som har mistet noen i dette og han kan til og med gi nåde til å tilgi. Kanskje han er den eneste som kan gi denne nåden...for det er ikke lett å tilgi.
(Jeg har bare lyst å understreke at jeg ikke ønsker å dømme noen hvis det er sånn det oppfattes. Målet mitt er å lufte tanker. Om det er hevn vet jeg ikke. Det er det bare Gud som vet. Men noen ganger kan det virke sånn. Jeg er veldig ydmyk ifht dette innlegget fordi jeg ikke får helt fred, men jeg tror jeg lar det ligge.)
onsdag 18. april 2012
Egentlig ikke lyst å skrive
Men jeg kjente at jeg skulle det.
For ekthet har blitt en av mine hjertesaker. At man er ekte og ærlig med seg selv og andre.
Jeg laget denne bloggen for å kunne dele om hva Gud gjør i mitt liv, og derfor er det kanskje ikke like enkelt å skrive om hva som skjer nå om dagen.
Men jeg velger å gjøre det for jeg tror at Gud har en hensikt. Mitt liv er i hans hender og han skal få ha sin vei med meg. Det er mitt ønske i hvertfall.
Dagene er nærmest uholdbare nå...jeg syns det er utrolig at jeg klarer å fortsette.
Smerter og spenninger er intense og tar kraften ut av meg.
og innvendig er det sterk kuling.
Jeg kjenner kampen om hjertet mitt, kampen om framtida mi, kampen om livet mitt...
Det er ett sånt press og trykk at alt jeg orker er å lengte i hjertet mitt etter Guds redning...jeg orker ikke annet enn å gripe det lille håpet som er...
Fortvilelse, motløshet, håpløshet trenger seg på og fristelsen er stor etter å bare gi etter for det. For lyset og håpet er vanskelig å se og ikke minst kjenne...
Men jeg har lært satan å kjenne...jeg vet at han kom for å stjele(liv, glede, håp, helse), myrde(drepe visjon, drepe livslyst, drepe liv) og ødelegge(kropper, hverdager, ekteskap, brennende hjerter)
Og han lyver. Han lyver så det renner av han. Han hvisker løgner inn i ørene mine og han har gjort det så lenge at jeg orker nesten ikke å møte dem med sannheten.
Men da tror jeg at Jesus er der. Han er der i sin store nåde. Kanskje han hvisker ett ord til trøst direkte eller gjennom ett annet menneske? Kanskje han bare sier at jeg kan få holde hånden hans, med naglemerkene? Kanskje han sier at dette er en tid hvor jeg må legge ned alt strev og hvile i hans armer mens han rydder vei?
Jeg har ikke noen gode svar på hvordan jeg skal komme meg gjennom di neste dagene. Lengselen etter å slippe å ha det vondt er stor. Jeg er sliten og skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Men jeg velger å stole på at han som er min Herre, han som er min Mester, han som seiret over alt ondt- han vil gripe inn og la meg få oppleve de gode dagene igjen.
Hadde det ikke vært for håpet om hans inngripen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært idag...Jeg er så takknemlig for at du finns og at du elsker meg Jesus. Takk for alt du har gjort for meg.
For ekthet har blitt en av mine hjertesaker. At man er ekte og ærlig med seg selv og andre.
Jeg laget denne bloggen for å kunne dele om hva Gud gjør i mitt liv, og derfor er det kanskje ikke like enkelt å skrive om hva som skjer nå om dagen.
Men jeg velger å gjøre det for jeg tror at Gud har en hensikt. Mitt liv er i hans hender og han skal få ha sin vei med meg. Det er mitt ønske i hvertfall.
Dagene er nærmest uholdbare nå...jeg syns det er utrolig at jeg klarer å fortsette.
Smerter og spenninger er intense og tar kraften ut av meg.
og innvendig er det sterk kuling.
Jeg kjenner kampen om hjertet mitt, kampen om framtida mi, kampen om livet mitt...
Det er ett sånt press og trykk at alt jeg orker er å lengte i hjertet mitt etter Guds redning...jeg orker ikke annet enn å gripe det lille håpet som er...
Fortvilelse, motløshet, håpløshet trenger seg på og fristelsen er stor etter å bare gi etter for det. For lyset og håpet er vanskelig å se og ikke minst kjenne...
Men jeg har lært satan å kjenne...jeg vet at han kom for å stjele(liv, glede, håp, helse), myrde(drepe visjon, drepe livslyst, drepe liv) og ødelegge(kropper, hverdager, ekteskap, brennende hjerter)
Og han lyver. Han lyver så det renner av han. Han hvisker løgner inn i ørene mine og han har gjort det så lenge at jeg orker nesten ikke å møte dem med sannheten.
Men da tror jeg at Jesus er der. Han er der i sin store nåde. Kanskje han hvisker ett ord til trøst direkte eller gjennom ett annet menneske? Kanskje han bare sier at jeg kan få holde hånden hans, med naglemerkene? Kanskje han sier at dette er en tid hvor jeg må legge ned alt strev og hvile i hans armer mens han rydder vei?
Jeg har ikke noen gode svar på hvordan jeg skal komme meg gjennom di neste dagene. Lengselen etter å slippe å ha det vondt er stor. Jeg er sliten og skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Men jeg velger å stole på at han som er min Herre, han som er min Mester, han som seiret over alt ondt- han vil gripe inn og la meg få oppleve de gode dagene igjen.
Hadde det ikke vært for håpet om hans inngripen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært idag...Jeg er så takknemlig for at du finns og at du elsker meg Jesus. Takk for alt du har gjort for meg.
søndag 15. april 2012
Skrevet om spisevegring
Ville dele dette som jeg brukte på bacheloroppgaven min om anoreksi.
Beskriver utrolig godt hva som skjer og hvordan det oppleves å ha spisevegring.
Livstruende spisevegring er et usedvanlig potent symptom. Usynlig starter det sin ferd gjennom landskapet, tar tak i et ungt liv og trekker det sakte med seg på en av vår kulturs mest verdsatte bølger, opp på de lykkelige topper med slankest kropp, men også ned i de svarteste dyp hvor ingen kjærlighet kan nå.
(Hjerman og Gjerde, 1995)
Men idag tror jeg at der ingen kjærlighet kan nå, kan alltid Jesus nå inn og lyse med sitt lys. Han skal ha all ære for at jeg kom meg gjennom den vanskelige tiden hvor alt dreide seg om å bli tynnest mulig.
Beskriver utrolig godt hva som skjer og hvordan det oppleves å ha spisevegring.
Livstruende spisevegring er et usedvanlig potent symptom. Usynlig starter det sin ferd gjennom landskapet, tar tak i et ungt liv og trekker det sakte med seg på en av vår kulturs mest verdsatte bølger, opp på de lykkelige topper med slankest kropp, men også ned i de svarteste dyp hvor ingen kjærlighet kan nå.
(Hjerman og Gjerde, 1995)
Men idag tror jeg at der ingen kjærlighet kan nå, kan alltid Jesus nå inn og lyse med sitt lys. Han skal ha all ære for at jeg kom meg gjennom den vanskelige tiden hvor alt dreide seg om å bli tynnest mulig.
torsdag 12. april 2012
fredag 6. april 2012
Crucified to set me free, now I live to bring him praise!
Den setningen ble spesiell for meg istad. Har vært en rar langfredag med svært lite krefter. Og jeg lengter etter å forstå mer av hva Jesus faktisk gjorde for meg da han døde, og oppstod.
Han ble korsfestet for å sette meg fri. Nå kan jeg leve for å ære han for det han har gjort for meg. wow...
En annen ting som ble sterk for meg var dette med at pga Jesu blod, har vi nå frimodighet til å gå innfor Guds trone akkurat når vi vil. Jeg kan ke skjønne at jeg ikke benytter meg av det oftere. Tenk at før var vegen stengt mellom Gud og mennesker. Det var ikke mulig for meg om jeg da hadde villet, å få kontakt med Gud. Men idag når forhenget er revnet, veien til det aller helligste er vid åpen, så bruker jeg det ikke mer.
Jeg tror at ved å bruke mer tid i tronrommet, innfor Herrens ansikt, i Guds nærvær, sammen med Jesus, vil jeg bli forvandlet. Jeg tror Gud har skapt oss avhengige av den nærkontakten. Av å høre Guds stemme, av å kjenne hans hjerteslag og av at han blir virkelig og en del av hverdagslivet.
Jesu død er liv for oss. Jesus seiret over døden og dødsrikets porter. Han utslettet skyldbrevet mot oss som var skrevet med bud, da han naglet det til Golgata kors. Jesus betyr hele forskjellen. At Gud valgte å ofre han i vårt sted burde være så dyrebart for oss.
Det som betyr noe er om du elsker Jesus og setter han først og øverst. Jesus vil hjelpe deg, og alltid være nok for deg. Han vil gi deg alt du trenger til. Håp, mot, frihet, legedom, helse, glede, gjenopprettelse og liv i overflod. Vend blikket opp og ikke rundt deg. Se på han som sa det er fullbrakt. Prisen er betalt. Lev nå i min frihet. Gå ut av fengselet for jeg har åpnet døren. Lenkene er brutt. Spring, le og gled deg, for Jesus døde nettopp for deg. Han elsker deg! Har du ikke prøvd han, så gi han en sjanse. Du vil aldri mer bli den samme. Det eneste du trenger gjøre er å bekjenne med din munn og tro i ditt hjerte at Jesus døde og oppstod for deg. Han vil gjøre deg til en vinner. Til en overvinner og han gir VIRKELIG MENING i livet!
Han ble korsfestet for å sette meg fri. Nå kan jeg leve for å ære han for det han har gjort for meg. wow...
En annen ting som ble sterk for meg var dette med at pga Jesu blod, har vi nå frimodighet til å gå innfor Guds trone akkurat når vi vil. Jeg kan ke skjønne at jeg ikke benytter meg av det oftere. Tenk at før var vegen stengt mellom Gud og mennesker. Det var ikke mulig for meg om jeg da hadde villet, å få kontakt med Gud. Men idag når forhenget er revnet, veien til det aller helligste er vid åpen, så bruker jeg det ikke mer.
Jeg tror at ved å bruke mer tid i tronrommet, innfor Herrens ansikt, i Guds nærvær, sammen med Jesus, vil jeg bli forvandlet. Jeg tror Gud har skapt oss avhengige av den nærkontakten. Av å høre Guds stemme, av å kjenne hans hjerteslag og av at han blir virkelig og en del av hverdagslivet.
Jesu død er liv for oss. Jesus seiret over døden og dødsrikets porter. Han utslettet skyldbrevet mot oss som var skrevet med bud, da han naglet det til Golgata kors. Jesus betyr hele forskjellen. At Gud valgte å ofre han i vårt sted burde være så dyrebart for oss.
Det som betyr noe er om du elsker Jesus og setter han først og øverst. Jesus vil hjelpe deg, og alltid være nok for deg. Han vil gi deg alt du trenger til. Håp, mot, frihet, legedom, helse, glede, gjenopprettelse og liv i overflod. Vend blikket opp og ikke rundt deg. Se på han som sa det er fullbrakt. Prisen er betalt. Lev nå i min frihet. Gå ut av fengselet for jeg har åpnet døren. Lenkene er brutt. Spring, le og gled deg, for Jesus døde nettopp for deg. Han elsker deg! Har du ikke prøvd han, så gi han en sjanse. Du vil aldri mer bli den samme. Det eneste du trenger gjøre er å bekjenne med din munn og tro i ditt hjerte at Jesus døde og oppstod for deg. Han vil gjøre deg til en vinner. Til en overvinner og han gir VIRKELIG MENING i livet!
onsdag 28. mars 2012
Evig takknemlig
Evig takknemlig for din godhet imot meg
Evig takknemlig, jeg har fått ett helt nytt liv
Evig takknemlig, for din nåde som er trofast
og du slipper aldri taket i meg Gud
Jeg er takknemlig.
Jesus, du er aller best, du er aller sterkest og ingen kan sammenlignes med deg!
Hadde vi virkelig skjønt hvem du er og hva du har gjort for oss, da tror jeg vi for alltid hadde blitt forandret.
Takk for din godhet, nærhet og at du vil være min venn og bror.
Jeg er takknemlig for at du kan bruke meg som jeg er, at du liker å være med meg uansett hvilken tilstand jeg er i.
Jesus, jeg er så takknemlig for blodet, for blodet som renset meg fra all synd, blodet som helbredet meg fra enhver sykdom eller plage, blodet som brøt enhver forbannelse som hvilte over meg, og ikke minst for blodet som åpnet veien inn til himmelriket og en evighet hos deg Jesus.
Halleluja, takk for at du var villig til å gå like inn i døden for min skyld. Takk for at du var villig til å bli forlatt av din egen far. Selv du som var upletta og ikke hadde gjort noe galt.
verdig er du. Verdig er du Jesus. Du er verdig min tid, mine ressurser, min framtid og mine valg. Min lengsel er at du skal få fullt spillerom. For det er din vilje Jesus. Det er først når jeg gir alt at du kan gi meg alt.
Jeg lengter etter mer, mer...mer av din kraft, mer av din styrke og kjærlighet.
Jeg er så takknemlig. Jeg har virkelig noe å leve for! Gud har store planer for meg, større enn jeg kan forestille meg. Jeg vil leve ett usedvanlig liv. Ikke basert på egen kraft, men på Guds kraft.
Gud skal ha ALL ære!!
Evig takknemlig, jeg har fått ett helt nytt liv
Evig takknemlig, for din nåde som er trofast
og du slipper aldri taket i meg Gud
Jeg er takknemlig.
Jesus, du er aller best, du er aller sterkest og ingen kan sammenlignes med deg!
Hadde vi virkelig skjønt hvem du er og hva du har gjort for oss, da tror jeg vi for alltid hadde blitt forandret.
Takk for din godhet, nærhet og at du vil være min venn og bror.
Jeg er takknemlig for at du kan bruke meg som jeg er, at du liker å være med meg uansett hvilken tilstand jeg er i.
Jesus, jeg er så takknemlig for blodet, for blodet som renset meg fra all synd, blodet som helbredet meg fra enhver sykdom eller plage, blodet som brøt enhver forbannelse som hvilte over meg, og ikke minst for blodet som åpnet veien inn til himmelriket og en evighet hos deg Jesus.
Halleluja, takk for at du var villig til å gå like inn i døden for min skyld. Takk for at du var villig til å bli forlatt av din egen far. Selv du som var upletta og ikke hadde gjort noe galt.
verdig er du. Verdig er du Jesus. Du er verdig min tid, mine ressurser, min framtid og mine valg. Min lengsel er at du skal få fullt spillerom. For det er din vilje Jesus. Det er først når jeg gir alt at du kan gi meg alt.
Jeg lengter etter mer, mer...mer av din kraft, mer av din styrke og kjærlighet.
Jeg er så takknemlig. Jeg har virkelig noe å leve for! Gud har store planer for meg, større enn jeg kan forestille meg. Jeg vil leve ett usedvanlig liv. Ikke basert på egen kraft, men på Guds kraft.
Gud skal ha ALL ære!!
torsdag 22. mars 2012
Gud, lev igjennom meg- over all forventning!!
Halleluja!!
Gud er god og han elsker deg. Han har en spesiell plan akkurat for deg. Du er unik og elsket, akkurat som du er. Man trenger ikke å gjøre seg fortjent til Guds kjærlighet. Det er ikke mulig å gjøre nok for å fortjene den. Jesus gjorde alt som skulle til. Det eneste vi må gjøre er å si ja til han og slippe han inn i hjertet vårt. Det er veien til himmelen. Si ja til Jesus. Høres det enkelt ut? Det er enkelt, og veien man da går inn på er smal, men definitivt verdt det. Livet her på jorda er en brøkdel av evigheten når vi skal være samlet sammen med Jesus i evighet.
Som jeg gleder meg til det.
Vil du bli frelst så må man ta imot Jesus som sin Herre og frelser. Verre er det ikke. Man vil aldri bli den samme igjen! Halleluja!!
Jeg er så heldig.
Heldig som lever.
Heldig som kan puste og kjenne hjertet mitt slå.
Heldig som kan bevege meg og kjenne kroppen fungerer.
Heldig som kan se alt det vakre, smake alt det gode, lukte alle nydelige dufter, høre vakker musikk og kjenne nærhet, varme og myk kattepels.
Takk Jesus for din godhet.
Jeg forstår ikke hvorfor ting skal ta så lang tid, men du vil aldri slippe taket.
Er det en som har stått støtt med åpne armer hele tiden er det deg Jesus.
Har lyst å dele noe som har blitt så viktig for meg i det siste.
I Bibelen står det at han som er i meg er sterkere enn ahn som er i verden. I meg er Jesus, han som seiret over selveste døden.
Så det har slått meg at det er ett viktig fokus når motløsheten kommer over meg. Når jeg kjenner det bare er for stort press, for mange vonde ting som kommer mot meg. Hvorfor blir jeg redd? Han som er i meg ER STERKERE enn han som kommer med motløsheten. Det har blitt så viktig for meg. Hører jeg om noen som det virker som djevelen virkelig har tatt kontroll over og vi ber for det menneske, vet vi at vedkommende er i den sterkestes hender. wow!! Det er trøst og håp i det.
Se deg rundt når du er ute nå. La sansene trekke inn skjønnheten i alt nytt liv som dukker opp. Guds godhet omgir oss på en spesiell måte på våren. Man ser alt det døde grå og frosne, smelter og får farge og nytt liv.
Jesus er helt rå. Vil bare kjenne han dypere og dypere...la han innta mer og mer av meg og mitt liv!
Gud er god og han elsker deg. Han har en spesiell plan akkurat for deg. Du er unik og elsket, akkurat som du er. Man trenger ikke å gjøre seg fortjent til Guds kjærlighet. Det er ikke mulig å gjøre nok for å fortjene den. Jesus gjorde alt som skulle til. Det eneste vi må gjøre er å si ja til han og slippe han inn i hjertet vårt. Det er veien til himmelen. Si ja til Jesus. Høres det enkelt ut? Det er enkelt, og veien man da går inn på er smal, men definitivt verdt det. Livet her på jorda er en brøkdel av evigheten når vi skal være samlet sammen med Jesus i evighet.
Som jeg gleder meg til det.
Vil du bli frelst så må man ta imot Jesus som sin Herre og frelser. Verre er det ikke. Man vil aldri bli den samme igjen! Halleluja!!
Jeg er så heldig.
Heldig som lever.
Heldig som kan puste og kjenne hjertet mitt slå.
Heldig som kan bevege meg og kjenne kroppen fungerer.
Heldig som kan se alt det vakre, smake alt det gode, lukte alle nydelige dufter, høre vakker musikk og kjenne nærhet, varme og myk kattepels.
Takk Jesus for din godhet.
Jeg forstår ikke hvorfor ting skal ta så lang tid, men du vil aldri slippe taket.
Er det en som har stått støtt med åpne armer hele tiden er det deg Jesus.
Har lyst å dele noe som har blitt så viktig for meg i det siste.
I Bibelen står det at han som er i meg er sterkere enn ahn som er i verden. I meg er Jesus, han som seiret over selveste døden.
Så det har slått meg at det er ett viktig fokus når motløsheten kommer over meg. Når jeg kjenner det bare er for stort press, for mange vonde ting som kommer mot meg. Hvorfor blir jeg redd? Han som er i meg ER STERKERE enn han som kommer med motløsheten. Det har blitt så viktig for meg. Hører jeg om noen som det virker som djevelen virkelig har tatt kontroll over og vi ber for det menneske, vet vi at vedkommende er i den sterkestes hender. wow!! Det er trøst og håp i det.
Se deg rundt når du er ute nå. La sansene trekke inn skjønnheten i alt nytt liv som dukker opp. Guds godhet omgir oss på en spesiell måte på våren. Man ser alt det døde grå og frosne, smelter og får farge og nytt liv.
Jesus er helt rå. Vil bare kjenne han dypere og dypere...la han innta mer og mer av meg og mitt liv!
lørdag 3. mars 2012
Hva Gud gjør i mitt liv om dagen..
Hodet mitt oppleves som kaotisk...
men allikevel ikke håpløst..
Dagene er vanskelige og utfordrende...
men allikevel ikke uoverkommelige..
Kroppen min bærer preg av alt som skjer i hodet og reagerer med smerte, anspenthet og slitenhet..
Tankene mine varierer fra tunge, vonde, full av frykt til drømmende, visjonære, håpefulle og fulle av liv...
Livet byr på større utfordringer enn jeg noen gang hadde tenkt jeg ville klare å bære..
Jeg hadde ikke klart å krige, kjempe og hvile uten Jesus.
Jeg har stadig lyst å gi opp...orker ikke mer kamp...
Jeg skjønner ikke hvorfor Gud ikke bare sier stopp til all herjinga satan driver med...
Jeg må ofte kjempe for å klare å starte dagen pga smerter, frykt eller motløshet..
Jeg er drittlei og tør å si det!
Jeg tror ikke på en falskhet der jeg bare skal fortelle at alt er bra etter jeg ble frelst. Jeg vil dele mine opplevelser, og ikke pynte på noe.
For oppe i alt dette vonde utfordrende, så vokser det noe. Jeg vet ikke helt hva, men Jesus holder meg oppe. Hadde ikke jeg hatt håpet om at Jesus har betalt for min frihet, hadde jeg kunnet gitt opp akkurat nå. For jeg vet ikke hva jeg skulle levd for da. Jeg har en flott mann, jeg har familie/venner og utdannelse og to nydelige kattepuser. Og mye annet...
Men det hadde ikke vært nok tror jeg...det er vondt å skrive det, men jeg tror ikke jeg hadde klart det. Jeg har fått smake litt av Guds godhet og kraft og etter det har mye annet begynt å blekne i forhold. Og jeg ser at det jeg trakter etter nå er at den kraften skal infiltrere meg og alle jeg kommer i kontakt med. For det er en kjærlighet som ikke finnes her i verden eller i mennesket. Den er himmelsk og kommer kun ved Den Hellige Ånd.
Jeg har erfart at Guds kjærlighet er mye mer enn gode dager og halleluja her og der.
Den er vel så mye renselse og avsløring av menneskets indre. Jeg føler at jeg er i en diger vaskemaskin om dagen og all dritten blir synlig. Jeg ser hvor liten og ussel jeg er.
Og da er det herlig å vite at det er Jesus det kommer an på. På grunn av Golgata kors kan jeg stå verdig og klar til tjeneste for Herren uansett hva jeg har gjort og hvor mye rart som dukker opp i tankene mine.
Det er FRIHET i dette faktisk. At det ikke kommer an på meg(som stadig svikter, feiler og faller), men Jesus. Jesus i meg, håpet om herlighet.
Jeg vet at ett knust hjerte
Ett ødelagt liv
En dødssyk kropp
En fortært sjel
Ett håpløst tilfelle
Disse er brukbare og høyt aktet av Gud. Han vil ikke ha vellykkede og fromme mennesker, men de som ydmyker seg og sier...dette fikser ikke jeg, men med deg Gud er ingenting umulig. Jeg vil følge deg, leve for deg, lyde deg og elske deg.
Jeg er oppe i alt dette utrolig takknemlig for det jeg har fått oppleve. Jeg er priveligert og heldig. Jesus er virkelig svaret.
men allikevel ikke håpløst..
Dagene er vanskelige og utfordrende...
men allikevel ikke uoverkommelige..
Kroppen min bærer preg av alt som skjer i hodet og reagerer med smerte, anspenthet og slitenhet..
Tankene mine varierer fra tunge, vonde, full av frykt til drømmende, visjonære, håpefulle og fulle av liv...
Livet byr på større utfordringer enn jeg noen gang hadde tenkt jeg ville klare å bære..
Jeg hadde ikke klart å krige, kjempe og hvile uten Jesus.
Jeg har stadig lyst å gi opp...orker ikke mer kamp...
Jeg skjønner ikke hvorfor Gud ikke bare sier stopp til all herjinga satan driver med...
Jeg må ofte kjempe for å klare å starte dagen pga smerter, frykt eller motløshet..
Jeg er drittlei og tør å si det!
Jeg tror ikke på en falskhet der jeg bare skal fortelle at alt er bra etter jeg ble frelst. Jeg vil dele mine opplevelser, og ikke pynte på noe.
For oppe i alt dette vonde utfordrende, så vokser det noe. Jeg vet ikke helt hva, men Jesus holder meg oppe. Hadde ikke jeg hatt håpet om at Jesus har betalt for min frihet, hadde jeg kunnet gitt opp akkurat nå. For jeg vet ikke hva jeg skulle levd for da. Jeg har en flott mann, jeg har familie/venner og utdannelse og to nydelige kattepuser. Og mye annet...
Men det hadde ikke vært nok tror jeg...det er vondt å skrive det, men jeg tror ikke jeg hadde klart det. Jeg har fått smake litt av Guds godhet og kraft og etter det har mye annet begynt å blekne i forhold. Og jeg ser at det jeg trakter etter nå er at den kraften skal infiltrere meg og alle jeg kommer i kontakt med. For det er en kjærlighet som ikke finnes her i verden eller i mennesket. Den er himmelsk og kommer kun ved Den Hellige Ånd.
Jeg har erfart at Guds kjærlighet er mye mer enn gode dager og halleluja her og der.
Den er vel så mye renselse og avsløring av menneskets indre. Jeg føler at jeg er i en diger vaskemaskin om dagen og all dritten blir synlig. Jeg ser hvor liten og ussel jeg er.
Og da er det herlig å vite at det er Jesus det kommer an på. På grunn av Golgata kors kan jeg stå verdig og klar til tjeneste for Herren uansett hva jeg har gjort og hvor mye rart som dukker opp i tankene mine.
Det er FRIHET i dette faktisk. At det ikke kommer an på meg(som stadig svikter, feiler og faller), men Jesus. Jesus i meg, håpet om herlighet.
Jeg vet at ett knust hjerte
Ett ødelagt liv
En dødssyk kropp
En fortært sjel
Ett håpløst tilfelle
Disse er brukbare og høyt aktet av Gud. Han vil ikke ha vellykkede og fromme mennesker, men de som ydmyker seg og sier...dette fikser ikke jeg, men med deg Gud er ingenting umulig. Jeg vil følge deg, leve for deg, lyde deg og elske deg.
Jeg er oppe i alt dette utrolig takknemlig for det jeg har fått oppleve. Jeg er priveligert og heldig. Jesus er virkelig svaret.
lørdag 18. februar 2012
mandag 13. februar 2012
Alltid enklere å leve ett komfortabelt liv, men er det det Gud vil?
Var ute og ruslet istad og tankene flyr.
Noe som spesielt kom opp for meg er dette med at Gud velger seg det svake, eller det som ingenting er.
Det er vanskelig i vårt samfunn som er bydg opp på prestasjon og styrke og forstå at Gud er sterk i vår svakhet.
Vet dere hva? Jeg tror det som behager Gud er at vi begynner å leve ett liv som er avhengig av han. At vi starter tjenester som er avhengige av han. At vi drømmer drømmer som bare kan bli virkelige hvis Gud er med.
For det er lett å drive en menighet hvis man alltid har nok penger, folk bidrar i tjenester, de fleste har det greit av medlemmene og livet er ganske komfortabelt.
Men en menighet der man tenker Guds tanker...
En menighet der mennesker vinner andre for jesus....
En menighet der man "kjøper uten penger"...men på ett løfte man har fått av Gud.
En menighet der man ikke godtar dårlige resultater, men går inn i bønn og faste for en forandring, eller gjennombrudd.
En menighet der ilden får slippe til, der den hellige ånd får flyte fritt...
En menighet der hver enkelt er spesiell og ikke en del av en "kultur"
Har du en drøm, har du en visjon...kanskje den virker umulig i det naturlige, men husk at du tror på en Gud som gjør det umulige mulig. Hans mål er at mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Og han har valgt å gjøre seg avhengig av oss mennesker...våre hender, våre føtter, vår lydighet...og nei....det er ikke snakk om vår styrke, men vår svakhet og ydmykelse.
Han velger seg ut dem som ingenting er i egne øyne, men som elsker Jesus og vet at pga han, er alt mulig for dem.
Jeg tror jeg har gått gjennom en tid nå hvor Gud renser meg. Han har utfordret meg sterkt og satt meg i vanskelige situasjoner, der jeg har vært avhengig av han. Min lengsel nå er at han kan jobbe med hjertet mitt og gjøre det så overgitt at alt jeg gjør er til ære for han- og det er kun han som får æren.
Guds fullkomne kjærlighet driver frykten ut.
Tenk å være fryktløs...
Tenk å slenge hånda på en venn eller en fremmed og be om helbredelse uten frykt for resultat men med tro på Guds oppbacking?
Tenk å kjenne seg så overgitt at man hviler helt og fullt i Guds nåde?
Tenk å kunne fortelle frimodig om Jesus og kjenne at man elsker det, at det er helt naturlig liksom?
Jeg tror at ett hjerte som er 100% overgitt også vil få oppleve Guds godhet og dybdene i hans kjærlighet 100%.
Og jeg tror man må ofre, jeg tror det vil koste. Husk at det står i Guds ord at man skal dø bort fra seg selv og leve for Jesus.
Noe å tenke på kjenner jeg....
Noe som spesielt kom opp for meg er dette med at Gud velger seg det svake, eller det som ingenting er.
Det er vanskelig i vårt samfunn som er bydg opp på prestasjon og styrke og forstå at Gud er sterk i vår svakhet.
Vet dere hva? Jeg tror det som behager Gud er at vi begynner å leve ett liv som er avhengig av han. At vi starter tjenester som er avhengige av han. At vi drømmer drømmer som bare kan bli virkelige hvis Gud er med.
For det er lett å drive en menighet hvis man alltid har nok penger, folk bidrar i tjenester, de fleste har det greit av medlemmene og livet er ganske komfortabelt.
Men en menighet der man tenker Guds tanker...
En menighet der mennesker vinner andre for jesus....
En menighet der man "kjøper uten penger"...men på ett løfte man har fått av Gud.
En menighet der man ikke godtar dårlige resultater, men går inn i bønn og faste for en forandring, eller gjennombrudd.
En menighet der ilden får slippe til, der den hellige ånd får flyte fritt...
En menighet der hver enkelt er spesiell og ikke en del av en "kultur"
Har du en drøm, har du en visjon...kanskje den virker umulig i det naturlige, men husk at du tror på en Gud som gjør det umulige mulig. Hans mål er at mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Og han har valgt å gjøre seg avhengig av oss mennesker...våre hender, våre føtter, vår lydighet...og nei....det er ikke snakk om vår styrke, men vår svakhet og ydmykelse.
Han velger seg ut dem som ingenting er i egne øyne, men som elsker Jesus og vet at pga han, er alt mulig for dem.
Jeg tror jeg har gått gjennom en tid nå hvor Gud renser meg. Han har utfordret meg sterkt og satt meg i vanskelige situasjoner, der jeg har vært avhengig av han. Min lengsel nå er at han kan jobbe med hjertet mitt og gjøre det så overgitt at alt jeg gjør er til ære for han- og det er kun han som får æren.
Guds fullkomne kjærlighet driver frykten ut.
Tenk å være fryktløs...
Tenk å slenge hånda på en venn eller en fremmed og be om helbredelse uten frykt for resultat men med tro på Guds oppbacking?
Tenk å kjenne seg så overgitt at man hviler helt og fullt i Guds nåde?
Tenk å kunne fortelle frimodig om Jesus og kjenne at man elsker det, at det er helt naturlig liksom?
Jeg tror at ett hjerte som er 100% overgitt også vil få oppleve Guds godhet og dybdene i hans kjærlighet 100%.
Og jeg tror man må ofre, jeg tror det vil koste. Husk at det står i Guds ord at man skal dø bort fra seg selv og leve for Jesus.
Noe å tenke på kjenner jeg....
torsdag 9. februar 2012
Er Gud vår nr 1?
Sitter å tenker litt her....det er ikke noe nytt under solen. Jeg liker å tenke, tenke meg til løsninger og stille spørsmål til ting kanskje andre tar for gitt.
Det står i Guds ord, det er en "commandment", altså en befaling fra Gud. Vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og av all vår kraft og av all vår forstand og vår neste som oss selv.
Jeg tenker spesielt på det første, vi skal elske Gud med alt vi er og har. Hele kroppen vår, hele sjelen vår og hele ånden vår.
Hva om Gud hadde sagt til meg, Iris pakk sakene dine. Om en uke sender jeg deg til Irak for å vise muslimene min kjærlighet og evangeliet om Jesus. Det er min plan for deg.
Hva om Gud sa, Iris, overfør resten av pengene du har i banken til de fattige i Moldova?
Hva om Gud sa at Iris, du må velge mellom meg og familie?
Har du noen gang tenkt på at gud er sjalu? Han er sjalu på all den tiden vi bruker på meningsløse ting, Han er sjalu på all tida vi bruker på ting som ikke han har kalt oss til.
Han elsker oss med en sånn kjærlighet at han etterjager oss og ja, jeg tror han gjør det som er nødvendig for å igjen få tilbake den første kjærligheten sammen sine barn.
Jeg ble satt tilside en stund. Jeg vet ikke hvorfor, men at Jesus har blitt en helt annen enn han var før er det ingen tvil om. Han har blitt uunnværelig. Er det ikke det forelskelse handler om? At man kan være sammen døgnet rundt...man elsker å henge med hverandre. Det ønsker Gud med meg og deg. Han vil at vi bare skal henge sammen og gjøre spennende ting. Han ønsker å demonstrere sin kjærlighet til andre fredløse mennesker gjennom oss. Tenk det, han vil bruke meg og deg.
Halleluja..
Det står i Guds ord, det er en "commandment", altså en befaling fra Gud. Vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og av all vår kraft og av all vår forstand og vår neste som oss selv.
Jeg tenker spesielt på det første, vi skal elske Gud med alt vi er og har. Hele kroppen vår, hele sjelen vår og hele ånden vår.
Hva om Gud hadde sagt til meg, Iris pakk sakene dine. Om en uke sender jeg deg til Irak for å vise muslimene min kjærlighet og evangeliet om Jesus. Det er min plan for deg.
Hva om Gud sa, Iris, overfør resten av pengene du har i banken til de fattige i Moldova?
Hva om Gud sa at Iris, du må velge mellom meg og familie?
Har du noen gang tenkt på at gud er sjalu? Han er sjalu på all den tiden vi bruker på meningsløse ting, Han er sjalu på all tida vi bruker på ting som ikke han har kalt oss til.
Han elsker oss med en sånn kjærlighet at han etterjager oss og ja, jeg tror han gjør det som er nødvendig for å igjen få tilbake den første kjærligheten sammen sine barn.
Jeg ble satt tilside en stund. Jeg vet ikke hvorfor, men at Jesus har blitt en helt annen enn han var før er det ingen tvil om. Han har blitt uunnværelig. Er det ikke det forelskelse handler om? At man kan være sammen døgnet rundt...man elsker å henge med hverandre. Det ønsker Gud med meg og deg. Han vil at vi bare skal henge sammen og gjøre spennende ting. Han ønsker å demonstrere sin kjærlighet til andre fredløse mennesker gjennom oss. Tenk det, han vil bruke meg og deg.
Halleluja..
Ønsker du å høre Guds stemme?
Vil bare dele noe jeg leste istad...det er tankevekkende.
"Brødre og søstre, det er ikke ofte Gud roper.
Selvom verden lager masse bråk, lar ikke Gud seg høre ved å være mer høyrøstet. Han hvisker istedet, og bare de som er villig til å trekke seg unna verdens støy, er i stand til å høre ham tale."
(Levende vann, Broder Yun, 2009)
"Brødre og søstre, det er ikke ofte Gud roper.
Selvom verden lager masse bråk, lar ikke Gud seg høre ved å være mer høyrøstet. Han hvisker istedet, og bare de som er villig til å trekke seg unna verdens støy, er i stand til å høre ham tale."
(Levende vann, Broder Yun, 2009)
lørdag 4. februar 2012
VERDENS TØFFESTE PAPPA, SPØR DU MEG!
Sitter her og tenker. .
Jeg er en prinsesse.
Jeg har den beste pappaen som finns, en pappa som har gitt meg ALT.
Jeg er elsket uavhengig av hva jeg har gjort, hvordan jeg er eller uten at jeg har gjort meg fortjent til hans kjærlighet.
Jeg er utvalgt for noe spesielt i Guds rike.
Jeg er unik og det finnes ingen som meg.
Jeg er vasket av Jesu blod og kan komme framfor Guds trone rettferdig og ren.
Jeg er i Guds øyne like viktig som alle andre uansett hva de har utretta.
Jeg er heldig.
Jeg har en storebror som er den råeste som finns.
Han ofret sitt eget liv for min frihet.
Han ble forlatt av sin egen far på grunn av lydighet og for at Guds ord skulle oppfylles på Golgata kors.
Han rusla rundt og helbredet en her, satte en besatt fri der og elsket alle med en kjærlighet som vi ikke ser altfor ofte idag.
Jesus hadde evnen til å se forbi alle feiltrinna, det litt sjuskete ytre og kanskje en smittsom sykdom- og rett inn i hjertet til dette menneske. Han mente at alle fortjener å elskes. Alle står uten ære for Gud, og kan ikke gjøre seg fortjent til hans gunst.
Jesus visste at hans dyrebare blod ville være eneste veien til himmelen og rettferdighetskappe for oss mennesker.
Jesus facinerer meg. Jeg må noen ganger bare sette meg ned og tenke, hva tenker egentlig Jesus? Hvordan er han? Hva gjør han når han og jeg er hjemme alene? Hva ser han i meg?
Jeg begynner sakte men sikkert å skjønne at han ikke ser etter en feilfri Iris. En Iris som sliter rævva av seg for å bli god nok eller være hjelpsom mot alt og alle.
Jeg ser en antydning til en kul storebror som bare heier på meg. Som hjelper meg å åpne nye dører og lukke gamle. Som gir meg en kjærlig hånd når jeg har falt og gjerne løfter meg opp
Jeg er en prinsesse.
Jeg har den beste pappaen som finns, en pappa som har gitt meg ALT.
Jeg er elsket uavhengig av hva jeg har gjort, hvordan jeg er eller uten at jeg har gjort meg fortjent til hans kjærlighet.
Jeg er utvalgt for noe spesielt i Guds rike.
Jeg er unik og det finnes ingen som meg.
Jeg er vasket av Jesu blod og kan komme framfor Guds trone rettferdig og ren.
Jeg er i Guds øyne like viktig som alle andre uansett hva de har utretta.
Jeg er heldig.
Jeg har en storebror som er den råeste som finns.
Han ofret sitt eget liv for min frihet.
Han ble forlatt av sin egen far på grunn av lydighet og for at Guds ord skulle oppfylles på Golgata kors.
Han rusla rundt og helbredet en her, satte en besatt fri der og elsket alle med en kjærlighet som vi ikke ser altfor ofte idag.
Jesus hadde evnen til å se forbi alle feiltrinna, det litt sjuskete ytre og kanskje en smittsom sykdom- og rett inn i hjertet til dette menneske. Han mente at alle fortjener å elskes. Alle står uten ære for Gud, og kan ikke gjøre seg fortjent til hans gunst.
Jesus visste at hans dyrebare blod ville være eneste veien til himmelen og rettferdighetskappe for oss mennesker.
Jesus facinerer meg. Jeg må noen ganger bare sette meg ned og tenke, hva tenker egentlig Jesus? Hvordan er han? Hva gjør han når han og jeg er hjemme alene? Hva ser han i meg?
Jeg begynner sakte men sikkert å skjønne at han ikke ser etter en feilfri Iris. En Iris som sliter rævva av seg for å bli god nok eller være hjelpsom mot alt og alle.
Jeg ser en antydning til en kul storebror som bare heier på meg. Som hjelper meg å åpne nye dører og lukke gamle. Som gir meg en kjærlig hånd når jeg har falt og gjerne løfter meg opp
mandag 30. januar 2012
Kom å ta din plass på tronen i mitt hjerte, Jesus!
Jeg sitter her og bare facineres...min elskede Jesus.
Jeg lengter etter at Jesus virkelig bare får alt...ønsker ikke holde noe tilbake.
Jeg er av en eller annen merkelig grunn overbevist om at da vil man virkelig føle at man lever...virkelig kjenne at det er liv...virkelig kjenne at man ikke trenger strekke til selv...
Jesus gikk omkring og bare strålte av kjærlighet og omsorg overalt han var...han leget syke mennesker som andre leger hadde gitt opp...
Han satte besatte fri fra det helvete de hadde levd i...
Han hadde alltid nok kjærlighet til alle.
Og han måtte hjelpe virker det som. Det var jo det han levde for. Det virket liksom så enkelt for han. Men det er jo ikke noen større hemmelighet enn at han gjorde det hans Far ba han gjøre. Og han tilbrakte tid i bønn med sin Far. Han fikk ledelse og mot til å møte mørket der han gikk.
Og noe av det som virkelig har festet seg hos meg er det at han stolte på Gud. Han stolte på at når han ba en sykdomsånd om å gå...da ville den selvfølgelig gå.
Det savner jeg for egen del. Det å vite at når jeg er lydig og ber, vil Gud svare. For løftene i Guds ord sier det, be så skal du få.
Har lest en bok nå om utrolige svar på bønn, og jeg facineres og inspireres.
Vi må aldri bli for opptatte til å be.
Aldri bli for opptatte til å ikke sette av tid til å bare være med Jesus, elske han og ledes av han.
Jeg har mang en gang følt at bønnen min ikke når lengre enn til taket.
Men jeg kan faktisk føle hva jeg vil. Gud har gitt meg drøssevis med løfter om at han vil svare, og da ønsker jeg å bare bli en bønnekjempe. En som ikke vippes av pinnen selvom ikke akkurat det jeg trodde skulle skje skjer. En som står på sitt, og ber til seier. For jeg er bare en liten prinsesse midt i en mørk verden som Gud tilfeldigvis har gitt den hellige ånd og autoritet over ALT det onde.
Så hvorfor jeg ikke ber mer, det skjønner ikke jeg. Jeg er rar.
Jeg lengter etter at Jesus virkelig bare får alt...ønsker ikke holde noe tilbake.
Jeg er av en eller annen merkelig grunn overbevist om at da vil man virkelig føle at man lever...virkelig kjenne at det er liv...virkelig kjenne at man ikke trenger strekke til selv...
Jesus gikk omkring og bare strålte av kjærlighet og omsorg overalt han var...han leget syke mennesker som andre leger hadde gitt opp...
Han satte besatte fri fra det helvete de hadde levd i...
Han hadde alltid nok kjærlighet til alle.
Og han måtte hjelpe virker det som. Det var jo det han levde for. Det virket liksom så enkelt for han. Men det er jo ikke noen større hemmelighet enn at han gjorde det hans Far ba han gjøre. Og han tilbrakte tid i bønn med sin Far. Han fikk ledelse og mot til å møte mørket der han gikk.
Og noe av det som virkelig har festet seg hos meg er det at han stolte på Gud. Han stolte på at når han ba en sykdomsånd om å gå...da ville den selvfølgelig gå.
Det savner jeg for egen del. Det å vite at når jeg er lydig og ber, vil Gud svare. For løftene i Guds ord sier det, be så skal du få.
Har lest en bok nå om utrolige svar på bønn, og jeg facineres og inspireres.
Vi må aldri bli for opptatte til å be.
Aldri bli for opptatte til å ikke sette av tid til å bare være med Jesus, elske han og ledes av han.
Jeg har mang en gang følt at bønnen min ikke når lengre enn til taket.
Men jeg kan faktisk føle hva jeg vil. Gud har gitt meg drøssevis med løfter om at han vil svare, og da ønsker jeg å bare bli en bønnekjempe. En som ikke vippes av pinnen selvom ikke akkurat det jeg trodde skulle skje skjer. En som står på sitt, og ber til seier. For jeg er bare en liten prinsesse midt i en mørk verden som Gud tilfeldigvis har gitt den hellige ånd og autoritet over ALT det onde.
Så hvorfor jeg ikke ber mer, det skjønner ikke jeg. Jeg er rar.
torsdag 26. januar 2012
Alltid var han der....
Halleluja. Gud er god, og han har gode tanker for oss.
Må vel innrømme at jeg har lurt på om det stemmer noen ganger...fredstanker...
Har vært mange vonde stunder der jeg har hatt alt annet enn fred...vært så fortvilet at det er urtolig at jeg ikke ga opp.
Skal fortelle noe som er litt personlig, men kjenner jeg skal det.
Flere ganger disse siste åra har jeg hatt stunder der jeg har vært så fortvilet at jeg ikke har visst hvor jeg kan gjøre av meg. Det kan ikke beskrives. En smerte som kommer fra langt inni meg ett sted. Også hjelper det å gråte, men gråten er så vond at jeg ofta har ligget i fosterstilling og bare vridd og kastet meg rundt. Jeg har kjent mye annen smerte og men ingenting av det kan måle seg med disse opplevelsene.
Jeg skal fortelle deg noe...jeg syns det er utrolig at jeg ikke har gitt opp i disse stundene. Utrolig at jeg ikke har gjort noe for å lette smerten. Utrolig at jeg ikke har begynt å sulte meg, kuttet meg eller gjort noe annet som kunne "fjerne" smerten for en stund.
Det var alltid en som var der...
Alltid en hånd jeg kunne gripe..
Alltid en myk, kjærlig stemme som ga håp og fred..
Alltid en som ikke sviktet når jeg hadde det som vondest..
Alltid en som kunne gjennomtrenge alt mørket med bare ett glimt av sitt nærvær.
Er det rart Jesus er dyrebar for meg? Er det rart at jeg lengter etter at han bare skal ta alt jeg er og har?
Den kjærligheten jeg har fått oppleve fra Jesus....den slår alt! Man kan snakke om heftige opplevelser og ekstremsport, men det å oppleve at Jesus bærer gjennom noe sånt- det kan ingenting måle seg med.
Jeg er ufattelig heldig!
Må vel innrømme at jeg har lurt på om det stemmer noen ganger...fredstanker...
Har vært mange vonde stunder der jeg har hatt alt annet enn fred...vært så fortvilet at det er urtolig at jeg ikke ga opp.
Skal fortelle noe som er litt personlig, men kjenner jeg skal det.
Flere ganger disse siste åra har jeg hatt stunder der jeg har vært så fortvilet at jeg ikke har visst hvor jeg kan gjøre av meg. Det kan ikke beskrives. En smerte som kommer fra langt inni meg ett sted. Også hjelper det å gråte, men gråten er så vond at jeg ofta har ligget i fosterstilling og bare vridd og kastet meg rundt. Jeg har kjent mye annen smerte og men ingenting av det kan måle seg med disse opplevelsene.
Jeg skal fortelle deg noe...jeg syns det er utrolig at jeg ikke har gitt opp i disse stundene. Utrolig at jeg ikke har gjort noe for å lette smerten. Utrolig at jeg ikke har begynt å sulte meg, kuttet meg eller gjort noe annet som kunne "fjerne" smerten for en stund.
Det var alltid en som var der...
Alltid en hånd jeg kunne gripe..
Alltid en myk, kjærlig stemme som ga håp og fred..
Alltid en som ikke sviktet når jeg hadde det som vondest..
Alltid en som kunne gjennomtrenge alt mørket med bare ett glimt av sitt nærvær.
Er det rart Jesus er dyrebar for meg? Er det rart at jeg lengter etter at han bare skal ta alt jeg er og har?
Den kjærligheten jeg har fått oppleve fra Jesus....den slår alt! Man kan snakke om heftige opplevelser og ekstremsport, men det å oppleve at Jesus bærer gjennom noe sånt- det kan ingenting måle seg med.
Jeg er ufattelig heldig!
fredag 20. januar 2012
Det er ikke alt man forstår, men Guds trofasthet svikter aldri!
Noen ganger er det sånn at jeg bare har lyst å dele gode nyheter med dere.
Men sånn er ikke livet. Mitt liv er fullt av utfordringer og når jeg ser meg tilbake er det ganske utrolig at jeg ikke har gitt opp.
Den siste tida har vært litt preget av at stormen føles litt for sterk...
Jeg syns det er merkelig at jeg klarer å komme meg gjennom dette.
Jeg er frustrert og så klar for forandring, jeg er skuffet over de utallige gangene jeg ahr blitt bedt for og jeg kanskje har bare opplevd at det har blitt vondere.
Jeg har også opplevd å bli bedt for og det har skjedd forandringer, men det vonde har en tendens til å ta fokuset mitt.
Jeg ønsker at denne tåredalen skal bli til en kildevang.
Jeg ønsker at utfordringene bare skal gjøre meg sterkere og ikke ødelegge meg
Jeg ønsker at den tiden jeg er i det vonde, kan være en tid der frukt vokser frem i mitt liv.
Jeg ønsker å oppdage alt det vakre Gud har plassert selv i min livssituasjon.
Jeg vet at Herren vil leger og vil lege meg fullstendig.
Når tiden er inne vil alle mine lengsler og behov bli møtt. Jeg kjenner meg trygg hos Jesus. Han kjenner meg tvers igjennom. Han vet hva jeg trenger og hva jeg klarer å bære.
Men jeg skal love dere at det å forstå hvorfor man må oppleve så mye smerte, det er vanskelig. Jeg finner mest hvile når jeg bare legger det hos Herren og sier til meg selv: Jeg er din Jesus, du er min Herre nå. Mitt liv er ditt, min framtid er din....du kjenner smertene, du kjenner såra, du kjenner utilstrekkeligheten, du kjenner frykten, du kjenner frustrasjonen....Jeg vet du kunne fjernet alt her og nå. Men kanskje ikke alltid det er hensiktsmessig. Hva vet vel jeg?
En oppmuntring på slutten, ha tro til Gud. Men ikke prøv å være sterk. Bare sleng deg ned i armene til han som digger deg, han som døde for deg og alltid ønsker deg velkommen uansett hvor mye tull du har drevet med.
Armene er vidåpne. Og du skal ikke lengre trenge å gå alene, men hånd i hånd med han som seiret over selveste døden!
Men sånn er ikke livet. Mitt liv er fullt av utfordringer og når jeg ser meg tilbake er det ganske utrolig at jeg ikke har gitt opp.
Den siste tida har vært litt preget av at stormen føles litt for sterk...
Jeg syns det er merkelig at jeg klarer å komme meg gjennom dette.
Jeg er frustrert og så klar for forandring, jeg er skuffet over de utallige gangene jeg ahr blitt bedt for og jeg kanskje har bare opplevd at det har blitt vondere.
Jeg har også opplevd å bli bedt for og det har skjedd forandringer, men det vonde har en tendens til å ta fokuset mitt.
Jeg ønsker at denne tåredalen skal bli til en kildevang.
Jeg ønsker at utfordringene bare skal gjøre meg sterkere og ikke ødelegge meg
Jeg ønsker at den tiden jeg er i det vonde, kan være en tid der frukt vokser frem i mitt liv.
Jeg ønsker å oppdage alt det vakre Gud har plassert selv i min livssituasjon.
Jeg vet at Herren vil leger og vil lege meg fullstendig.
Når tiden er inne vil alle mine lengsler og behov bli møtt. Jeg kjenner meg trygg hos Jesus. Han kjenner meg tvers igjennom. Han vet hva jeg trenger og hva jeg klarer å bære.
Men jeg skal love dere at det å forstå hvorfor man må oppleve så mye smerte, det er vanskelig. Jeg finner mest hvile når jeg bare legger det hos Herren og sier til meg selv: Jeg er din Jesus, du er min Herre nå. Mitt liv er ditt, min framtid er din....du kjenner smertene, du kjenner såra, du kjenner utilstrekkeligheten, du kjenner frykten, du kjenner frustrasjonen....Jeg vet du kunne fjernet alt her og nå. Men kanskje ikke alltid det er hensiktsmessig. Hva vet vel jeg?
En oppmuntring på slutten, ha tro til Gud. Men ikke prøv å være sterk. Bare sleng deg ned i armene til han som digger deg, han som døde for deg og alltid ønsker deg velkommen uansett hvor mye tull du har drevet med.
Armene er vidåpne. Og du skal ikke lengre trenge å gå alene, men hånd i hånd med han som seiret over selveste døden!
torsdag 12. januar 2012
Er vi villige til å dø fra oss selv?
Lenge siden jeg har skrevet her.
Det som slår meg på starten av dette året er at jeg kjenner meg veldig heldig.
Jeg er så takknemlig for den veien Gud har ført oss på selvom den har vært lang og til tider uutholdelig.
Men det er en som aldri har sluppet eller forlatt oss, han er den samme uansett.
Jeg kjenner at Herren jobber mye på innsiden min. Han renser og leder meg inn i helt nye ting. Jeg kjenner at hjertet mitt blir mer og mer fremmed for meg. Det oppleves som Gud selv planter sine lengsler og planer i mitt hjerte. Og ikke minst hans kjærlighet. Jeg kan liksom ikke bare ignorere menneskene rundt meg lengre. Noen ganger oppleves det sterkere enn andre. Som at jeg nesten får ta del i personens smerte og får kjenne hvor høyt Gud elsker vedkommende.
Det er vakkert å ligge på dreieskiva og bli formet slik det behager Jesus! Men fy flate, det er mye motstand. Mye motstand.
I bibelen står det at man må dø fra seg selv. Hva vil det si å dø fra seg selv? Jeg tror det dreier seg om å overgi seg fullt og helt til Jesus, koste hva det koste vil. Da mener jeg ånd, sjel og kropp. Sin fortid, nåtid og framtid. Å dø er en ubehagelig opplevelse og for meg har det vært en lang vei og veien fortsetter videre, ingen tvil om det. Man må dø fra sine egne mål og tanker, framtidsplaner og visjoner. Jesus blir Herre! En Herre er en man adlyder uansett, og hvis ikke får det konsekvenser. Jeg tror at hadde jeg valgt å ta riktige valg hele tiden hadde veien for meg vært mye kortere. Men jeg er seig. Mye har jeg villet holde fast ved.
Men når man får smake og se Guds godhet, så vil det jeg har som jeg tviholder på, regnes for søppel i forhold til hva Herren har for meg. Halleluja!
Gud har en fullkommen plan for meg, og for deg. En plan som er langt over det du kan forestille deg.
Gud talte til meg for en stund tilbake og fortalte meg at ha ikke kunne fortelle meg alt som ligger foran fprdi jeg ikke ville være istand til å bære det. Så stort ville det være!! Det er heftig.
Og vet du hvorfor jeg skal få oppleve det? Jeg tror at den eneste grunnen til det er at jeg akter meg selv som ingenting uten Jesus. Jeg er ingenting uten Jesus, min elskede Jesus. Og det er bare Guds nåde som har skapt dette i meg, ikke egen kraft!
Jeg tror det er en del av Guds plan at vi skal være 150% avhengige av Den Hellige Ånd, og leve ledet av han. Det koster. Man kan bli bedt om å gjøre "crazy" ting, men Guds kjærlighet til denne verden er så stor. Han elsker hvert enkelt menneske så høyt. Og han lengter etter at vi som tilhører Jesus ikke holder tilbake men er frimodige og deler hva han har gjort i våre liv.
Jesus er svaret! Han er virkelig det!
Det som slår meg på starten av dette året er at jeg kjenner meg veldig heldig.
Jeg er så takknemlig for den veien Gud har ført oss på selvom den har vært lang og til tider uutholdelig.
Men det er en som aldri har sluppet eller forlatt oss, han er den samme uansett.
Jeg kjenner at Herren jobber mye på innsiden min. Han renser og leder meg inn i helt nye ting. Jeg kjenner at hjertet mitt blir mer og mer fremmed for meg. Det oppleves som Gud selv planter sine lengsler og planer i mitt hjerte. Og ikke minst hans kjærlighet. Jeg kan liksom ikke bare ignorere menneskene rundt meg lengre. Noen ganger oppleves det sterkere enn andre. Som at jeg nesten får ta del i personens smerte og får kjenne hvor høyt Gud elsker vedkommende.
Det er vakkert å ligge på dreieskiva og bli formet slik det behager Jesus! Men fy flate, det er mye motstand. Mye motstand.
I bibelen står det at man må dø fra seg selv. Hva vil det si å dø fra seg selv? Jeg tror det dreier seg om å overgi seg fullt og helt til Jesus, koste hva det koste vil. Da mener jeg ånd, sjel og kropp. Sin fortid, nåtid og framtid. Å dø er en ubehagelig opplevelse og for meg har det vært en lang vei og veien fortsetter videre, ingen tvil om det. Man må dø fra sine egne mål og tanker, framtidsplaner og visjoner. Jesus blir Herre! En Herre er en man adlyder uansett, og hvis ikke får det konsekvenser. Jeg tror at hadde jeg valgt å ta riktige valg hele tiden hadde veien for meg vært mye kortere. Men jeg er seig. Mye har jeg villet holde fast ved.
Men når man får smake og se Guds godhet, så vil det jeg har som jeg tviholder på, regnes for søppel i forhold til hva Herren har for meg. Halleluja!
Gud har en fullkommen plan for meg, og for deg. En plan som er langt over det du kan forestille deg.
Gud talte til meg for en stund tilbake og fortalte meg at ha ikke kunne fortelle meg alt som ligger foran fprdi jeg ikke ville være istand til å bære det. Så stort ville det være!! Det er heftig.
Og vet du hvorfor jeg skal få oppleve det? Jeg tror at den eneste grunnen til det er at jeg akter meg selv som ingenting uten Jesus. Jeg er ingenting uten Jesus, min elskede Jesus. Og det er bare Guds nåde som har skapt dette i meg, ikke egen kraft!
Jeg tror det er en del av Guds plan at vi skal være 150% avhengige av Den Hellige Ånd, og leve ledet av han. Det koster. Man kan bli bedt om å gjøre "crazy" ting, men Guds kjærlighet til denne verden er så stor. Han elsker hvert enkelt menneske så høyt. Og han lengter etter at vi som tilhører Jesus ikke holder tilbake men er frimodige og deler hva han har gjort i våre liv.
Jesus er svaret! Han er virkelig det!
Abonner på:
Innlegg (Atom)