mandag 13. februar 2012

Alltid enklere å leve ett komfortabelt liv, men er det det Gud vil?

Var ute og ruslet istad og tankene flyr.

Noe som spesielt kom opp for meg er dette med at Gud velger seg det svake, eller det som ingenting er.
Det er vanskelig i vårt samfunn som er bydg opp på prestasjon og styrke og forstå at Gud er sterk i vår svakhet.

Vet dere hva? Jeg tror det som behager Gud er at vi begynner å leve ett liv som er avhengig av han. At vi starter tjenester som er avhengige av han. At vi drømmer drømmer som bare kan bli virkelige hvis Gud er med.

For det er lett å drive en menighet hvis man alltid har nok penger, folk bidrar i tjenester, de fleste har det greit av medlemmene og livet er ganske komfortabelt.

Men en menighet der man tenker Guds tanker...
En menighet der mennesker vinner andre for jesus....
En menighet der man "kjøper uten penger"...men på ett løfte man har fått av Gud.
En menighet der man ikke godtar dårlige resultater, men går inn i bønn og faste for en forandring, eller gjennombrudd.
En menighet der ilden får slippe til, der den hellige ånd får flyte fritt...
En menighet der hver enkelt er spesiell og ikke en del av en "kultur"

Har du en drøm, har du en visjon...kanskje den virker umulig i det naturlige, men husk at du tror på en Gud som gjør det umulige mulig. Hans mål er at mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Og han har valgt å gjøre seg avhengig av oss mennesker...våre hender, våre føtter, vår lydighet...og nei....det er ikke snakk om vår styrke, men vår svakhet og ydmykelse.

Han velger seg ut dem som ingenting er i egne øyne, men som elsker Jesus og vet at pga han, er alt mulig for dem.

Jeg tror jeg har gått gjennom en tid nå hvor Gud renser meg. Han har utfordret meg sterkt og satt meg i vanskelige situasjoner, der jeg har vært avhengig av han. Min lengsel nå er at han kan jobbe med hjertet mitt og gjøre det så overgitt at alt jeg gjør er til ære for han- og det er kun han som får æren.
Guds fullkomne kjærlighet driver frykten ut.
Tenk å være fryktløs...

Tenk å slenge hånda på en venn eller en fremmed og be om helbredelse uten frykt for resultat men med tro på Guds oppbacking?

Tenk å kjenne seg så overgitt at man hviler helt og fullt i Guds nåde?

Tenk å kunne fortelle frimodig om Jesus og kjenne at man elsker det, at det er helt naturlig liksom?

Jeg tror at ett hjerte som er 100% overgitt også vil få oppleve Guds godhet og dybdene i hans kjærlighet 100%.
Og jeg tror man må ofre, jeg tror det vil koste. Husk at det står i Guds ord at man skal dø bort fra seg selv og leve for Jesus.

Noe å tenke på kjenner jeg....

torsdag 9. februar 2012

Er Gud vår nr 1?

Sitter å tenker litt her....det er ikke noe nytt under solen. Jeg liker å tenke, tenke meg til løsninger og stille spørsmål til ting kanskje andre tar for gitt.

Det står i Guds ord, det er en "commandment", altså en befaling fra Gud. Vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og av all vår kraft og av all vår forstand og vår neste som oss selv.

Jeg tenker spesielt på det første, vi skal elske Gud med alt vi er og har. Hele kroppen vår, hele sjelen vår og hele ånden vår.

Hva om Gud hadde sagt til meg, Iris pakk sakene dine. Om en uke sender jeg deg til Irak for å vise muslimene min kjærlighet og evangeliet om Jesus. Det er min plan for deg.

Hva om Gud sa, Iris, overfør resten av pengene du har i banken til de fattige i Moldova?

Hva om Gud sa at Iris, du må velge mellom meg og familie?

Har du noen gang tenkt på at gud er sjalu? Han er sjalu på all den tiden vi bruker på meningsløse ting, Han er sjalu på all tida vi bruker på ting som ikke han har kalt oss til.
Han elsker oss med en sånn kjærlighet at han etterjager oss og ja, jeg tror han gjør det som er nødvendig for å igjen få tilbake den første kjærligheten sammen sine barn.

Jeg ble satt tilside en stund. Jeg vet ikke hvorfor, men at Jesus har blitt en helt annen enn han var før er det ingen tvil om. Han har blitt uunnværelig. Er det ikke det forelskelse handler om? At man kan være sammen døgnet rundt...man elsker å henge med hverandre. Det ønsker Gud med meg og deg. Han vil at vi bare skal henge sammen og gjøre spennende ting. Han ønsker å demonstrere sin kjærlighet til andre fredløse mennesker gjennom oss. Tenk det, han vil bruke meg og deg.

Halleluja..

Ønsker du å høre Guds stemme?

Vil bare dele noe jeg leste istad...det er tankevekkende.

"Brødre og søstre, det er ikke ofte Gud roper.
Selvom verden lager masse bråk, lar ikke Gud seg høre ved å være mer høyrøstet. Han hvisker istedet, og bare de som er villig til å trekke seg unna verdens støy, er i stand til å høre ham tale."
(Levende vann, Broder Yun, 2009)

lørdag 4. februar 2012

VERDENS TØFFESTE PAPPA, SPØR DU MEG!

Sitter her og tenker. .
Jeg er en prinsesse.
Jeg har den beste pappaen som finns, en pappa som har gitt meg ALT.
Jeg er elsket uavhengig av hva jeg har gjort, hvordan jeg er eller uten at jeg har gjort meg fortjent til hans kjærlighet.
Jeg er utvalgt for noe spesielt i Guds rike.
Jeg er unik og det finnes ingen som meg.
Jeg er vasket av Jesu blod og kan komme framfor Guds trone rettferdig og ren.
Jeg er i Guds øyne like viktig som alle andre uansett hva de har utretta.
Jeg er heldig.
Jeg har en storebror som er den råeste som finns.
Han ofret sitt eget liv for min frihet.
Han ble forlatt av sin egen far på grunn av lydighet og for at Guds ord skulle oppfylles på Golgata kors.
Han rusla rundt og helbredet en her, satte en besatt fri der og elsket alle med en kjærlighet som vi ikke ser altfor ofte idag.
Jesus hadde evnen til å se forbi alle feiltrinna, det litt sjuskete ytre og kanskje en smittsom sykdom- og rett inn i hjertet til dette menneske. Han mente at alle fortjener å elskes. Alle står uten ære for Gud, og kan ikke gjøre seg fortjent til hans gunst.
Jesus visste at hans dyrebare blod ville være eneste veien til himmelen og rettferdighetskappe for oss mennesker.

Jesus facinerer meg. Jeg må noen ganger bare sette meg ned og tenke, hva tenker egentlig Jesus? Hvordan er han? Hva gjør han når han og jeg er hjemme alene? Hva ser han i meg?
Jeg begynner sakte men sikkert å skjønne at han ikke ser etter en feilfri Iris. En Iris som sliter rævva av seg for å bli god nok eller være hjelpsom mot alt og alle.
Jeg ser en antydning til en kul storebror som bare heier på meg. Som hjelper meg å åpne nye dører og lukke gamle. Som gir meg en kjærlig hånd når jeg har falt og gjerne løfter meg opp