Alltid enklere å leve ett komfortabelt liv, men er det det Gud vil?

Var ute og ruslet istad og tankene flyr.

Noe som spesielt kom opp for meg er dette med at Gud velger seg det svake, eller det som ingenting er.
Det er vanskelig i vårt samfunn som er bydg opp på prestasjon og styrke og forstå at Gud er sterk i vår svakhet.

Vet dere hva? Jeg tror det som behager Gud er at vi begynner å leve ett liv som er avhengig av han. At vi starter tjenester som er avhengige av han. At vi drømmer drømmer som bare kan bli virkelige hvis Gud er med.

For det er lett å drive en menighet hvis man alltid har nok penger, folk bidrar i tjenester, de fleste har det greit av medlemmene og livet er ganske komfortabelt.

Men en menighet der man tenker Guds tanker...
En menighet der mennesker vinner andre for jesus....
En menighet der man "kjøper uten penger"...men på ett løfte man har fått av Gud.
En menighet der man ikke godtar dårlige resultater, men går inn i bønn og faste for en forandring, eller gjennombrudd.
En menighet der ilden får slippe til, der den hellige ånd får flyte fritt...
En menighet der hver enkelt er spesiell og ikke en del av en "kultur"

Har du en drøm, har du en visjon...kanskje den virker umulig i det naturlige, men husk at du tror på en Gud som gjør det umulige mulig. Hans mål er at mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Og han har valgt å gjøre seg avhengig av oss mennesker...våre hender, våre føtter, vår lydighet...og nei....det er ikke snakk om vår styrke, men vår svakhet og ydmykelse.

Han velger seg ut dem som ingenting er i egne øyne, men som elsker Jesus og vet at pga han, er alt mulig for dem.

Jeg tror jeg har gått gjennom en tid nå hvor Gud renser meg. Han har utfordret meg sterkt og satt meg i vanskelige situasjoner, der jeg har vært avhengig av han. Min lengsel nå er at han kan jobbe med hjertet mitt og gjøre det så overgitt at alt jeg gjør er til ære for han- og det er kun han som får æren.
Guds fullkomne kjærlighet driver frykten ut.
Tenk å være fryktløs...

Tenk å slenge hånda på en venn eller en fremmed og be om helbredelse uten frykt for resultat men med tro på Guds oppbacking?

Tenk å kjenne seg så overgitt at man hviler helt og fullt i Guds nåde?

Tenk å kunne fortelle frimodig om Jesus og kjenne at man elsker det, at det er helt naturlig liksom?

Jeg tror at ett hjerte som er 100% overgitt også vil få oppleve Guds godhet og dybdene i hans kjærlighet 100%.
Og jeg tror man må ofre, jeg tror det vil koste. Husk at det står i Guds ord at man skal dø bort fra seg selv og leve for Jesus.

Noe å tenke på kjenner jeg....