lørdag 25. juni 2011
torsdag 16. juni 2011
På Guds operasjonsbord!
Hatt en skikkelig tøff dag. Energien er bare ikke å finne....
Jeg minner stadig meg selv på at jeg kunne hatt det verre og at Herren gir den trette kraft og prøver generelt å være positiv.
Men noen dager må jeg bare legge meg ned utslitt foran Guds trone og si her er jeg og jeg har ingenting å gi deg Gud. Men du sier at din styrke blir fullendt i min svakhet. Om jeg er glad for det!!
Jeg ønsker å kunne trene og være aktiv på alle vis, men nå funker det bare ikke. Gjør jeg det går det utover dagen etter eller de neste dagene, så gjør det selvfølgelig av og til for sammvittighetens skyld. Jeg er så takknemlig for at jeg fortsatt kan trene eller gjennomføre en økt av og til. For ett privelegium.
Syns det er vanskelig å forstå Gud må jeg innrømme. Jeg vet at han sendte sin Sønn for å bære alle mine sår og sykdommer. Og jeg er ikke fysisk akkurat i toppform. Men det er fortsatt en sannhet at Jesus bar mine plager. Han bar dem på sitt legeme for at jeg skulle få gå fri. Åhhh...hvor takknemlig jeg er for min elskede Jesus.
Jeg ser nemlig at Gud har gått mye dypere enn hvis jeg bare hadde blitt symptomfri med en gang. Jeg tror at han ville ta roten av smerter og slitenhet og alt jeg bar på. Han ville sette meg fri en gang for alle. Og jeg er så heldig som får ligge på hans operasjonsbord. Tenk å bli "opereret" av han som selv har skapt meg. Kult!!
Ikveld har Gud spesielt minnt meg på at jeg skal ikke alltid forvente å få noe av han. Jeg skal TILBE HAN FOR DEN HAN ER! Jeg tror at vi har mye å lære der. Ofte når vi kommer til Gud forventer vi å få noe, bønnesvar, fred, glede, håp eller penger. Men jeg tror at vi må begynne å bare tilbe han for den han er. Han er tross alt himmelens og jordens skaper, han er skaperen av alt som lever og rører seg og han har valgt oss som sine barn og de han ønsker å tilbringe evigheten med. Det er heftig!
Og en dag skal alle se at du er Gud. At du virkelig fins, og hvert kne skal bøye seg!
Jeg minner stadig meg selv på at jeg kunne hatt det verre og at Herren gir den trette kraft og prøver generelt å være positiv.
Men noen dager må jeg bare legge meg ned utslitt foran Guds trone og si her er jeg og jeg har ingenting å gi deg Gud. Men du sier at din styrke blir fullendt i min svakhet. Om jeg er glad for det!!
Jeg ønsker å kunne trene og være aktiv på alle vis, men nå funker det bare ikke. Gjør jeg det går det utover dagen etter eller de neste dagene, så gjør det selvfølgelig av og til for sammvittighetens skyld. Jeg er så takknemlig for at jeg fortsatt kan trene eller gjennomføre en økt av og til. For ett privelegium.
Syns det er vanskelig å forstå Gud må jeg innrømme. Jeg vet at han sendte sin Sønn for å bære alle mine sår og sykdommer. Og jeg er ikke fysisk akkurat i toppform. Men det er fortsatt en sannhet at Jesus bar mine plager. Han bar dem på sitt legeme for at jeg skulle få gå fri. Åhhh...hvor takknemlig jeg er for min elskede Jesus.
Jeg ser nemlig at Gud har gått mye dypere enn hvis jeg bare hadde blitt symptomfri med en gang. Jeg tror at han ville ta roten av smerter og slitenhet og alt jeg bar på. Han ville sette meg fri en gang for alle. Og jeg er så heldig som får ligge på hans operasjonsbord. Tenk å bli "opereret" av han som selv har skapt meg. Kult!!
Ikveld har Gud spesielt minnt meg på at jeg skal ikke alltid forvente å få noe av han. Jeg skal TILBE HAN FOR DEN HAN ER! Jeg tror at vi har mye å lære der. Ofte når vi kommer til Gud forventer vi å få noe, bønnesvar, fred, glede, håp eller penger. Men jeg tror at vi må begynne å bare tilbe han for den han er. Han er tross alt himmelens og jordens skaper, han er skaperen av alt som lever og rører seg og han har valgt oss som sine barn og de han ønsker å tilbringe evigheten med. Det er heftig!
Og en dag skal alle se at du er Gud. At du virkelig fins, og hvert kne skal bøye seg!
tirsdag 14. juni 2011
For alltid trofast!
Gud er god!!
Nå om dagen holder jeg og min kjære Anders på å finne ett sted å bo i Skien. Det er mye finn.no og visninger, budrunder osv.
Nattesøvnen har det blitt mindre av og mange tankeprosesser og vanskelige valg fordi det er ett valg som vil få følger for lang tid framover.
Jeg er sliten og kjenner at kreftene ikke helt strekker til.
Men vet du hva? Jeg har så fred. Gud vil lede oss til det stedet han har for oss og nok en gang prøver han vår tålmodighet og vår tillit til han. Jeg har felt endel tårer nå og bare holdt meg nær Jesus for å få kraft fra han. Og han er med. Han er nær.
Jeg er så takknemlig for at jeg får kjenne han. At jeg får være hans Jesus-jente. Jeg trenger ikke være redd. Trenger ikke gjemme meg for han selvom jeg opplever at jeg ikke alltid gjør det han ønsker jeg skal gjøre.
Frykten har lett for å snike seg innpå meg fordi når man er sliten har man en mye lavere terskel for å reagere feil. Man har ikke energi til å iverksette forsvarsmekanismene i like stor grad.
Tenk at jeg bare kan hvile hos Jesus. Vite at han har en god plass for oss. Han vet også hva som skjer framover og kan gi oss akkurat rette stedet. Vi er heldige!! Utrolig heldige!!
Tenk at det fins mange mennesker som ikke har Jesus å gå til. Men har man bare gode dager ser man ikke at man trenger Jesus. Men når livet ikke er altfor lett blir han uunnværelig og det som er fantastisk er at jeg kan ta med meg denne erfaringen og de gode dagene vil bli så sinnsykt mye mer dyrebare og verdifulle! For ett privelegium. Jeg tror ikke man skal være så innmari redd for tøffe tider og motstand i livet for hvis man ikke knekkes blir man så mye sterkere!!
Ett ord jeg har blitt mint på i det siste er i Jesaja 43,10.
Frykt ikke for jeg er med deg. Se deg ikke engstelig omkring for jeg er din Gud. Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min allmakts høyre hånd.
Nå om dagen holder jeg og min kjære Anders på å finne ett sted å bo i Skien. Det er mye finn.no og visninger, budrunder osv.
Nattesøvnen har det blitt mindre av og mange tankeprosesser og vanskelige valg fordi det er ett valg som vil få følger for lang tid framover.
Jeg er sliten og kjenner at kreftene ikke helt strekker til.
Men vet du hva? Jeg har så fred. Gud vil lede oss til det stedet han har for oss og nok en gang prøver han vår tålmodighet og vår tillit til han. Jeg har felt endel tårer nå og bare holdt meg nær Jesus for å få kraft fra han. Og han er med. Han er nær.
Jeg er så takknemlig for at jeg får kjenne han. At jeg får være hans Jesus-jente. Jeg trenger ikke være redd. Trenger ikke gjemme meg for han selvom jeg opplever at jeg ikke alltid gjør det han ønsker jeg skal gjøre.
Frykten har lett for å snike seg innpå meg fordi når man er sliten har man en mye lavere terskel for å reagere feil. Man har ikke energi til å iverksette forsvarsmekanismene i like stor grad.
Tenk at jeg bare kan hvile hos Jesus. Vite at han har en god plass for oss. Han vet også hva som skjer framover og kan gi oss akkurat rette stedet. Vi er heldige!! Utrolig heldige!!
Tenk at det fins mange mennesker som ikke har Jesus å gå til. Men har man bare gode dager ser man ikke at man trenger Jesus. Men når livet ikke er altfor lett blir han uunnværelig og det som er fantastisk er at jeg kan ta med meg denne erfaringen og de gode dagene vil bli så sinnsykt mye mer dyrebare og verdifulle! For ett privelegium. Jeg tror ikke man skal være så innmari redd for tøffe tider og motstand i livet for hvis man ikke knekkes blir man så mye sterkere!!
Ett ord jeg har blitt mint på i det siste er i Jesaja 43,10.
Frykt ikke for jeg er med deg. Se deg ikke engstelig omkring for jeg er din Gud. Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min allmakts høyre hånd.
torsdag 9. juni 2011
Så vakker du er!
Det er så godt å ha fått fred...godt å vite at uansett hva som skjer så vil Gud beskytte meg og ta vare på meg.
Jeg er så takknemlig for hva som har skjedd de siste åra.
Det har vært tøft og nærmest uutholdelig mange ganger, men Gud skal bruke dette til noe.
Jeg kjenner allerede at jeg står mye stødigere enn før, det oppleves som at jeg ikke så lett rokkes lengre.
Guds ord har fått lov å vokse og innta meg mer og mer....og fruktene får vokse.
Jeg ser verdien av å tenke nøye over hva jeg fyller meg med og hva jeg velger å la forme meg eller ikke.
Idag er det mye viktigere å behage Gud enn andre mennesker. Jeg vet at det er da jeg vil bli velsignet og det er faktisk det beste for meg.
Jeg velger å fokusere mer på hvilken tilstand hjertet mitt er i enn hvordan jeg ser ut. Jeg har erfart det at hvis man har det vanskelig eller ikke har fred i hjertet sitt, vil dette med å se bra ut bli en bagatell. Når man sammenlikner de med hverandre.
Jeg kjenner at mange av valga jeg har tatt har gjort meg mye tryggere og jeg opplever at Gud er nærmere og nærmere. På den andre sida oppleves det vanskelig å ta mer og mer avstand fra det jeg ikke ønsker skal fylle meg eller samfunnet generelt. For eksempel med fokus på utseende så koster veldig mye å velge å prøve å elske seg selv, når samfunnet sier at man må gjøre det eller det, eller se sånn eller sånn ut osv osv.
Men den kostnaden er jeg villig til å ta for jeg står ikke alene. Jesus er i meg, og han som er i meg er sterkere enn han som er i verden.
Og jeg ønsker ikke å elske meg selv og glede meg over den jeg er for å provosere eller gjøre opprør, men unge mennesker idag trenger det. De trenger å vite at det er faktisk først når man ser hvor unik man er skapt, man vil se hvor vakker man faktisk er. Og ikke etter 8 treningsøkter i uka, 14 ansiktsløftninger, silikon og 3 lag med sminke. Jeg er for å fremheve skjønnhet, men ikke skjule den skjønnheten man faktisk er bærer av.
Og vettu hva? Du finner ikke ut hvor vakker du er ved å se på andre. Se på deg selv i speilet, Ikke sammenligne deg med andre.
Det er jeg dritt lei av å gjøre.
Husk en ting. Vil du bli vakrere? Be Gud vise deg hva han ser i deg, hvorfor han ville lage deg akkurat slik han gjorde.
Og det er faktisk mulig å endre tankegang. Det er mulig å lage nye tankebaner i hjernen.
Jeg elsker ikke meg selv enda, men jeg hater ikke meg selv lengre, jeg forakter ikke meg selv lengre, jeg ønsker faktisk å leve(selvom jeg gleder meg veldig til himmelen og evigheten) og jeg har faktisk begynt å tenke at jeg ønsker å pleie og gi omsorg til kroppen min. For eksempel ved å hvile når kroppen trenger det.
Gud velsigne deg
Jeg er så takknemlig for hva som har skjedd de siste åra.
Det har vært tøft og nærmest uutholdelig mange ganger, men Gud skal bruke dette til noe.
Jeg kjenner allerede at jeg står mye stødigere enn før, det oppleves som at jeg ikke så lett rokkes lengre.
Guds ord har fått lov å vokse og innta meg mer og mer....og fruktene får vokse.
Jeg ser verdien av å tenke nøye over hva jeg fyller meg med og hva jeg velger å la forme meg eller ikke.
Idag er det mye viktigere å behage Gud enn andre mennesker. Jeg vet at det er da jeg vil bli velsignet og det er faktisk det beste for meg.
Jeg velger å fokusere mer på hvilken tilstand hjertet mitt er i enn hvordan jeg ser ut. Jeg har erfart det at hvis man har det vanskelig eller ikke har fred i hjertet sitt, vil dette med å se bra ut bli en bagatell. Når man sammenlikner de med hverandre.
Jeg kjenner at mange av valga jeg har tatt har gjort meg mye tryggere og jeg opplever at Gud er nærmere og nærmere. På den andre sida oppleves det vanskelig å ta mer og mer avstand fra det jeg ikke ønsker skal fylle meg eller samfunnet generelt. For eksempel med fokus på utseende så koster veldig mye å velge å prøve å elske seg selv, når samfunnet sier at man må gjøre det eller det, eller se sånn eller sånn ut osv osv.
Men den kostnaden er jeg villig til å ta for jeg står ikke alene. Jesus er i meg, og han som er i meg er sterkere enn han som er i verden.
Og jeg ønsker ikke å elske meg selv og glede meg over den jeg er for å provosere eller gjøre opprør, men unge mennesker idag trenger det. De trenger å vite at det er faktisk først når man ser hvor unik man er skapt, man vil se hvor vakker man faktisk er. Og ikke etter 8 treningsøkter i uka, 14 ansiktsløftninger, silikon og 3 lag med sminke. Jeg er for å fremheve skjønnhet, men ikke skjule den skjønnheten man faktisk er bærer av.
Og vettu hva? Du finner ikke ut hvor vakker du er ved å se på andre. Se på deg selv i speilet, Ikke sammenligne deg med andre.
Det er jeg dritt lei av å gjøre.
Husk en ting. Vil du bli vakrere? Be Gud vise deg hva han ser i deg, hvorfor han ville lage deg akkurat slik han gjorde.
Og det er faktisk mulig å endre tankegang. Det er mulig å lage nye tankebaner i hjernen.
Jeg elsker ikke meg selv enda, men jeg hater ikke meg selv lengre, jeg forakter ikke meg selv lengre, jeg ønsker faktisk å leve(selvom jeg gleder meg veldig til himmelen og evigheten) og jeg har faktisk begynt å tenke at jeg ønsker å pleie og gi omsorg til kroppen min. For eksempel ved å hvile når kroppen trenger det.
Gud velsigne deg
Abonner på:
Innlegg (Atom)