På Guds operasjonsbord!

Hatt en skikkelig tøff dag. Energien er bare ikke å finne....
Jeg minner stadig meg selv på at jeg kunne hatt det verre og at Herren gir den trette kraft og prøver generelt å være positiv.
Men noen dager må jeg bare legge meg ned utslitt foran Guds trone og si her er jeg og jeg har ingenting å gi deg Gud. Men du sier at din styrke blir fullendt i min svakhet. Om jeg er glad for det!!

Jeg ønsker å kunne trene og være aktiv på alle vis, men nå funker det bare ikke. Gjør jeg det går det utover dagen etter eller de neste dagene, så gjør det selvfølgelig av og til for sammvittighetens skyld. Jeg er så takknemlig for at jeg fortsatt kan trene eller gjennomføre en økt av og til. For ett privelegium.

Syns det er vanskelig å forstå Gud må jeg innrømme. Jeg vet at han sendte sin Sønn for å bære alle mine sår og sykdommer. Og jeg er ikke fysisk akkurat i toppform. Men det er fortsatt en sannhet at Jesus bar mine plager. Han bar dem på sitt legeme for at jeg skulle få gå fri. Åhhh...hvor takknemlig jeg er for min elskede Jesus.
Jeg ser nemlig at Gud har gått mye dypere enn hvis jeg bare hadde blitt symptomfri med en gang. Jeg tror at han ville ta roten av smerter og slitenhet og alt jeg bar på. Han ville sette meg fri en gang for alle. Og jeg er så heldig som får ligge på hans operasjonsbord. Tenk å bli "opereret" av han som selv har skapt meg. Kult!!

Ikveld har Gud spesielt minnt meg på at jeg skal ikke alltid forvente å få noe av han. Jeg skal TILBE HAN FOR DEN HAN ER! Jeg tror at vi har mye å lære der. Ofte når vi kommer til Gud forventer vi å få noe, bønnesvar, fred, glede, håp eller penger. Men jeg tror at vi må begynne å bare tilbe han for den han er. Han er tross alt himmelens og jordens skaper, han er skaperen av alt som lever og rører seg og han har valgt oss som sine barn og de han ønsker å tilbringe evigheten med. Det er heftig!

Og en dag skal alle se at du er Gud. At du virkelig fins, og hvert kne skal bøye seg!