Nytt år og nye kriser??!!

Det ligger ett nytt år foran meg...ett blankt ark...ubrukt og fullt av muligheter for utvikling og vekst.

Hva vil jeg gjøre med det?Hva vil jeg fylle året med? Hva vil jeg prioritere?
Hvem vil jeg prioritere?

I jula 2014 så sa jeg til familien min i en litt ironisk tone...2015 blir vel "ett nytt år med nye kriser"!!
Og helt ærlig så er det smerte og noe sannhet i det. Jeg kjenner at etter mange tunge år og mange nederlag er det faktisk enklere å være skikkelig pessimistisk. For da kanskje jeg blir positivt overrasket:-)

Jeg har måttet tenke over hvordan holdning jeg vil innta i forhold til dette året. Jeg kan velge å vente på nye nederlag og ny sorg...eller jeg kan velge å se på hver dag som en ny mulighet.

Hver dag er en mulighet til å utvikle meg mer som menneske
Hver dag er en mulighet til å gripe øyeblikk av glede og moro..latter!!
Hver dag er en mulighet til å utvikle min karakter...
Hver dag er en mulighet til å komme nærmere mine mål her i livet...
Hver dag er en mulighet til å være ett herlig og varmt medmenneske...
Hver dag er en mulighet til å gi videre det jeg har blitt gitt...glede, håp, gaver, smil, ett lyttende øre..("likes")

Jeg tror ikke lengre på de store seirene...digre drømmene...jeg ønsker å kunne glede meg over en god samtale med en jeg er glad i, å bli slikket i nesa av hunden min, ett glass med vin, ferskt brød, nydelig musikk som gjør meg glad....
Og ikke minst å kunne stå opp om morgenen...kunne bevege kroppen min...kunne sminke meg og ha apetitt...ikke være livredd for kalorier...

På tross av mye smerte og mye sorg....så er jeg ufattelig takknemlig...for alt jeg har!!

Hva nå??

Ja det er lenge siden...veldig lenge siden jeg har skrevet her.
Men bloggen er ikke lagt ned...dette tenker jeg på blant mange andre ting...

Hvor privat vil jeg bloggen skal være?
Skal jeg våge å være så ærlig og åpen som jeg egentlig ønsker å være?
Kan jeg skrive mine meninger her, eller er jeg ikke klar for å takle det som eventuelt møter meg?

Jeg ønsker ikke at bloggen skal fremstå som at jeg ønsker empati og medfølelse, samtidig som jeg ofte føler at det er det den resulterer i. Hvordan skal jeg skrive for å unngå det?

En blogg gir jo stor frihet fordi den er min og i prinsippet kan jeg skrive hva som helst, men jeg ønsker at den skal bety noe for andre. Skulle jeg gjort det for min egen del kunne jeg skrevet dagbok...

Ja som dere skjønner tenker jeg mye, og av og til kommer inspirasjonen- men da ofte når jeg ikke får sove. Så da orker jeg ikke å skrive. Er nok en fare for at jeg tenker så mye at jeg aldri kommer igang igjen...hihi..

Om det er noen som har ønsker om temaer jeg kan skrive om så bare kom med det.