torsdag 26. april 2012
Rettsak 2
Har kjent behov for å lage en oppfølger til forrige innlegg.
Har liksom ikke fått helt fred også spør jeg meg selv, har jeg skrevet noe galt?
Og jeg mener egentlig hvert eneste ord. Jeg tror virkelig at skulle vi møtt 22 juli med kjærlighet skulle vi også møtt Anders Behring Breivik med kjærlighet. Jeg tror også at Gud ikke sier at den ene synden er verre enn den andre selvom konsekvensene er større.
I Bibelen står det at vi skal elske de som gjør oss vondt.
Men når alt dette er sagt så er det sikkert mange som tenker at jeg er innhabil siden jeg ikke er direkte rammet. Og det stemmer nok. Det er lett å snakke om tilgivelse når det ikke rammer meg i sterk grad. Jeg tror det for enkelte kan oppleves umulig å tilgi, særlig de som sitter igjen med store handikap. De som har mistet noen og, kjenner sikkert at det å tilgi er fullstendig umulig.
Men så vet vi også det at det er først når tilgivelsen kan erstatte bitterhet og utilgivelse at legedommen for sår og savn virkelig kan få virke. Så jeg skriver alt dette i kjærlighet.
Jeg føler virkelig med de som har opplevd å miste noen eller miste tryggheten de hadde før. Det er urettferdig, men en dag skal uansett Gud dømme, og han dømmer rettferdig. Det er ikke vår jobb.
Jeg tror at for mange vil det være nødvendig å oppleve Gud for å kunne tilgi noe sånt. For jeg tror ikke vi finner den type kjærlighet andre steder enn hos Gud.
PS. Klarer ikke å lage mellomrom eller avsnitt. Må forske litt skjønner jeg. Litt slitsomt å lese sånn det er nå.
Rettsak
Jeg skal skrive noe nå som jeg har vært veldig i tvil om jeg bør legge ut.
Men jeg klarer ikke å la vær.
Jeg har sett endel på rettsaken i forhold til 22juli og Anders Behring Breivik.
Jeg har nesten ventet på at jeg skal kjenne hatet. Men det har jeg ikke. Før ville det meldt seg ganske kjapt(før Jesus fikk flytte inn)
Men når jeg sitter å ser på så ser jeg på den tiltalte og jeg kjenner omsorg for han. Jeg syns han ser sliten ut og vi vet alle at det vi ser er ett skall. Han er ett menneske som alle oss andre, men for han gikk det veldig galt. Det kunne like gjerne vært meg.
Jeg får vondt av han.
Jeg tror ikke Jesus hvis han traff han hadde tenkt at han fortjener ikke annet enn dødsstraff eller livsstid.
Jeg tror Jesus hadde satt sine kjærlige øyne inn i han og lyset fra hans øyne ville smeltet hjerte hans og angeren over det han hadde forårsaket ville kommet fram. Men på tross av alt han har forårsaket, ville Jesus sagt at han kunne bare ta imot og tro på han og alt han hadde gjort ville være glemt. Ingen flere menneskeliv på samvittigheten. For Jesus betalte prisen for det han og alle andre hadde gjort på korset for 2000 år siden.
Det er tilgivelse det.
Ingenting kan bringe tilbake de tapte livene eller tryggheten i landet vårt. For terroren rammet og den har satt spor. Dype spor.
Jeg tror på en god Gud. Jeg tror at for han er det like galt å ta 77 liv som å baktale eller si en hvit løgn. La oss ikke glemme det. Som en Jesu etterfølger kan jeg ikke la hatet overmanne meg selvom jeg gjerne skulle gjort det.
Jeg har til slutt lyst å si at jeg vet at Jesus kan trøste og hjelpe dem som har mistet noen i dette og han kan til og med gi nåde til å tilgi. Kanskje han er den eneste som kan gi denne nåden...for det er ikke lett å tilgi.
(Jeg har bare lyst å understreke at jeg ikke ønsker å dømme noen hvis det er sånn det oppfattes. Målet mitt er å lufte tanker. Om det er hevn vet jeg ikke. Det er det bare Gud som vet. Men noen ganger kan det virke sånn. Jeg er veldig ydmyk ifht dette innlegget fordi jeg ikke får helt fred, men jeg tror jeg lar det ligge.)
onsdag 18. april 2012
Egentlig ikke lyst å skrive
Men jeg kjente at jeg skulle det.
For ekthet har blitt en av mine hjertesaker. At man er ekte og ærlig med seg selv og andre.
Jeg laget denne bloggen for å kunne dele om hva Gud gjør i mitt liv, og derfor er det kanskje ikke like enkelt å skrive om hva som skjer nå om dagen.
Men jeg velger å gjøre det for jeg tror at Gud har en hensikt. Mitt liv er i hans hender og han skal få ha sin vei med meg. Det er mitt ønske i hvertfall.
Dagene er nærmest uholdbare nå...jeg syns det er utrolig at jeg klarer å fortsette.
Smerter og spenninger er intense og tar kraften ut av meg.
og innvendig er det sterk kuling.
Jeg kjenner kampen om hjertet mitt, kampen om framtida mi, kampen om livet mitt...
Det er ett sånt press og trykk at alt jeg orker er å lengte i hjertet mitt etter Guds redning...jeg orker ikke annet enn å gripe det lille håpet som er...
Fortvilelse, motløshet, håpløshet trenger seg på og fristelsen er stor etter å bare gi etter for det. For lyset og håpet er vanskelig å se og ikke minst kjenne...
Men jeg har lært satan å kjenne...jeg vet at han kom for å stjele(liv, glede, håp, helse), myrde(drepe visjon, drepe livslyst, drepe liv) og ødelegge(kropper, hverdager, ekteskap, brennende hjerter)
Og han lyver. Han lyver så det renner av han. Han hvisker løgner inn i ørene mine og han har gjort det så lenge at jeg orker nesten ikke å møte dem med sannheten.
Men da tror jeg at Jesus er der. Han er der i sin store nåde. Kanskje han hvisker ett ord til trøst direkte eller gjennom ett annet menneske? Kanskje han bare sier at jeg kan få holde hånden hans, med naglemerkene? Kanskje han sier at dette er en tid hvor jeg må legge ned alt strev og hvile i hans armer mens han rydder vei?
Jeg har ikke noen gode svar på hvordan jeg skal komme meg gjennom di neste dagene. Lengselen etter å slippe å ha det vondt er stor. Jeg er sliten og skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Men jeg velger å stole på at han som er min Herre, han som er min Mester, han som seiret over alt ondt- han vil gripe inn og la meg få oppleve de gode dagene igjen.
Hadde det ikke vært for håpet om hans inngripen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært idag...Jeg er så takknemlig for at du finns og at du elsker meg Jesus. Takk for alt du har gjort for meg.
For ekthet har blitt en av mine hjertesaker. At man er ekte og ærlig med seg selv og andre.
Jeg laget denne bloggen for å kunne dele om hva Gud gjør i mitt liv, og derfor er det kanskje ikke like enkelt å skrive om hva som skjer nå om dagen.
Men jeg velger å gjøre det for jeg tror at Gud har en hensikt. Mitt liv er i hans hender og han skal få ha sin vei med meg. Det er mitt ønske i hvertfall.
Dagene er nærmest uholdbare nå...jeg syns det er utrolig at jeg klarer å fortsette.
Smerter og spenninger er intense og tar kraften ut av meg.
og innvendig er det sterk kuling.
Jeg kjenner kampen om hjertet mitt, kampen om framtida mi, kampen om livet mitt...
Det er ett sånt press og trykk at alt jeg orker er å lengte i hjertet mitt etter Guds redning...jeg orker ikke annet enn å gripe det lille håpet som er...
Fortvilelse, motløshet, håpløshet trenger seg på og fristelsen er stor etter å bare gi etter for det. For lyset og håpet er vanskelig å se og ikke minst kjenne...
Men jeg har lært satan å kjenne...jeg vet at han kom for å stjele(liv, glede, håp, helse), myrde(drepe visjon, drepe livslyst, drepe liv) og ødelegge(kropper, hverdager, ekteskap, brennende hjerter)
Og han lyver. Han lyver så det renner av han. Han hvisker løgner inn i ørene mine og han har gjort det så lenge at jeg orker nesten ikke å møte dem med sannheten.
Men da tror jeg at Jesus er der. Han er der i sin store nåde. Kanskje han hvisker ett ord til trøst direkte eller gjennom ett annet menneske? Kanskje han bare sier at jeg kan få holde hånden hans, med naglemerkene? Kanskje han sier at dette er en tid hvor jeg må legge ned alt strev og hvile i hans armer mens han rydder vei?
Jeg har ikke noen gode svar på hvordan jeg skal komme meg gjennom di neste dagene. Lengselen etter å slippe å ha det vondt er stor. Jeg er sliten og skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Men jeg velger å stole på at han som er min Herre, han som er min Mester, han som seiret over alt ondt- han vil gripe inn og la meg få oppleve de gode dagene igjen.
Hadde det ikke vært for håpet om hans inngripen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært idag...Jeg er så takknemlig for at du finns og at du elsker meg Jesus. Takk for alt du har gjort for meg.
søndag 15. april 2012
Skrevet om spisevegring
Ville dele dette som jeg brukte på bacheloroppgaven min om anoreksi.
Beskriver utrolig godt hva som skjer og hvordan det oppleves å ha spisevegring.
Livstruende spisevegring er et usedvanlig potent symptom. Usynlig starter det sin ferd gjennom landskapet, tar tak i et ungt liv og trekker det sakte med seg på en av vår kulturs mest verdsatte bølger, opp på de lykkelige topper med slankest kropp, men også ned i de svarteste dyp hvor ingen kjærlighet kan nå.
(Hjerman og Gjerde, 1995)
Men idag tror jeg at der ingen kjærlighet kan nå, kan alltid Jesus nå inn og lyse med sitt lys. Han skal ha all ære for at jeg kom meg gjennom den vanskelige tiden hvor alt dreide seg om å bli tynnest mulig.
Beskriver utrolig godt hva som skjer og hvordan det oppleves å ha spisevegring.
Livstruende spisevegring er et usedvanlig potent symptom. Usynlig starter det sin ferd gjennom landskapet, tar tak i et ungt liv og trekker det sakte med seg på en av vår kulturs mest verdsatte bølger, opp på de lykkelige topper med slankest kropp, men også ned i de svarteste dyp hvor ingen kjærlighet kan nå.
(Hjerman og Gjerde, 1995)
Men idag tror jeg at der ingen kjærlighet kan nå, kan alltid Jesus nå inn og lyse med sitt lys. Han skal ha all ære for at jeg kom meg gjennom den vanskelige tiden hvor alt dreide seg om å bli tynnest mulig.
torsdag 12. april 2012
fredag 6. april 2012
Crucified to set me free, now I live to bring him praise!
Den setningen ble spesiell for meg istad. Har vært en rar langfredag med svært lite krefter. Og jeg lengter etter å forstå mer av hva Jesus faktisk gjorde for meg da han døde, og oppstod.
Han ble korsfestet for å sette meg fri. Nå kan jeg leve for å ære han for det han har gjort for meg. wow...
En annen ting som ble sterk for meg var dette med at pga Jesu blod, har vi nå frimodighet til å gå innfor Guds trone akkurat når vi vil. Jeg kan ke skjønne at jeg ikke benytter meg av det oftere. Tenk at før var vegen stengt mellom Gud og mennesker. Det var ikke mulig for meg om jeg da hadde villet, å få kontakt med Gud. Men idag når forhenget er revnet, veien til det aller helligste er vid åpen, så bruker jeg det ikke mer.
Jeg tror at ved å bruke mer tid i tronrommet, innfor Herrens ansikt, i Guds nærvær, sammen med Jesus, vil jeg bli forvandlet. Jeg tror Gud har skapt oss avhengige av den nærkontakten. Av å høre Guds stemme, av å kjenne hans hjerteslag og av at han blir virkelig og en del av hverdagslivet.
Jesu død er liv for oss. Jesus seiret over døden og dødsrikets porter. Han utslettet skyldbrevet mot oss som var skrevet med bud, da han naglet det til Golgata kors. Jesus betyr hele forskjellen. At Gud valgte å ofre han i vårt sted burde være så dyrebart for oss.
Det som betyr noe er om du elsker Jesus og setter han først og øverst. Jesus vil hjelpe deg, og alltid være nok for deg. Han vil gi deg alt du trenger til. Håp, mot, frihet, legedom, helse, glede, gjenopprettelse og liv i overflod. Vend blikket opp og ikke rundt deg. Se på han som sa det er fullbrakt. Prisen er betalt. Lev nå i min frihet. Gå ut av fengselet for jeg har åpnet døren. Lenkene er brutt. Spring, le og gled deg, for Jesus døde nettopp for deg. Han elsker deg! Har du ikke prøvd han, så gi han en sjanse. Du vil aldri mer bli den samme. Det eneste du trenger gjøre er å bekjenne med din munn og tro i ditt hjerte at Jesus døde og oppstod for deg. Han vil gjøre deg til en vinner. Til en overvinner og han gir VIRKELIG MENING i livet!
Han ble korsfestet for å sette meg fri. Nå kan jeg leve for å ære han for det han har gjort for meg. wow...
En annen ting som ble sterk for meg var dette med at pga Jesu blod, har vi nå frimodighet til å gå innfor Guds trone akkurat når vi vil. Jeg kan ke skjønne at jeg ikke benytter meg av det oftere. Tenk at før var vegen stengt mellom Gud og mennesker. Det var ikke mulig for meg om jeg da hadde villet, å få kontakt med Gud. Men idag når forhenget er revnet, veien til det aller helligste er vid åpen, så bruker jeg det ikke mer.
Jeg tror at ved å bruke mer tid i tronrommet, innfor Herrens ansikt, i Guds nærvær, sammen med Jesus, vil jeg bli forvandlet. Jeg tror Gud har skapt oss avhengige av den nærkontakten. Av å høre Guds stemme, av å kjenne hans hjerteslag og av at han blir virkelig og en del av hverdagslivet.
Jesu død er liv for oss. Jesus seiret over døden og dødsrikets porter. Han utslettet skyldbrevet mot oss som var skrevet med bud, da han naglet det til Golgata kors. Jesus betyr hele forskjellen. At Gud valgte å ofre han i vårt sted burde være så dyrebart for oss.
Det som betyr noe er om du elsker Jesus og setter han først og øverst. Jesus vil hjelpe deg, og alltid være nok for deg. Han vil gi deg alt du trenger til. Håp, mot, frihet, legedom, helse, glede, gjenopprettelse og liv i overflod. Vend blikket opp og ikke rundt deg. Se på han som sa det er fullbrakt. Prisen er betalt. Lev nå i min frihet. Gå ut av fengselet for jeg har åpnet døren. Lenkene er brutt. Spring, le og gled deg, for Jesus døde nettopp for deg. Han elsker deg! Har du ikke prøvd han, så gi han en sjanse. Du vil aldri mer bli den samme. Det eneste du trenger gjøre er å bekjenne med din munn og tro i ditt hjerte at Jesus døde og oppstod for deg. Han vil gjøre deg til en vinner. Til en overvinner og han gir VIRKELIG MENING i livet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)