onsdag 28. september 2011

Ingenting tilfredsstiller min sjels lengsel som du Jesus!

Jeg er så takknemlig til deg Jesus!
Du er alltid der for meg, du stiller opp og svikter aldri.
Stadig opplever jeg å bli oppmuntret av deg.

Det er ingenting som tilfredsstiller slik som du gjør. Ingenting kan fylle min sjel og lengslene der som ditt nærvær.

Jeg har søkt mye annet Far.
Jeg trodde det handlet om at jeg måtte være perfekt for at for at jeg skulle være god nok for deg.
Jeg trodde det kanskje ville hjelpe å bli tynn nok eller se perfekt ut.
Jeg prøvde å drikke alkohol fordi rusen opplevdes god og jeg kunne glemme alt som var vondt.
Jeg søkte bereftelse og annerkjennelse fra alle andre og forstod ikke at det eneste jeg trengte å vite var at for deg er jeg ekstremt viktig og elsket uansett hva jeg gjør og har gjort.

Jeg kjenner at i din nærhet føler jeg meg nå mye tryggere. Jeg kan gråte, le, kjenne håpløshet og akkurat som jeg er tar du meg imot. Ingenting skremmer deg eller gjør at du skygger unna.

Jeg kunne ikke klart meg uten deg Jesus. Det er det egentlig ingen mennesker som gjør. Du sier du vil komme som en tyv om natten og er man da ikke vasket i Jesu blod, vil Jesu komme bety evig fortapelse.
Alle trenger vi deg Jesus.

Nothing else, nothing else could satisfy me
Nothing else, nothing else, nothing else could satisfy me.
I can`t live without you, Jesus

lørdag 24. september 2011

Alt jeg trengte å gjøre var å overgi det til Gud, men jeg prøvde å fikse det selv!

Dette er utdrag fra en bok jeg leser nå av Max Lucado som heter "En enklere reise".
Jeg tror dette utdraget er så fullt av visdom.

Jeg er en jente med en hjerne som kjører på full guffe nesten 24 timer i døgnet. Og mange av tankene dreier seg rundt hvordan jeg ønsker å være eller måter jeg ønsker å være på og frustrasjon over å ikke komme i mål.
Jeg ønsker å bli mer lik Jesus. Jeg vil gjerne møte mennesker på den måten han gjorde. Sette av tid til folk og virkelig ta del i andres liv. Men så har jeg ikke energi eller føler ikke at jeg kan bidra med noe kanskje.
UTILSTREKKELIGHET!

Jeg tror at der kommer overskriften inn. Det er mye frihet og hvile i å våge å slippe det jeg drar på og si Gud, værsågod. Dette fikser du! Du har jo tross alt skapt jorda, visdom, helse og energi så...Jeg ville anta jeg var i trygge hender.

Jeg har tatt litt tak i dette. Prøvd å bestemme meg for ting jeg kan overlate til Gud, for så å stille han ansvarlig for å hjelpe meg med det. Men det skal være sagt at det har blitt utallige runder der jeg tar kontrollen selv og vil fikse selv fordi jeg er utålmodig og ikke orker å vente på hans frelse.

Jeg er en jente...eller prinsesse med en rastløshet i meg.
Jeg vil ikke forbli den samme som jeg alltid har vært.
Jeg vil bli mer lik Jesus.
Jeg vil ta opp kampen mot det onde i meg og rundt meg.
Gud ga meg og deg autoritet over gavene fra hans rike, og det onde skulle også adlyde oss i navnet Jesus.

Vettu hva?
Noen trenger at vi er Villige til å forandres av Gud. Villige til å slippe kontrollen på alt. For Bibelen bruker sauer som ett bilde på oss. Sauer er dumme.
La oss ikke tro at vi er noe i oss selv.
ALT ER ENE OG ALENE PÅ GRUNN AV DET JESUS GJORDE. ALL ÆRE FOR DEN VI ER OG DET VI KAN UTRETTE HER ER PÅ GRUNN AV HANS NÅDE.
JEG ER SÅ HELDIG. TENK Å FÅ VÆRE BÆRER AV KRAFTEN SOM REISTE JESUS OPP FRA DE DØDE!
HALLELUJA

tirsdag 20. september 2011

Ganske sterk kuling!!

Priset være Herrens navn!
Jeg er så takknemlig for at jeg får være hans!

Har lyst å dele litt med deg om tanker som fyker rundt i hodet mitt om dagen.
Jeg tenker mye på mennesker som er i vanskelige situasjoner og trenger trøst og oppmuntring. Hva trenger slike mennesker fra oss eller hva ønsker de å høre fra menneskene rundt?

Selv, gjennom denne tøffe tiden, har jeg kjent at det viktigste for meg har vært å bli heiet på og få oppmuntring i forhold til at det er håp og framtiden vil være en annen enn sånn det er idag. Mange sier velmenende ord til meg, og det er fantastisk å oppleve medfølelse og kjærlighet, men ingen ting måler seg med det å bli møtt av noen som formidler håp og virkelig tror det de sier! Jeg har opplevd dette spesielt fra andre som har erfart skikkelig vanskelige ting i livet.

Men når det er sagt er ingenting som trøst fra min egen kjære pappa. Det har blitt mange tårer i fortvilelse og nød. Ofte så tror jeg bare Gud kunne har trøstet meg, og det har han gjort. Det kan oppleves som hans nærvær i rommet, at jeg kan ta hans hånd eller ett bekreftende ord om håp og framtid. Guds eget ord har fått en helt ny dimensjon gjennom denne tiden for meg. Jeg har hørt mange kjente bibelvers om glede, fred, hår og legedom, men i denne tiden har de plutselig blitt mat og det som gjør at jeg fortsatt kan ha tro på framtida.

Hverdagen er ganske kaotisk og ekstrem faktisk. Skjer mye både i kropp og hode, og jeg er fullstendig avhengig av Jesus. Uten han hadde jeg ikke klart dette. Det vet jeg.

Jeg må leve på ett håp om noe nytt.
Jeg lever i tro på at Guds eget ord skal gjre meg ny.
For jeg er en ny skapning. Jesus lever i meg nå.

Menge stunder har det blitt i fortvilelse og smerte, men Jesus, du som setter fri, gjør hel, leger, trøster og gir glede, du gjør at jeg aldri kan gi opp.
Noen trenger at jeg sier at han selv vil være nær når masse raser sammen og at det er en som aldri svikter når mange andre ikke kan hjelpe....

Jesus, du gjør livet verdt å leve. Kan denne stormfulle tiden i mitt liv senere være opphav til å gi håp til andre, så er den verdt hvert eneste sekund. For du svikter aldri. Jeg har deg alltid hos meg kjære Jesus.
Takk!!

lørdag 10. september 2011

Gud er den samme uansett!!

Er så takknemlig til deg Jesus.
Uten deg er jeg ingenting. Uten deg hadde jeg ikke klart dette her. Uten deg hadde ikke livet hatt mening,
Sammenliknert jeg noe med deg bare blekner det i forhold. Du facinerer meg!

Vært noen tøffe uker. Dager med gode øyeblikk og gode stunder og dager jeg bare sleper meg gjennom dagen og gleder meg til den er over. Gud bærer. Han bærer altså. Uten han hadde jeg gitt opp for lengst. Jesus gir livet mening på tross av sterk kuling og en livssituasjon som i manges øyne er uholdbar og håpløs.
satan prøver å få meg til å gi opp. Han har faktisk sagt det til meg. Han vil jeg skal gi opp. Han kom for å stjele, myrde og ødelegge.

men hvorfor i granskauen skal jeg gi opp som har Jesus i meg og hans oppstandelseskraft?

Skal ærlig innrømme at når jeg ønsker å gi opp så er det ekstremt vanskelig å tenke at jeg har den kraften i meg og kjenne Gud er nær. Men jeg bare roper til Gud i mitt indre...jeg klamrer meg til håpet om noe nytt, noe friskt og noe spennende. Og etter jeg har kommet i ny menighet, i Grenland kristne senter, har profetier og oppmuntringer bare haglet ned over meg. For en velsignelse.

Jeg kjenner mer og mer behovet for å være Iris. Rett og slett være den jeg er, rett fram. Akkurat i disse tider føler jeg meg liten, svak, skjør, sårbar og ofte redd, men når jeg forkuserer på Jesus blir ofte saken en helt annen. Da er jeg en prinsesse, en kongsdatter, spesielt utvalgt av Gud, og han har gitt meg autoritet over onde makter og ting som binder menneskene rundt meg. Det er heftig. For ett privelegium! Tenk at han kan bruke meg...vettu hva...i disse tider virker det så fjernt. Men likevel sier han det stadig gjennom andre mennesker eller direkte til meg i min ånd.
Han vil komme til å bruke meg. Wowwww...for en Gud vi har!! Og Herrens velsignelse regne over deg kjære leser!!