Dette innlegget skriver jeg av flere grunner.
For det første fordi jeg ønsker mer åpenhet iblant oss som mennesker og spesielt blant kristne.
For det andre fordi jeg opplever at det ligger meg på hjertet.
For det tredje, fordi jeg tror at ønsker man mer åpenhet må man selv være den som skaper det.
Og sist men ikke minst, fordi jeg vil at du skal vite sannheten om meg og mitt liv.
Da Anders og jeg giftet oss i 2009, hadde vi allerede opplevd tunge dager og visste at det ville komme utfordringer, men hvis vi hadde visst hva vi skulle gå gjennom fra da til nå, vet jeg ikke om ekteskapet noengang hadde blitt ett faktum. Jeg hadde ihvertfall advart Anders på forhånd.
Forelskelsestida var vi på en rosa sky og alt var fryd og glede, nesten, og vi trodde virkelig vi var ment for hverandre.
Har lyst å legge til at jeg tror vi må ha større åpenhet rundt utfordringene i hverandres ekteskap, ellers går folk rundt å tror at det bare er de som har det vanskelig.
Min sykdom, min fortid og alt dette med at jeg tok imot Jesus og forandret meg ganske drastisk, har vært utfordrende for oss begge. Anders har måttet lære å elske en annerledes Iris enn hu han ble forelsket i, og det er ikke vanskelig å forstå at det har satt han på en stor prøve.
Jeg for min del har fått oppleve hvor ufullkommen og knust jeg egentlig er, og dette har satt sitt preg på mitt utgangspunkt for å takle utfordringer.
Jeg har til dags dato en stor lengsel etter å være den perfekte kone for Anders, en han virkelig kan være stolt av. Men tro meg, alt annet har vist seg å være tillfelle.
Noe av det som har vært tøffest for meg har vært å kunne la seg elske. Jeg har i flere år rakket ned på meg selv og min verdi, og lurt meg selv til å tro at jeg aldri holder mål. Derfor er det veldig vanskelig å ta imot kjærlighet bare fordi jeg er meg. Føler liksom jeg må fortjene det på ett vis.
Vi vet at vi har en tøff kamp foran oss, og jeg vil sikkert komme med oppdateringer underveis, men vil bare du skal vite at du ikke er alene hvis du opplever konflikt i din relasjon/ekteskap med den du elsker. Det er rart hvor enkelt vi tror det blir mange av oss....det er jo tross alt to helt forskjellige personer av ulikt kjønn som skal dele alle ting. Gode dager, vonde dager, trøtte dager, tap, glede, smerte...
Gud velsigne deg. Selvom det er fristende å fjerne flisen i vår ektefelles øye, så må vi huske bjelken i vårt eget øye.
Hei :)
SvarSlettTusen takk for gratulasjon! Vi nyter tiden som nyforlovet, og er allerede igang med planlegging :)
Og jeg synes det du tar opp her er bra. Det er en kjent greie at i bloggverden og på facebook kan det virke som om alle rundt en lever et liv der mye alltid er på stell, mens det egentlig ikke er det. Jeg tror mange har blitt flinkere til å vœre mer åpne og œrlig, og da er det innlegg som dette som hjelper en på veien til det. Så da gjelds det bare å dele, uten å dele for mye. Det kan vœre en kunst, men jeg tror man kan klare det. Det handler nok mye om å ha et fokus på å bevare sitt eget hjerte i det en gjør, og hvis en liten del av det du skriver er noe som kan skade deg eller de rundt deg, så er det nesten bedre å ikke gjøre det :) Så bare pass på deg selv og deres ekteskap i det :)
Ellers håper jeg du har fine dager! Klem Ida