Lenge siden jeg har skrevet nå....
Dagene er rare..jeg vet ikke hva som skjer i fremtiden, jeg vet ikke hva som skjer til høsten, Jeg vet ikke når jeg blir frisk, jeg vet ikke når jeg virkelig kan kjenne glede igjen...
Det er ganske kaotisk. Og kjenner spenninger og trøtthet i mengder.
Men en ting har slått meg i det siste. Og det har gitt meg håp. Ved Jesu nåde skal jeg komme igjennom dette. Ved hans nåde og hans nåde alene. Han er sterk nok til å klare det jeg strever med. Jeg ser på meg selv, og skjønner at jeg ikke kommer noen vei. jeg ser på han og plutselig ble alt mulig. Når jeg fokuserer på Jesus skapes det mer tro inni meg. Men jeg kjenner også sårheten og sårbarheten pga alt jeg har gjennomgått.
Jeg kjenner en større fred nå som jeg vet at jeg ikke skal fikse dette alene, men sammen med Jesus. Han vil være der uansett og hjelpe meg uansett situasjon.
Selvom jeg føler meg svak, er jeg egentlig sterk pga han.
Gud velsigne deg, og må sommeren dra deg nærmere han gjennom gode minner og herlig natur.
Må Gud gi deg styrke og pågangsmot til å tåle dagens hete og nåde og fred til å holde ut nattens kulde.
SvarSlettAlt makter vi i Ham som gjør oss sterke! Men bare i Ham, for i oss selv er vi svake... Hans nåde er virkelig nok, og Gud vil vise seg trofast og god gjennom dette også.
Med bønn og ønske om stunder der alt kjennes godt og riktig ut for deg.
Kjempeklem fra Cecilie
Tusen takk Cecilie. Takknemlig for gode ord!!
Slett