lørdag 2. juni 2012

Skyggesiden ved livet

Det er en tid for alt.

Den siste tiden har jeg ikke ønsket å skrive fordi jeg ikke har ønsket å dele den mørke siden av livet mitt. Jeg har tenkt at det blir liksom for mye. Jeg kan ikke si det. Hva vil folk tro?
Men så var jeg på behandling igår og fikk endel nye tanker. Og jeg forstod med meg selv at jeg skal også dele dette kapittelet av livet mitt. For det er en del av livet mitt selvom jeg tror på Jesus og er frelst.

Ja, jeg kunne godt ønske jeg kunne fortelle om grønne enger og gledestårer, men det jeg nå skal fortelle deg er noe ganske annet. Og jeg ønsker å være en røst for de som også opplever en Gud som oppleves fjern, skjult, taus, nesten ond...ja, di som skjønner at enkelte ting forstår man bare ikke hensikten med.

Dagene de siste ukene har opplevdes som ett mareritt. Det er vanskelig å beskrive hva jeg har opplevd og vil ikke dele alle detaljer for det er jeg ikke klar for. Men sånn jeg opplever det så kjennes det som alle omstendigheter og alt som er vanskelig og vondt i livet mitt nå, kveler meg. Jeg mestrer det ikke og opplever det som det er for mye å bære. Det er indre sår, fysisk smerte og ett hjerte som bærer preg av at det trenger en skikkelig overhaling. Ett knust hjerte som av og til kjennes som ikke kan leges. Jeg har kjent hvordan løgn fra satan har herjet og holdt meg nede. Løgnene har nærmest blitt en sannhet.
Løgnen som er så destruktiv. Jeg hadde ikke trodd jeg kunne falle så dypt.
Jeg har nærmest fått meg selv til å tro at jeg ikke er noe verdt, at folk klarer seg fint uten meg, at jeg mest er i veien fordi jeg er syk og ikke har altfor mange ressurser i samfunnets øyne...
De tankene har blitt en sannhet for meg. Og det er sprøtt.

Fordi jeg vet at en annen sannhet er at jeg er utvalgt. Jeg er en prinsesse, og har tilgang til kongeriket til den allmektige Gud.
Jeg er unik, og Gud har en spesiell plan bare for meg. Jeg er like dyrebar som alle andre.

Så jeg har blitt dratt og kastet mellom disse to utgangspunkta. Og valget har til slutt blitt...
Orker jeg å leve mer i denne krigen eller skal jeg bare gi opp?
Jeg har opplevd å leve i en sånn intens spenning, at noen dager har jeg ønsket at alt bare var slutt. Men jeg ønsket ikke å dø. Jeg orket bare ikke å leve. Også har jeg trodd at hvis bare Gud hadde fjernet noe av det jeg bar på, så ville alt bli bra.

På behandling igår så sa denne terapauten til meg at han opplevde det som at jeg ventet på at bare det eller det skjedde(ble helbredet) så kunne jeg begynne å leve igjen. Da startet livet og jeg kunne begynne å leve ut det jeg drømmer om osv.
og det gjorde noe med meg.

For livet er nå....livet er her og nå.
Dette er en vond fase av livet, men det er en del av livet.
Og det er når man er i konflikt eller krig innvendig at man virkelig vokser.
Alle vet at det er enkeltå leve når alt er bra og man er lykkelig. Men man vokser dessverre ikke så mye da. Det tror i alle fall jeg, fordi man aldri kommer dypt nok i hverdagen sin. Man lever kall det en mer overfladisk hverdag og vekstvilkårene blir heller ikke så bra. Men dette er mine tanker.
jeg tror at det er viktig å ha ups and downs i livet og at alt til sammen skaper livet og gjør det rikt.

For min del trengte jeg å høre at nå er livet mitt. Det starter ikke når alt er bra. Jeg kan leve nå.
Også blir spørsmålet da..hva skal jeg begynne med? Hva drømmer jeg/du om? Hva ønsker vi å gjøre ut av den tiden vi har her?

Jeg tror på å gi rom for å tåle at mennesker også har mørke perioder i livet sitt. Gud kan bruke det til noe godt, fordi han har en tendens til å skape noe selv på de mørkeste plassene.

Jeg vet at jeg har snakket om ting som er ganske heftige og for mange kanskje ubehagelige, men hvis noen har reaksjoner så kan dere eventuelt sende mail: jesuslever7@hotmail.com

Ett vers til slutt, om du opplever noe av det jeg opplever idag:

Alt makter jeg i han som gjør meg sterk!

et er han som har kraften, ikke vi!

12 kommentarer:

  1. Min reaksjon får du her - i en kommentar: Jeg bøyer meg i støvet over hva du våger å stå frem med. All respekt og jeg kjenner meg svært ydmyk i forhold til det du nå går igjennom kjære deg. Jeg vet dessverre litt om å være så langt nede, men jeg vet også at det går an å komme opp igjen. Sakte, men sikkert - i ditt tempo. Og ja, livet det er nå. Ikke i morgen, ikke når alt er fikset - men livet det er nå, og det har mye å by på, midt i det vonde og vanskelige. Når du ligger nede og ikke vet hvor neste vei fører hen, klamre deg fast til han som vet og han som er sannheten. Løgner fra han i kjellern kommer til stadighet, enten vi er oppe eller nede og det er knallvondt. Men du vet så godt forskjellen på rett og galt, sant og usant. Jeg skal be for deg kjære venn, det vet du jo at jeg gjør...Jeg syns du er tøff, tapper, frimodig og sterk - midt i din svakhet viser du sann styrke. Må Gud velsigne deg og bære deg gjennom dette. Og må han velsigne livet ditt midt i det du står i - for du lever NÅ :) Mange klemmer fra ei som bryr seg om deg

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for nydelig kommentar. Den/de er ufattelig dyrebare og det er sterkt å se du skrver som en som bryr seg og forstår.
      Sangen var sterk, takk.
      Og designen var veldig impulsiv. Er ikke så inni dette med hvordan gjøre den fresh og kul,men kommer sterkere tilbake.
      Tusen takk.
      Du er en virkelig venn!

      Slett
  2. Ps. Nydelig og frisk nytt design på bloggen din. Det likte jeg! (jeg er jo så gla i rosa!! ))

    SvarSlett
  3. Denne er til deg: http://www.youtube.com/watch?v=EMZj0520v0g

    Beklager at jeg ikke klarte samle alt i en kommentar (meg i et nøtteskall..)

    SvarSlett
  4. Tusen takk for at du skrev dette innlegget. Det var sterkt og godt å lese. Godt, fordi det du skriver er så sant. Livet er NÅ. Og det er i smerte vi vokser mest. Men fytti grisen så vondt det gjør. Jeg har gitt opp å ptøve å skjønne hvorfor Gud ikke alltid griper inn med et mirakel når vi lider. Men jeg VET at han er med, det holder. Det er vondt å tenke på at du har det så vanskelig, og godt og vite at du er hos Gud med det. Han tåler all vår frustrasjon og sinne, det vet jeg. Ellers hadde han ikke tålt meg!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Heidi. Det er så sant at han tåler oss. Han vet alt og kjenner alt. Så hvorfor ikke slenge alle korta på bordet?
      Takk for oppmuntrende ord.

      Slett
  5. Sterkt å lese, men godt at du er ærlig om at du har det vanskelig! Det er så vanskelig å kunne forstå Gud når livet er tøft, og å tro på at Han er kjærlighet. Jeg har hatt noen år i mitt liv med M.E. hvor jeg virkelig ikke skjønte hvorfor Gud ikke bare kunne helbrede meg.
    I dag skjønner jeg litt mer.. Men det er frustrerende når det står på!
    Vil gjerne hilse deg med Salme 18, 1-37.
    Klem fra Maria

    SvarSlett
    Svar
    1. Wow, sterke vers i salme 18. Jeg kjenenr det er så viktig å få mat fra himmelen nå. Riktig ord i riktig tid. Takk.
      Skjønner at du har opplevd noe av det samme som meg ifht ME. Håper formen er bedre og st du har blitt sterkere og rikere gjennom den vanskelige tiden.
      Jeg tror at jeg en dag vil se at dette hadde en hensikt!
      klem

      Slett
  6. Gripende skrevet! og takk for at du våger å dele livet, for det er nettopp det du gjør. Det er ikke bare gode dager og rosa skyer vi trenger å dele, men også de tider og stunder der vi ikke ser lys men kun velger å stole på at det er der....

    Noe vi ofte glemmer er at skyggene bekrefter lyset. Ofte tenker vi kun at det er noe som stenger, men hvis vi snur det om, ser vi at det som stenger for lyset og kaster skygger over oss, også bekrefter at lyset virkelig er der.

    Jeg forstår du har ei tøff og vanskelig tid, og som andre over vet jeg litt om hva det er. Det er dager der jeg har grått ett basseng eller to og gitt opp for den dagen og gått i seng, men jeg har alltid bestemt meg for at jeg begynner på ny neste morgen. Jeg kan gjerne gi opp de vonde dagene, men bare en dag om gangen- for neste morgen er ny og med nye muligheter, og uansett hvordan den vil foreløpe har vi løftet om at "som din dag er skal din styrke være". I det vonde og mørke viser Gud oss skatter og sannheter de gode dager ikke kan lære oss, og samtidig former han noe i oss som er dyrebart for ham. Ett ydmykt og sønderknust hjerte som roper ut til Gud etter hjelp og nåde, vil ALLTID bli hørt og uansett hva vi føler der og da: Gud er nær oss og han har lovet å aldri svikte oss eller forlate oss. Han elsker oss med en evig kjærlighetog han VIL gi den trøst, styrke og nåde vi trenger for å komme gjennom.

    Må Herrens lys fylle dine tanker og hans sannhet omslutte ditt sinn. Må Herrens olje salve og lege ditt hjerte og gjenopprette det som såret og knust er blitt. Må Herrens glede fylle din munn med latter og hans fred ditt hjerte med ro. Må Herren velsigne deg og bevare deg. Du er dyrebar og høyt elsket.

    klem til deg.
    Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. Det med skygger som bekrefte lyset ga meg virkelig noe å tenke på.
      En annen ting jeg vil si er at jeg har ikke sjekket bloggen din før nå. Men den så interessant ut. Så den vil jeg følge!
      Det gjør inntrykk på meg å lese at du har erfart og opplevd de vonde dagene.

      For en nydelig bønn på slutten!
      For en herlig kvinne du er!
      takk!

      Slett
  7. Kjenner meg igjen dessverre. Vært der men kom meg opp ved hjelp av venner og sterk tro og håp i Gud. Ikke gi opp selv når det ser som mørkest ut, det er da Herren er nærmest. Gud velsigne deg. Sindre

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmm...takk for oppmuntring. Vondt å høre at du har opplevd noe liknende. Det unner jeg ikke noen...
      At Gud er nærme er vanskelig ¨å forstå, men du har helt rett!
      Gud velsigne deg og Sindre!

      Slett