Jeg tror på deg!

Livet er merkelig....

Det passerer uansett hva du gjør med det...

Tiden kommer og den går like fort som den kom...

Hva gjør jeg med dagen idag? Hva gjør jeg med den dyrebare tiden jeg har fått tildelt?

Jeg er en drømmer. En visjonær prinsesse! Jeg tror på å drømme og ha tro på å få oppnå målene man har satt i livet sitt.

Jeg tror på deg. Jeg tror på den du er, akkurat sånn du er. Jeg tror at du har noe spesielt å gi til de rundt deg. Jeg tror ingen kan ta din plass. Vet du at dagen idag, og dagene som ligger foran(hvis de kommer) er dine muligheter for å utgjøre en forskjell for de rundt deg?

Det er så mange som trenger oss. Noen trenger at du tar en telefon, gir dem ett smil, sender en melding for å høre hvordan de har det....

Vet dere hva jeg har erfart i det siste?
At jeg rett og slett vil så mye og ønsker så mye for livet mitt at jeg står på stedet hvil. Jeg har rett og slett blitt ganske passiv.
Men jeg tror at det handler om å begynne å gjøre noe, kanskje noe trygt og nært, og deretter kan man strekke grensene og begynne å gå litt på vannet etterhvert.

Det er enklere å oppmuntre Anders med sjokolade(han elsker det) enn å ringe en jeg nesten aldri snakker med for å oppmuntre vedkommende.

Jeg kjenner Gud har utfordret meg i det siste. For ved den hellige ånd vil han legge ting og mennesker på mitt hjerte, og da trenger han min lydighet, og ikke bare en drøss med unnskyldninger(noe jeg er veldig flink på).

Vet du, han mente aldri at vi skulle gå hen å frelse verden eller helbrede syke med egen kraft. Men så er et den tilliten igjen da, tør vi stole på han? Tør vi stole på hans vilje og at han har rett?

Dagene mine er fortsatt vanskelige. Jeg velger livet. Men ikke basert på at jeg skal klare å kjempe denne kampen, men fordi hans nåde er meg nok.
Jeg er trygg i hans armer selvom det stormer.

Vil oppmuntre deg til å lytte til hjertet ditt når du leser dette, og oppmuntre en som betyr mye for deg. Gjør det gjerne oftere og oftere. Vær kreativ.

With love...