Hodet mitt oppleves som kaotisk...
men allikevel ikke håpløst..
Dagene er vanskelige og utfordrende...
men allikevel ikke uoverkommelige..
Kroppen min bærer preg av alt som skjer i hodet og reagerer med smerte, anspenthet og slitenhet..
Tankene mine varierer fra tunge, vonde, full av frykt til drømmende, visjonære, håpefulle og fulle av liv...
Livet byr på større utfordringer enn jeg noen gang hadde tenkt jeg ville klare å bære..
Jeg hadde ikke klart å krige, kjempe og hvile uten Jesus.
Jeg har stadig lyst å gi opp...orker ikke mer kamp...
Jeg skjønner ikke hvorfor Gud ikke bare sier stopp til all herjinga satan driver med...
Jeg må ofte kjempe for å klare å starte dagen pga smerter, frykt eller motløshet..
Jeg er drittlei og tør å si det!
Jeg tror ikke på en falskhet der jeg bare skal fortelle at alt er bra etter jeg ble frelst. Jeg vil dele mine opplevelser, og ikke pynte på noe.
For oppe i alt dette vonde utfordrende, så vokser det noe. Jeg vet ikke helt hva, men Jesus holder meg oppe. Hadde ikke jeg hatt håpet om at Jesus har betalt for min frihet, hadde jeg kunnet gitt opp akkurat nå. For jeg vet ikke hva jeg skulle levd for da. Jeg har en flott mann, jeg har familie/venner og utdannelse og to nydelige kattepuser. Og mye annet...
Men det hadde ikke vært nok tror jeg...det er vondt å skrive det, men jeg tror ikke jeg hadde klart det. Jeg har fått smake litt av Guds godhet og kraft og etter det har mye annet begynt å blekne i forhold. Og jeg ser at det jeg trakter etter nå er at den kraften skal infiltrere meg og alle jeg kommer i kontakt med. For det er en kjærlighet som ikke finnes her i verden eller i mennesket. Den er himmelsk og kommer kun ved Den Hellige Ånd.
Jeg har erfart at Guds kjærlighet er mye mer enn gode dager og halleluja her og der.
Den er vel så mye renselse og avsløring av menneskets indre. Jeg føler at jeg er i en diger vaskemaskin om dagen og all dritten blir synlig. Jeg ser hvor liten og ussel jeg er.
Og da er det herlig å vite at det er Jesus det kommer an på. På grunn av Golgata kors kan jeg stå verdig og klar til tjeneste for Herren uansett hva jeg har gjort og hvor mye rart som dukker opp i tankene mine.
Det er FRIHET i dette faktisk. At det ikke kommer an på meg(som stadig svikter, feiler og faller), men Jesus. Jesus i meg, håpet om herlighet.
Jeg vet at ett knust hjerte
Ett ødelagt liv
En dødssyk kropp
En fortært sjel
Ett håpløst tilfelle
Disse er brukbare og høyt aktet av Gud. Han vil ikke ha vellykkede og fromme mennesker, men de som ydmyker seg og sier...dette fikser ikke jeg, men med deg Gud er ingenting umulig. Jeg vil følge deg, leve for deg, lyde deg og elske deg.
Jeg er oppe i alt dette utrolig takknemlig for det jeg har fått oppleve. Jeg er priveligert og heldig. Jesus er virkelig svaret.
Amen!
SvarSlettTakk for at du deler dine tanker Iris, det er sterkt og lærerikt å lese!
Her på språkskolen i Frankrike har noen venner av meg opplevd et veldig angrep fra Djevelen den siste tiden, og det er vondt å se hvordan det kan trykke oss mennesker ned i gjørma. MEN så er det så fantastisk når de søker Jesu trøst og styrke midt oppi det hele, og har kommet sterkere ut av de tunge tidene! Vi skal ikke være redd for å si at det foregår en åndskamp på jorden, som noen merker mer på kroppen enn andre. Så er vi også så utrolig heldige å høre til den vinnende og seirende parten, til tross for hvordan livet her på jorden kan se ut.
Jeg tenker og ber ofte for søsken i Nord Korea som lever i et fysisk og psykisk helvete, og det kan sikkert se ut som om Gud er langt borte for de. Men så vet vi jo at Han er den samme i går og i dag som alltid, og at Han er med midt i dødskyggenes dal.
Våre bønner forener oss, og minner oss på løfte om et evig liv i Guds nærhet. Sånn sett er det jo bra midt opp i det hele at ikke livet her på jorden er perfekt, for da ville vi jo ikke lengte etter det evige livet vi er lovt med vår Frelser!
Guds fred <3
Hmmm...Ja uten Jesus Tonje...er det ikke godt å vite hvordan det hadde vært stilt med oss. Hans godhet etterjager oss, og selvom djevelen oppleves sterk er det en som alltid er sterkere. Og forfulgte kristne som du nevner, de er det så viktig å huske på. Vi kan ikke forestille oss det. Hvilket press de lever under. Takk for at du minner meg på dem. Vi har fått i oppgave å huske på dem og det er viktig at vi gjør. Og himmellengsel er ikke noe fremmed fenomen nei. Det skaper liksom en fred å vite at uansett hva som skjer så skal jeg tilbringe evigheten med min elskede Jesus og søstre og brødre i Herren. Blant annet du!!
SlettGud velsigne deg rikelig Tonje! Spent på å høre hvordan det er med deg når du kommer hjem!
Så personlig og skjørt du skriver, min venn. Dette var virkelig noe jeg måtte sitte og tenke litt på. Jeg syns det er vondt å lese om alt du gjennomgår og tenker på - på den annen side, er det et fantastisk vitnesbyrd dette livet ditt - der du peker på Jesus igjen og igjen. Han ER svaret, det har du skjønt, og det er jo fantastisk. Som dagene er skal din styrke være, min venn. Han går foran deg, bak deg, på din høyre side, din venstre side - over og under. Han omslutter deg.
SvarSlettJeg ønsker deg en fin start på en ny uke og takker deg for alt du deler. God klem til deg
Takk vennen min. Du er skjønn du. Ønsker deg og noen gode dager selv i en utfordrende hverdag.
SlettSå fint og sant det du skriver her! Takk
SvarSlettTakk for tilbakemelding. guds fred til deg!
Slett