Er vi villige til å dø fra oss selv?

Lenge siden jeg har skrevet her.
Det som slår meg på starten av dette året er at jeg kjenner meg veldig heldig.
Jeg er så takknemlig for den veien Gud har ført oss på selvom den har vært lang og til tider uutholdelig.
Men det er en som aldri har sluppet eller forlatt oss, han er den samme uansett.

Jeg kjenner at Herren jobber mye på innsiden min. Han renser og leder meg inn i helt nye ting. Jeg kjenner at hjertet mitt blir mer og mer fremmed for meg. Det oppleves som Gud selv planter sine lengsler og planer i mitt hjerte. Og ikke minst hans kjærlighet. Jeg kan liksom ikke bare ignorere menneskene rundt meg lengre. Noen ganger oppleves det sterkere enn andre. Som at jeg nesten får ta del i personens smerte og får kjenne hvor høyt Gud elsker vedkommende.
Det er vakkert å ligge på dreieskiva og bli formet slik det behager Jesus! Men fy flate, det er mye motstand. Mye motstand.
I bibelen står det at man må dø fra seg selv. Hva vil det si å dø fra seg selv? Jeg tror det dreier seg om å overgi seg fullt og helt til Jesus, koste hva det koste vil. Da mener jeg ånd, sjel og kropp. Sin fortid, nåtid og framtid. Å dø er en ubehagelig opplevelse og for meg har det vært en lang vei og veien fortsetter videre, ingen tvil om det. Man må dø fra sine egne mål og tanker, framtidsplaner og visjoner. Jesus blir Herre! En Herre er en man adlyder uansett, og hvis ikke får det konsekvenser. Jeg tror at hadde jeg valgt å ta riktige valg hele tiden hadde veien for meg vært mye kortere. Men jeg er seig. Mye har jeg villet holde fast ved.
Men når man får smake og se Guds godhet, så vil det jeg har som jeg tviholder på, regnes for søppel i forhold til hva Herren har for meg. Halleluja!

Gud har en fullkommen plan for meg, og for deg. En plan som er langt over det du kan forestille deg.
Gud talte til meg for en stund tilbake og fortalte meg at ha ikke kunne fortelle meg alt som ligger foran fprdi jeg ikke ville være istand til å bære det. Så stort ville det være!! Det er heftig.

Og vet du hvorfor jeg skal få oppleve det? Jeg tror at den eneste grunnen til det er at jeg akter meg selv som ingenting uten Jesus. Jeg er ingenting uten Jesus, min elskede Jesus. Og det er bare Guds nåde som har skapt dette i meg, ikke egen kraft!
Jeg tror det er en del av Guds plan at vi skal være 150% avhengige av Den Hellige Ånd, og leve ledet av han. Det koster. Man kan bli bedt om å gjøre "crazy" ting, men Guds kjærlighet til denne verden er så stor. Han elsker hvert enkelt menneske så høyt. Og han lengter etter at vi som tilhører Jesus ikke holder tilbake men er frimodige og deler hva han har gjort i våre liv.

Jesus er svaret! Han er virkelig det!