Løgn vs sannhet

Har tenkt mye i det siste på verdien av å leve livet sitt basert på sannhet og ikke løgn.

Det er noe jeg aldri tenkte på tidligere, men etter å ha snakket med sjelesørger og terapaut så ser jeg at det er noe vi burde tenke mer over.

Sannheten for meg er kanskje en annen enn den er for deg. Men jeg har levd mye basert på løgn. Løgner som at jeg ikke er god nok for menneskene rundt meg eller Gud. Eller løgner om at jeg har ett håpløst liv. Det hagler med løgner i min hverdag. Piler fra Satan om at jeg er syk, at jeg er sliten, at jeg ikke tør det ene eller andre, at jeg er for tjukk, at jeg ikke er en god kone eller venn, at jeg ikke gjør nok for Jesus.....
Og vettu hva? Alt dette vil bare bryte oss ned. Det vil ødelegge oss og stoppe oss opp. Jeg kjenner det begrenser meg, det begrenser min frihet i Jesus.

Så hva gjør jeg?

Det er vel noe av det tøffeste jeg noen gang har satt igang med. Men denne gangen er jeg ikke alene. Jesus er med meg, han oppmuntrer og veileder meg med sin Hellige Ånd og Bibelen.
LØGN MÅ ERSTATTES MED SANNHET!
Og hva er sannheten? Den finner jeg i Bibelen og ved å spørre Herren. Noen eksempler er:

Jeg kan gjøre alt i han som gjør meg sterk.
Ved Jesu sår har jeg fått legedom.
Frykt ikke, for jeg er med deg. Se deg ikke engstelig omkring for jeg er din Gud. Jeg styrker deg pog hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
Jeg ble skapt i Guds bilde. Det finns vel ikke noe vakrere enn en avbildning av Gud(Dette syns jeg er vanskelig å forstå)

Det er drøssevis av eksempler, men det er ikke poenget mitt. Jeg ønsker at du skal tenke deg om. For mitt ønske for oss alle er at vi skal nå vårt fulle potensiale og leve ett liv som ærer Gud fullt ut. For så lenge vi stadig drives rundt av løgn vil dette skape forvirring og frykt.
I bibelen står det at den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. Den kjærligheten må vi få tak i. Den gudommelige kjærligheten som gjorde vår Far i stand til å ofre det kjæreste han hadde(sin sønn) for å kunne ha en relasjon til oss og igjen kunne kalle oss sine sønner og døtre.

Hverdagen min er heftig. Den er ikke forutsigbar lengre for jeg tilhører ikke meg selv nå. jeg tilhører Jesus. Han er min Herre. Dette livet er spennende, men hva som ligger foran tør jeg nesten ikke tenke på en gang. Gud er en god og kjærlig Gud. Jeg har fått oppleve det, men jeg vet at jeg bare har fått en liten smakebit.

Jeg tror at når jeg vil oppleve at jeg virkelig lever er når Guds rike er rundt meg 24/7. Når Jesus er synlig midt iblant oss, uansett hvor vi er. For han er der, men vi er ikke klar over det og da gir vi han for lite spillerom.

Wow...jeg facineres av min kjære venn og frelser!