Opplever at Gud har en enorm kjærlighet for meg..og han bryr seg om alt ved meg og mitt liv. Det som er godt, det som er kjipt, det jeg gjør riktig og det jeg gjør feil. Han slipper meg ikke selvom jeg svikter han. Han har lovt i sitt ord at han aldri vil slippe og forlate meg. Det er så sterke ord...
Jeg opplever at mye ved meg ikke er verdig for Gud. Mye skulle vært luket bort fordi jeg vet at Gud fortjener meg så mye bedre enn sånn jeg er. Men en ting har jeg innsett, jeg vil aldri bli verdig for Gud av egen kraft. Jeg vil aldri med alt mitt strev for å leve ett rent liv komme noe nærmere han...
Men når jeg er på mine knær, i desperasjon, i fortvilelse fordi jeg så gjerne vil behage han og ikke klarer det, da har han meg der han vil ha meg. For da er det rom for Den Hellige Ånd til å gjøre en jobb i mitt indre...
Ved min overgivelse og ydmykelse, ved å se at bare Jesus og hans frelsesverk kan gjøre meg verdig.....

Jeg er knust, jeg er sårbar, jeg føler meg enormt liten...jeg føler meg ødelagt og ikke mulig å fikse....

Jeg retter blikket opp mot Jesus, mot Golgata....
Jeg ser en mann(menneske og Gud), foraktet, mishandlet, forfulgt og drept....Jeg kan kjenne kjærligheten som strømmer fra sårene hans, fra blodet hans....
Jeg kan kjenne han ser på meg nå og at han vil formidle at ingenting ved meg, INGENTING, uteble da han betalte for synd, forbannelse og sykdom på korset. Hans lidelse ble min frihet og legedom.

Jesus, jeg klarer meg ikke uten deg. Jeg er desperat etter deg. Og jeg lengter etter at du kan formidles til andre gjennom meg. Det jeg har fått smake nå Herre, det er ubeskrivelig. La det være smittsomt....skikkelig smittsomt...
Priser deg min Jesus, du som virkelig er svaret!!