søndag 30. januar 2011

Min kjære, kjære Pappa!

Kjære Pappa!

Jeg vet at du elsker meg. Det har du sagt og det har du vist gjennom hele livet mitt.
Jeg vet at du elsker meg fordi du ofret det kjæreste du hadde for min skyld.
Men Pappa, det er mye ved din kjærlighet jeg ikke forstår...nå! Det er mange ting du gjør og ikke gjør
som oppleves ulogisk, vondt og frustrerende. Pappa, jeg kunne ønske jeg noen ganger kunne bare få det jeg pekte på umiddelbart. Etter at jeg har lært deg å kjenne såvidt har jeg skjønt at du gir din prinsesse det hun trenger akkurat når hun trenger det. Og du ser et mye større perspektiv. Du ser framtida som ligger foran, du ser hva jeg trenger å utrustes med og hvilke karaktertrekk du ønsker at jeg skal ha for ditt rike.

Pappa, med en blanding av fortvilelse og glede hviler jeg i din nåde. Jeg tror dine løfter og ditt ord, det eneste holdpunktet jeg har i en så mørk verden. Ordet ditt Pappa, det kan jeg stole på og holde fast på, fordi det er sannheten! Sanheten som setter virkelig fri. Kjenner at uten deg Pappa, er jeg ingenting. Jeg er ingenting!

Det er herlig å kunne legge meg ned i ditt fang og kjenne sterke armer som omslutter meg. Jeg har ingen grunn til å frykte! En allmektig Gud er villig til å bruke meg på mitt svakeste. Med ett sønderknust hjerte og lengsler uten tall, vil du bruke meg Pappa. Hvilken nåde og hvilken kjærlighet!

Og det er bare du som skal ha ære, det er bare du som er verdig all ære!
Jeg elsker deg. Elsker det du gjør med meg selvom det gjør ufattelig vondt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar