Det er ikke alt man forstår..

Jeg har lenge latt blogg være blogg.
Ikke orket å skrive og ikke hatt motivasjon.
Men så spør jeg meg selv...ville du ikke bare vise det sanne og ekte...det virkelige livet med Gud?

og jo...det er det jeg vil. så da må jeg våge å dele noe noe også nå i starten av 2014.

Jeg tør ikke å håpe noe for det nye året. Er livredd for å skuffes..
Jeg tar en dag av gangen og prøver å skape gode øyeblikk.
Ikke kjenner jeg fremtiden og hva den innebærer, men jeg lengter etter at hver dag kan bli enklere å bære.

Noen ganger skal jeg innrømme at jeg er dritt lei. Syns det er urettferdig at jeg som såkalt "prinsesse" skal bli behandlet sånn som jeg blir...selvom jeg lever i en ond verden og alt det greiene der. Gud er ikke mindre selvom satan er verdens fyrste...så hvorfor letter han ikke byrdene mine?

Jeg vil lære Jesus å kjenne som den han virkelig er. Som venn, bror og frelser. Jeg lengter etter å kjenne han sånn som vil jeg skal kjenne han.

Nå er Jesus nær, men allikevel fjern.
Det står i bibelen at han har reddet meg, helbredet meg og gjort meg fri. Men livet oppleves ikke sånn...
Så hvordan blir dette mitt?

Nå sitter jeg med min kjære chihuaua Armani snorkende i armkroken. Idag er det oss to på en koselig hybel som er akkurat passe stor. 2013 førte med seg altfor mye vondt. Blant annet ett samlivsbrudd.
Er veldig takknemlig for at jeg har mennesker rundt meg og at noen ganger er det å være sterk, bare det å ikke gi opp!!

Ser du meg ikke...eller bryr du deg ikke?

Lenge siden jeg har skrevet her.
Men ikveld tok jeg motet til meg.

Jeg lever ikke, men eksisterer.
Venter på at livet skal føles overkommelig å leve...
Hjertet mitt lengter etter livstegn fra min Far..fra han som sa han aldri skulle forlate meg.

Kan jeg stole på Gud?
Hva med alle løfter i bibelen og alt jeg har blitt lovt?
Hvorfor er livet mitt en eneste slagmark?
Hvorfor ser du ikke at jeg trenger at du hjelper meg å bære mine byrder Jesus?
Hvor er du?

Jeg er lei av at alle sier at ting kommer til å bli bra eller at Gud kommer til å gripe inn.
Hjertet mitt er så knust og ødelagt...troen min har virkelig fått kjørt seg...

Og det jeg sitter igjen med er...Hvem er du Jesus? Når jeg sitter her nå og troen min er mer en byrde enn en hjelp?
Hvorfor skal det være verdt å leve med deg da?

Når er nok nok?
Venter du på at jeg skal gi opp Jesus? Det har jeg gjort for lenge siden...nå er det eksistere det dreier seg om.

Hvor mye skal jeg plages før jeg kan få fred?

Jeg har lyst å idag beundre og hedre alle de som har gått foran meg og de som også i denne stund er i nød og opplever at Gud er fjern...at han har sviktet...
Jeg vet hvor mye styrke som kreves for å ikke gi opp. Hvorfor mener alle at man skal klare å holde ut? Hva tar de oss for liksom?
Er det mørkt så er det mørkt. har man ikke håp...så hvorfor fortsette å leve?

Jeg vet ikke hva jeg hadde sagt til en som hadde kommet til meg og sett fullstendig mørkt på livet sitt. Jeg har enda ikke funnet noe som virkelig lindrer. Noen ganger er man trøstesløs....man finner ikke ro noe sted.


Grunnen til at jeg deler mine hjertesukk er at jeg vil at mennesker skal oppleve at de ikke er alene, og at dette er mitt liv med Gud. Det er virkelig tøft. Det oppleves som ett mareritt...kunne ønske jeg bare kunne våknet...
Men det er livet...

Er du der Jesus?

Jeg roper fra mitt indre...
lengter så sårt etter ditt mektige nærvær..
kjenne at du legger armene dine rundt meg og trykker meg inntill deg..
at du hvisker at alt skal bli bra...snart..

Jesus, du føles så fjern. Er du der?
Har du glemt meg?
Har du glemt alle løftene som har blitt sagt over mitt liv?
Har du gitt meg opp?
Hvorfor hjelper du ikke?

Jeg har ikke skrevet på lenge, men som dere skjønner er det storm...
Vi trodde vi hadde nådd bunn, men nå tør jeg nesten ikke å se framover lenger..
er så redd for hva som ligger der...redd for å bli skuffet nok en gang.

Hvor er rettferdigheten?
Hvis du er trofast Gud, hvorfor blir jeg behandlet sånn som dette?

Jeg kjenner at det troen min koker sammen til at jeg vet at Gud finns. Hva han gjør og hva fremtiden skal bringe skjønner jeg ingenting av. Jeg er lei av å håpe og tro på en god framtid. Jeg velger å ta en dag av gangen.
Jeg orker ikke lengre å høre mange fine, velmenende, trøstende ord. Jeg vil høre ting som er sannhet og som blir virkelighet.

Jeg er sliten av å bli kastet hit og dit følelsesmessig.
Kan du ikke bare gi meg din himmelske fred Jesus?
Jeg skulle aldri trengt medisiner eller noenting, hvis ditt ord var sant.
Hvorfor funker ikke løftene i ditt ord for meg?

En liten prinsesses bønn:
Jeg velger å tro at du finns Gud og at Jesus elsker meg og døde for meg. Vær så snill å la meg få erfare at du bærer mine byrder, og gjør veien lettere å gå. Jeg er forferdelig sliten og har mistet motet.
Jesus, leg mine sår og la meg få erfare at du er den du sier du er. Skal jeg dele deg med andre, må du være min personlige frelser og Herre.
Din datter Iris

Har du mot nok, kjære prinsesse?

Tja...har jeg det?
Har jeg mot nok til å dele de tankene jeg bærer på...tanker som er utradisjonelle og radikale?

Jeg har blitt litt utfordret idag...var utå å gikk i nydelig vintervær og kjente at jeg var så inspirert.
Hjertet mitt er så fullt av ting jeg egentlig tror mennesker trenger å høre...men av en eller annen grunn har jeg backet litt ut...

Men idag tar jeg første skrittet.
Jeg velger å dele med mine lesere at jeg kommer til å skrive ting her som vil utfordre, ryste, glede, såre og mest av alt oppmuntre. Min lengsel er at leserne mine skal få se og kjenne Guds kjærlighet gjennom det jeg opplever på min vei med Gud.

Og når man tar nye skritt må man også tåle reaksjoner, så det er alltid velkomment med ris og ros. Jeg trenger å formes...og det kan dere hjelpe meg med.

Jeg har forstått en ting.
Å vandre hånd i hånd med Jesus, er ingen enkel vei. Den er smal og kan ikke være uten motgang. Bare les bibelen. Man skal være villig til å ta sitt kors opp å følge han.
Jeg tror ikke ett hjerte kan lære å elske slik som Jesus eller ha medfølelse sånn som han uten at man må være villig til å bøye seg ned til de nedbøyde. Noen mennesker må man bøye seg ned å bære opp når de har falt...
Er vi villige til det?
Er vi villige til å høre deres historie og gå den lange veien fra kanskje en mørk og tung hverdag, og mot lyset- mot Han som er lyset(Jesus)...
Jeg har blitt mer og mer overbevist om at vi må slippe vår egoisme og legge ned vår egen agenda...for det er alltid noen som trenger oss..det er alltid noen som trenger oss hvis vi er villige!

Jesus skilte seg ut.
Jesus var annerledes.
Jesus tiltrakk seg folkemengder pga sin godhet og tegn og under som ble Gjort gjennom han.
Jesus møtte mennesker der de var, på gater, torg....
Jesus møtte syndere med nåde og tilgivelse...
Jesus elsket sin Far og søkte han i bønn stadig...

Det er i Jesu fotspor vi skal gå....spor som det vil koste oss ALT å gå i. Han vil at vi skal gi han alt...hele hjerte...hele sjelen...hele kroppen...hele livet-fortid-nåtid og framtid...

Så er spørsmålet...er du/jeg villig?

Nyttårsforsett!!

Min bønn for dette året er:

at de som gråter skal trøstes...
at de som sitter alene skal bli oppsøkt av noen som vil være sammen med dem..
at de somhar gitt opp skal se nytt håp...
at de som har alt skal være villige til å dele med de som ikke har...
at vi som kjenner Jesus skal FORSTÅ at mennesker trenger at vi deler det vi har...
at de som tenker at det de gjorde ikke kan tilgis skal få oppleve hva virkelig tilgivelse er
at de som gråter seg i søvn hver kveld fordi de mistet en de elsket så høyt, skal kjenne at savnet er mulig å leve med, og starte å "leve" igjen
at de som har opplevd å ikke få kjærlighet at foreldrene sine skal kjenne Guds Fars kjærlighet
at de som roper på Guds hjelp skal kjenne at han møter dem og fyller hjertet med fred..
at de som helst kunne ønske de slapp å leve, kan se at livet er verdt å leve
at Jesus skal åpenbare seg for oss som tror på han på en måte som forandrer oss for godt..
at budskapet om hva Jesus gjorde på Golgata skal komme ut til de som trenger det mest..
at Den Hellige Ånd skal utøses på en nye og livsforvandlende måte..

at jeg skal avta og Jesus skal vokse!!

Hvordan er du egentlig Jesus?

Kjære Jesus.

Mitt hjerte er så fullt av lengsler...
De er så mange...så intense....

Jeg ser rundt meg og det er så mye nød, sorg, forvirring, og håpløshet.
Gi meg noe jeg kan gi disse menneskene.

Jeg kan ikke bare si at når de tar imot deg så blir alt bra. For det har jeg ikke erfart selv.
Jeg kunne ønske at når jeg ba for noen så ble de fri eller leget.
Jeg kunne ønske at når jeg ba til deg så hørte du meg og ga meg det jeg lengtet etter...

Jeg er lei av å tro på noe som ikke skjer eller gi noe videre som jeg ikke har erfart.
Jeg er såret over måten du har behandlet meg på Jesus.

Hvordan kan du tillate all smerten, alle tårene og det mørket som omgir meg?
Du kunne på ett øyeblikk forandret alt! Jeg vet hvor mektig du er. Jeg vet at du Jesus seiret over det onde og den seieren er også min.

Jeg lengter etter å kunne bli tilfredsstilt i ditt nærvær og ikke bare gå rundt og oppleve at du er fjern...
Jeg har erfart at Den Hellige Ånd er virkelig og kraftfull.
Men jeg kan ikke gå rundt å basere meg på enkeøtopplevelser. Det er ikke nok.

Jesus, jeg vil møte deg som du er.
Jeg vil sitte i armkroken din og kjenne din kjærlighet også for meg.
Jeg vil dele med andre at jeg har møtt en person som forandret alt. Som forandret meg fra innsiden og ut.
Du gikk rundt og gjorde vel og helbredet alle som var undertrykket av djevelen. Hvorfor skal jeg da sitte å tenke at det er en mening med det helvete jeg lever i?
På Golgata kors satte du meg fri, og det gjorde du også med alle andre som vil ta deg imot.

Jeg er lei av velmenende ord til trøst.
Jeg vil ha ekte vare.
jeg vil møte deg som du er.
Hellig, kraftfull, full av kjærlighet og godhet.
Jeg tror du ønsker at selv i det mørket jeg er i nå skal jeg få erfare din godhet og omsorg. Jeg tror du er her sammen med meg og vil at jeg skal ha det godt, uten bånd og lenker.

Du kjenner sårene og smerten...
Smerten som er så tung å bære at jeg heller vil være hos deg...
Smerten som gjør at hver dag er vanskelig...
Er det noen vits å fortsette?

Du sa på Golgata at det var fullbrakt. Du bar min synd, smerte og sykdom.
Jeg vil kjenne det. Jeg vil erfare det. Jeg vil oppleve ditt ekte virkelige nærvær.
For du er sann og ekte.
Jeg tror du kan forandre hele min tilværelse.
Jeg tror du kan reise meg opp, ikke fordi jeg er meg, men fordi du er Gud!!

Du er Messias...Menneskesønnen som setter virkelig fri. Messias som festet skyldbrevet som var mot meg til korset og gjorde satan til en taper for alltid!


Jeg er så dritt lei av å prøve å si gode ord til mennesker i krise eller å prøve å trøste de. Jeg tror på Jesus og den hellige ånds kraft til frelse. Jeg tror det er den kraften som kan forandre alt.
Den ekte kraften som gjør at mennesker aldri blir de samme igjen...

Guds kraft til legedom og helse...
Guds kraft som gir fred til de hvileløse, redde eller fortvilede..
Guds kraft som sørger for midler der det er helt tomt...
Guds kraft som gjør at mennesker måper og lurer på hva som har skjedd..
Guds kraft som gjør at vi er villige til å la alt rundt være og bare følge han overalt...


Du som er fortvilet og redd...som tenker at du ikke holder mål. Jesus vil du skal vite at han aldri ba deg om å bli perfekt. Han sa at han ville leve gjennom deg. Det du må gjøre er å overgi deg. Du vil få erfare en hvile og glede som du vil ha vanskligheter med å beskrive. Du vil fortelle om at du har fått erfare ekte frihet.
Som om du endelig kan være deg selv igjen. Som om alt som bandt deg er løst og sprengt.
Jesus Messias er idag den samme som han alltid har vært. Han vil du skal komme innfor han med ALT. Han kjenner deg inn og ut....

Ville bare lyse Guds velsignelse over deg som leser denne bloggen. Må 2013 bli ett år som dolker ut alle de foregånde fordi du og jeg får erfare Jesus som han virkelig er!
Jeg heier på deg. Husk at du ikke kan erstattes, men at du har en rolle som er innmari viktig!

Why???????

Det er mye jeg ikke forstår og jeg vil så gjerne forstå.
Jeg vil så gjerne vite hvorfor.
Jeg kunne ønske jeg visste meningen med det Gud tillater rundt meg, i eget liv og i andres liv.

Jeg er sliten og veldig mett av alt dette. Hva venter jeg på?Tror jeg liksom at redningen min kommer dalende fra himmelen? Hvorfor holder jeg ut fra en dag til en annen? Hva er det som får meg til å la vær å gi opp?

Hadde jeg kunnet velge er det ingen tvil om at jeg kunne ønske jeg slapp å kjempe mer. Hva kjemper jeg for? Kommer livet noen gang til å bli bedre? Jeg har ikke tro på det egentlig. Men allikevel så fortsetter jeg.

Jeg har faktisk ikke noe annet svar enn at menneskers bønner holder meg oppe midt i dette. Jeg tror at jeg blir båret av bønner, og at hadde det ikke vært for de, hadde jeg kanskje ikke vært her idag. For meg er det å tenke på at jeg kunne vært borte blitt så naturlig fordi det har vedvart så lenge. Men allikevel ønsker jeg å tro at Gud aldri ville tillate at jeg dro hjem til han så tidlig.

Har ikke hatt lyst til å skrive dette, men det er min blogg og da bestemmer jeg!
Tenk å leve for Jesus, og allikevel ønske å komme til himmelen fordi livet her er så vondt og vanskelig?
Syns du det er rart at jeg kjenner meg forvirret...

Jeg har ikke annet valg enn å tro at det kan komme noe godt ut av dette. Jeg er DRITTLEI og syns alt dette er forferdelig urettferdig.
Eller er det urettferdig?

Hva om Jesus...som ser langt inn i framtiden ser at denne tiden gjør noe med meg som ingenting annet kunne gjort? Hva om Jesus akkurat nå gjør sitt verk i meg og utruster meg for sin tjeneste? Hvem har sagt at alt ska føles så himla godt? Hvem har sagt at det er lett å følge Jesus?

Så blir da spørsmålet...syns jeg fortsatt det er verdt å tro på Gud etter alt dette?
Og svaret er ja. Jeg tror Gud er den samme som han alltid har vært. Jeg tror han elsker oss alle sammen og ønsker å ha en kjærlighetsrelasjon til hver enkelt.
Jeg tror at han kan velge deg eller meg for å skape en forskjell i historien.

Selvom det er mye av Guds ord jeg ikke har erfart, så betyr ikke det at det ikke er sannheten! Sannheten er at Jesus er veien, sannheten og livet, også for meg!!