Tja...har jeg det?
Har jeg mot nok til å dele de tankene jeg bærer på...tanker som er utradisjonelle og radikale?
Jeg har blitt litt utfordret idag...var utå å gikk i nydelig vintervær og kjente at jeg var så inspirert.
Hjertet mitt er så fullt av ting jeg egentlig tror mennesker trenger å høre...men av en eller annen grunn har jeg backet litt ut...
Men idag tar jeg første skrittet.
Jeg velger å dele med mine lesere at jeg kommer til å skrive ting her som vil utfordre, ryste, glede, såre og mest av alt oppmuntre. Min lengsel er at leserne mine skal få se og kjenne Guds kjærlighet gjennom det jeg opplever på min vei med Gud.
Og når man tar nye skritt må man også tåle reaksjoner, så det er alltid velkomment med ris og ros. Jeg trenger å formes...og det kan dere hjelpe meg med.
Jeg har forstått en ting.
Å vandre hånd i hånd med Jesus, er ingen enkel vei. Den er smal og kan ikke være uten motgang. Bare les bibelen. Man skal være villig til å ta sitt kors opp å følge han.
Jeg tror ikke ett hjerte kan lære å elske slik som Jesus eller ha medfølelse sånn som han uten at man må være villig til å bøye seg ned til de nedbøyde. Noen mennesker må man bøye seg ned å bære opp når de har falt...
Er vi villige til det?
Er vi villige til å høre deres historie og gå den lange veien fra kanskje en mørk og tung hverdag, og mot lyset- mot Han som er lyset(Jesus)...
Jeg har blitt mer og mer overbevist om at vi må slippe vår egoisme og legge ned vår egen agenda...for det er alltid noen som trenger oss..det er alltid noen som trenger oss hvis vi er villige!
Jesus skilte seg ut.
Jesus var annerledes.
Jesus tiltrakk seg folkemengder pga sin godhet og tegn og under som ble Gjort gjennom han.
Jesus møtte mennesker der de var, på gater, torg....
Jesus møtte syndere med nåde og tilgivelse...
Jesus elsket sin Far og søkte han i bønn stadig...
Det er i Jesu fotspor vi skal gå....spor som det vil koste oss ALT å gå i. Han vil at vi skal gi han alt...hele hjerte...hele sjelen...hele kroppen...hele livet-fortid-nåtid og framtid...
Så er spørsmålet...er du/jeg villig?
Så fint du deler, midt i vår travle hverdag er den beste mosjon for hjerte( og sjel) å bøye seg ned å hjelpe andre opp!
SvarSlettOfte er det jeg som er nede og trenger noen som løfter meg;)
Mitt svar er JA, jeg ønsker å være med !
Klem
Så herlig!! Det er noen som trenger deg Lise! Så det du velger å gjøre for å oppmuntre eller løfte opp andre, er så mye verdt!!
SlettOg når du trenger løftes opp, så er det da forhåpentligvis noen su har hjulpet som kan løfte deg!!
Guds fred til deg! Og har gledet meg til å se mer på bloggen din...den så veldig inspirerende ut...er gla i å strikke nemlig..
Jeg er kommet dit hen at jeg tør ikke annet...Våger ikke annet enn å leve avhengig av Gud, avhengig av å adlyde og dele selv om det koster, avhengig av å ha Gud og andre i fokus i stede for meg, avhengig av å trenge Gud, jeg tør ikke annet... før var det skummelt å gå i tro når jeg ikke så, nå har jeg erfart så mye at jeg ikke våger å gå tilbake til å skulle klare alt selv (det hadde gått på trynet det, kanskje ikke menneskelig sett men i forhold til Guds rike og planer hadde det). Det var litt av den lange tankerekka du satte i gang hos meg, det korte svaret er : JA!!!
SvarSlettViktig og bra innlegg!
Bless you precious one :)
~ Cecilie ~
oi...Cecilie..det er tydelig at det er verdt det..og at en annen vei ikke bringer noe sted hen..
SlettGode klemmer til deg
Kjære Iris! Jeg bare leser innleggene dine og ikke bare føler jeg med rørt, men jeg kjenner meg SÅ igjen! Lengselen etter mer av Jesus tror jeg aldri vil gi seg, og det gjør at vi når nye høyder i forholdet vårt til vår Herre og Frelser.
SvarSlettJeg takker Han for at Han gir oss viljen og som du skriver, mot til i det hele tatt å ønske deg mot! Da er vi jo kommet langt, når vi tør ønske oss det i det hele tatt, ikke sant?
Du er uansett et trosforbilde for meg Iris, keep persuing Christ above all else and He will surely accomplish his work in your life! Way to go Sis! Klem
hmmm...Så oppmuntrende ord fra en herlig jesus-jente!
SlettKjære Iris!
SvarSlettDet er så sant at vi må ta opp korset vår- hver eneste dag! Det koster og det kan være tøft og krevende. Gang på gang snubler vi og faller. Men Jesus gir oss ikke opp av den grunn. Han gir oss hånda, hjelper oss opp så vi kan prøve igjen:)
Takk Jesus for din nåde!
Fortsett å utfordre og inspirere lillesøster! klemmedryss
Uten tvil Vera...det er en grunn til at vi er og alltid vil være avhengige av Jesus, hans nåde og godhet som er i stand til å dra oss opp fra mørket!!
Slettgla i deg!!
Et nydelig innlegg, Iris! Jeg har bedt for deg og vet at du har gjennomgått prøvelser. Du har gitt oss en utfordring i dette innlegget. Mitt svar er også JA, jeg vil være med!
SvarSlettGud velsigne deg!
takk for forbønn.Og Gu velsigne deg Og Ingar!
SlettSå fint skrevet! Det er første gangen jeg titter innom, men det blir neppe siste. Lykke til med bloggingen og ikke minst Livet med stor L.
SvarSlettawesome!! Er alltid åpen for ris og ros...
SlettOg om du stikker innom igjen er du alltid velkommen!
Kjære gode deg...Så er jeg innom etter en lang pause. Hvordan er det med deg? Du skriver så vakkert, og så viktig i dette innlegget,. Jeg har lyst å rope ut JA - men vet det er vanskelig. Iallefall hver eneste dag - men jeg gjør mitt beste, og det får være godt nok :) Jeg tenker på deg innimellom - og ber for deg når jeg kommer på det. Sender en god og varm klem din vei ♥
SvarSlettHer er det mye viktig og mye sannhet! Liker at du våger å skrive ting som kanskje kan utfordre litt, og som får oss til å tenke og måtte ta noen valg. Heia deg!
SvarSlettHa en velsignet uke videre :)
Klem fra Ida
Innom med en klem for å si at jeg tenker på deg - og du er i mine bønner....
SvarSlett