onsdag 27. mars 2013

Er du der Jesus?

Jeg roper fra mitt indre...
lengter så sårt etter ditt mektige nærvær..
kjenne at du legger armene dine rundt meg og trykker meg inntill deg..
at du hvisker at alt skal bli bra...snart..

Jesus, du føles så fjern. Er du der?
Har du glemt meg?
Har du glemt alle løftene som har blitt sagt over mitt liv?
Har du gitt meg opp?
Hvorfor hjelper du ikke?

Jeg har ikke skrevet på lenge, men som dere skjønner er det storm...
Vi trodde vi hadde nådd bunn, men nå tør jeg nesten ikke å se framover lenger..
er så redd for hva som ligger der...redd for å bli skuffet nok en gang.

Hvor er rettferdigheten?
Hvis du er trofast Gud, hvorfor blir jeg behandlet sånn som dette?

Jeg kjenner at det troen min koker sammen til at jeg vet at Gud finns. Hva han gjør og hva fremtiden skal bringe skjønner jeg ingenting av. Jeg er lei av å håpe og tro på en god framtid. Jeg velger å ta en dag av gangen.
Jeg orker ikke lengre å høre mange fine, velmenende, trøstende ord. Jeg vil høre ting som er sannhet og som blir virkelighet.

Jeg er sliten av å bli kastet hit og dit følelsesmessig.
Kan du ikke bare gi meg din himmelske fred Jesus?
Jeg skulle aldri trengt medisiner eller noenting, hvis ditt ord var sant.
Hvorfor funker ikke løftene i ditt ord for meg?

En liten prinsesses bønn:
Jeg velger å tro at du finns Gud og at Jesus elsker meg og døde for meg. Vær så snill å la meg få erfare at du bærer mine byrder, og gjør veien lettere å gå. Jeg er forferdelig sliten og har mistet motet.
Jesus, leg mine sår og la meg få erfare at du er den du sier du er. Skal jeg dele deg med andre, må du være min personlige frelser og Herre.
Din datter Iris

11 kommentarer:

  1. Jeg var innom deg og leste tidligere i dag og kjente for å dele ord med deg, men jeg hadde ikke noe da... så da ble det en bønn. Nå vil jeg dele salme 46 med deg, håper du leser den i forbindelse med hva som kommer. Vi kan gå lei av gode ord og ønsker, men Guds ord står fast til evig (var derfor jeg ikke skrev tidligere, for det er ikke mine ord du trenger, men hva som kommer fra Gud). Skjønne deg, du er dyrebar i Guds øyne, du er Hans øyensten, han vil aldri i evighet slippe eller forlate deg. Hold ut. Kjempeklem til deg.

    * Gud er en nærværende hjelp i nød (les v 2)
    Gud har alltid vært nær sine i tidligere tider, og han vil være det nå også. Gud er en tilflukt og styrke i harde tider og han er trofast. Vi kan stole på at Han er alltid nær og alltid vil hjelpe.

    * Det er stormfullt men vi skal ikke frykte ( les v 3-4)
    Uansett hvor mye det stormer eller hvor mørkt det er, Gud kan stille alle stormer og Hans lys bryter alt mørke. Gud har sagt at vi skal ikke frykte, for med Han på vår side kan ingen overvinne oss, vi er faktisk mer enn overvinnere i Kristus. Gud har ikke gitt oss fryktens og motløshetens ånd, men krafts,kjærlighets og sindighets ånd. Når Gud er for oss, hvem kan da stå imot oss? Ingen

    * Gud er en trofast hjelper (les v 6-5)
    Det er i det nære fellesskapet med Gud vi finner styrke og kraft, når vi klynger oss til ham får vi dra av hans styrke og hjelp. Livets vann og brød gir styrke og kraft til å fortsette å stå i kampen, samtidig skal vi huske at den som er i Guds favn også er omgitt av Hans beskyttelse. Vi er trygge hos Gud og vi har tilgang til hva vi trenger, Jesus er hva vi trenger.

    Det er mye mer som kunne vært skrevet, men jeg plukket bare noen få vers. Jeg vet du er lei av ord, og jeg forstår det, men kjære gode deg, GI IKKE OPP! Gud er med deg, Han er ikke sint eller straffer deg for tidligere ting (det er løgner fra helvete), Han er nær og Han er en trofast hjelper, Han er en klippe og styrke i stormens tid. Dette vil gå til seier fordi du klynger deg til Seierherren.

    SvarSlett
  2. Kjære gode Iris! Jeg sier det igjen og igjen: Ikke gi opp nå. Du har kommet så langt! Jeg vet det ser skummelt ut med fremtiden, at du ikke vet hva som ligger der eller hvordan det blir å gå på den veien - men du går aldri alene. Du skal ikke streve med alt dette alene.

    Jeg skal være dønn ærlig med deg og si at jeg har, på mange måter, vært der du er nå. Følelsen av at Jesus hadde gitt meg opp, følelsen av å være alene, usikker, redd...Når jeg nå ser tilbake på det, vet jeg Han var der hele tiden. Og Han er også der hos deg. Hele tiden. Det er ikke så lett å se det akkurat nå, for du er midt i stormen og da hender det at det virvler opp ting rundt oss som gjør det vanskelig å se klart...men jeg ser det for deg: du er ikke alene, og stormen vil roe seg - før eller siden. Ta til deg alle fine ord ovenfor her fra Cecilie - så vakre ord hun deler...sug dem til deg og prøv å hold fast.
    Det er håp - det er alltid håp, og dette skal gå. Klarer du tro meg når jeg sier det? klarer du holde fast på at jeg, som også har vært så langt nede, nå har det bra? kan det være med å gi deg litt håp? Jesus er der - hvorfor du må gjennomgå det du gjør nå, vet jeg ikke...men hold fast - du kommer gjennom.

    Jeg legger ved en sang til deg: http://www.youtube.com/watch?v=EMeFhgcla6E

    Mange klemmer med ønske om en velsignet påske. Du er i mine bønner.

    SvarSlett
  3. Tusen takk for gode ord jenter. Er litt vanskelig å ta imot nå, men betyr mye at dere bryr dere!
    God påske!

    SvarSlett
  4. Kjære Iris!
    Jeg klarte å lese innlegget ditt i påsken på smartphonen, men det lot seg ikke gjøre å kommentere fra den. Jeg har bedt for deg hver dag for jeg ser hvor vondt og fortvilet du har det. Jeg synes jentene over her klarer å finne så mye bedre ord til trøst og hjelp enn det jeg klarer å finne, ta det til deg, dette er jenter som har blitt prøvd hardt selv!

    Når jeg ikke finner ord vet du at jeg ofte refererer til sangvers, og i denne påsken har dette referenget til stadighet kommet igjen hos meg:

    I skyggen av det kors der vil jeg stå,
    der er balsam for min sjel og få.
    Mange tusener står der, men det er plass til en og hver,
    så kom til Golgata med hjertets begjær.

    Jeg har ikke hatt dine prøvelser, men jeg har hatt motgang, og i en periode i livet var jeg så alene at jeg mistet alt mot.... I ettertid ser jeg at det var da Han bar meg (Ref. "Fotspor i sanden"). Det var ikke noe følelsesmessig opptur å bli båret, men jeg ble likefullt båret selv om jeg ikke så det klart før senere i livet.

    Jeg tror på korset og oppstandelskraften i Jesus Kristus. Ikke bare for tilgivelse for all synd, men jeg tror vi kan legge all motgang, nederlag og plager på korset. Det betyr ikke alltid momentan utfrielse og "Halleluja-møter", men korset gir lægedom og "balsam for sjelen" likefullt. Hold fast på det, Iris!

    Gud velsigne deg i dagene fremover, og jeg fortsetter å be om at du også skal få kjenne dette!

    SvarSlett
  5. Innom med en klem til deg - jeg har tenkt mye på deg, bedt mye for deg - og ville bare gi deg dette lille verset: 5 mos. 31, 8
    mnge gode klemmer til deg <3

    SvarSlett
  6. Innom deg for å gi en stor klem!
    Ikke gi opp skjønningen, Gud er der.

    SvarSlett
  7. Hvordan går det med deg?
    STOR klem til deg!! Jeg bryr meg om deg - og tenker på deg rett som det er! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Koselig at du tenker på meg. Går ikke bra her...på mange omeråder i livet, så er veldig sliten. Men biter tenna sammen og kjemper for å holde ut...en dag av gangen!!
      håper du nyter dager i solen!!

      Slett
  8. Salme 25, 4-5 Vis meg dine veier, Herre! Lær meg Dine stier! Led meg i Din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud.

    SvarSlett