lørdag 18. januar 2014

Det er ikke alt man forstår..

Jeg har lenge latt blogg være blogg.
Ikke orket å skrive og ikke hatt motivasjon.
Men så spør jeg meg selv...ville du ikke bare vise det sanne og ekte...det virkelige livet med Gud?

og jo...det er det jeg vil. så da må jeg våge å dele noe noe også nå i starten av 2014.

Jeg tør ikke å håpe noe for det nye året. Er livredd for å skuffes..
Jeg tar en dag av gangen og prøver å skape gode øyeblikk.
Ikke kjenner jeg fremtiden og hva den innebærer, men jeg lengter etter at hver dag kan bli enklere å bære.

Noen ganger skal jeg innrømme at jeg er dritt lei. Syns det er urettferdig at jeg som såkalt "prinsesse" skal bli behandlet sånn som jeg blir...selvom jeg lever i en ond verden og alt det greiene der. Gud er ikke mindre selvom satan er verdens fyrste...så hvorfor letter han ikke byrdene mine?

Jeg vil lære Jesus å kjenne som den han virkelig er. Som venn, bror og frelser. Jeg lengter etter å kjenne han sånn som vil jeg skal kjenne han.

Nå er Jesus nær, men allikevel fjern.
Det står i bibelen at han har reddet meg, helbredet meg og gjort meg fri. Men livet oppleves ikke sånn...
Så hvordan blir dette mitt?

Nå sitter jeg med min kjære chihuaua Armani snorkende i armkroken. Idag er det oss to på en koselig hybel som er akkurat passe stor. 2013 førte med seg altfor mye vondt. Blant annet ett samlivsbrudd.
Er veldig takknemlig for at jeg har mennesker rundt meg og at noen ganger er det å være sterk, bare det å ikke gi opp!!

10 kommentarer:

  1. Jeg heier fortsatt på deg! Du har vært gjennom så mye. Det er så godt at du er maske-løs! :-) Verden trenger flere som er det! Og Jesus ønsker oss også slik!
    Takk for at du har holdt ut dette året! :-)
    Ber for deg!
    :-)L. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er mye sterkere enn du tror kjære deg! Hold ut!!!!

      Slett
  2. Vont å lese om, og ingen kan kjenne smerten din, vil gi deg noen ord jeg selv fikk da det stormet voldsomt rundt meg:"Hold ut mitt barn, gi ikke opp,snart bryter lyset frem. Mitt øye våkner over deg,til du er kommet hjem. Jeg elsker deg, min kjærlighet skal fylle deg med fred. I all din nød og prøvelse er jeg ditt skjulested."
    Klem AnneLise

    SvarSlett
  3. Du har hatt en vond og tung tid, men du har ikke gitt opp. Du har ikke sluppet taket i Herren som er ankeret som holder! Vi forstår ikke og har ikke svarene for den enkelte, men vi holder Ordet oppe for hverandre: "Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper." (Salm. 121)

    Må Gud velsigne og bevare deg, jeg ber for deg hver dag og vet at du også skal få oppleve en løsning i ditt liv. Guds fred og hvile!

    SvarSlett
  4. Tusen takk for oppmuntrende ord fra dere alle!!

    SvarSlett
  5. Kjære gode. Leste dette først nå...og tårene mine renner her. Det er vanskelig å skrive, vanskelig å få noe fornuftig ned her til deg, jeg bare gråter med deg, for jeg vet og forstår (desto mer nå) at du har gått gjennom en uendelig, smertefull tid. Jeg skulle så gjerne gitt deg en klem, holdt rundt deg og sagt at det kommer til å bli bra igjen. For det gjør det. Men du har en vei å gå - men en dag om gangen, kjære deg, ett skritt om gangen.
    "Jeg spør ikke "hvorfor", Herre - for det fører meg dypere inn i mørket. Jeg hvisker et "hvordan", Herre - og ber deg om å lede meg videre på veien - mot lyset!" ....Dette er ord som har holdt meg oppe mange ganger, når jeg har innsett at ordet "hvorfor" ikke fører meg noen vei men at "hvordan" er fylt med håp. For håpet finnes alltid.
    Må Gud bevare deg i det du fortsatt går gjennom, må Han verne om dine tanker og følelser og beskytte deg fra lumske piler. Jeg vil fortsette å be for deg. Du er tapper, du er sterkere enn du tror, du er flott - og dette klarer du. For du er aldri alene.
    Mange klemmer til deg, min venn. <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Spirea...du vil alltid være en stor inspirasjon for meg!! Fortsett skrivinga...det betyr mye for oss som leser det!!

      Slett
  6. Kjære" Smertesøster"!
    Så flott at du orka skrive ! Tusen takk!
    Har bedt for deg og har lyst til å dele med deg om kor mykje salmane har betydd for meg i ei vanskelig og mørk tid i livet. Det har vore så godt å få ta del i Davids sårbarheit og erlegheit. Han tømde ut alt, enten det var eder og galle,smerte og fortvilelse eller glede.
    Bl.a: Herren er nær dei som er fortvila,og han reddar dei som har mist alt håp. Du kor godt det var å lese dette i ei tid eg faktisk ikkje klarte å håpe noke godt for framtida.Salme 34:19
    Eller:Herre forbarm deg over meg i mine vanskeligheiter. Mine auge er raude av gråt. Helsa mi er nedbroten og mi sjel er borttært av plage. Fult av sorger og bekymringar raser livet mitt avgarde....Mine venner og naboar er redde for å møte meg,og ser bort når eg møter dei... Men eg vil lite på deg,Herre. Eg vil holde fast ved at einaste du er min Gud.Mitt liv ligg i dine hender uansett kva som skjer.
    Salme 31. (frå Handbok for livet)
    Har opplevd at Gud, som mot Job, oftast ikkje er så opptatt av å gi meg svar på KVIFOR. Men han er så opptatt av å vise meg kor høgt eg er elska og kor delaktig han er i vår smerte.Når eg så har opplevd at lyset meir og meir har kome fram,har eg sett at denne tida i mørke,der Gud mange gonger har virka heilt fråverande,og det å tru nesten har vore ei belastning(fordi eg ikkje har fått det han seier til å stemme med det eg opplevde)-det har vore i denne tida han har vore mest nær. Det er som om hans kraft har "syda" rundt og i meg. Han har vore fult opptatt med å skape noke nytt i meg. Eit nytt fundament å stå på som gjer meg sterkare knytta til han. Der eg får oppleve å verte som et lite barn,og i rein begeistring berre kaste meg i armane hans igjen og igjen,fordi eg berre elskar denne kjærleiken hans. Den berører alt i meg.
    For å være erleg; eg hadde aldri kunne skrive dette for seks månader sidan.
    Då såg eg ikkje lys.
    Men han er trufast!! Og med alle desse tankane håper eg å kunne oppmuntre deg til å hold ut,og la han få holde deg. Han kjem nå aldri til å sleppe heller:)
    Du er virkelig ei prinsesse,-eller kanskje du held på å bli ei dronning;)
    Varme klemmar frå Sol

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Sol.
      Tusen takk for dyrebare ord. Takk for at du deler dine erfaringer. Jeg trenger nok å bli minnt på dette om og om igjen. Vakkert å høre at du opplever at Gud skapte noe nytt i deg i lidelsen!!
      Guds fred til deg

      Slett