Satt her å tenkte...og det gikk opp for meg at Gud er villig til å gjøre mye, veldig mye for å dra oss til seg. For å dra oss inntill seg.
Hans kjærlighet og dybden, bredden, høyden og lengden av hans kjærlighet- ÅPENBAR DET FOR MEG HERRE!
Jeg vil se deg, kjenne deg, kjenne ditt hjerte og se din herlighet.
Jeg vil bli så fylt av din kjærlighet at jeg ikke kan gjøre annet enn å gi den videre. La din kjærlighet lyse ut av meg...la din kjærlighet drive meg og være motivasjonen for alle valg jeg tar...
Jeg vil se ditt rike komme, ikke bare i mitt liv, men i livene til mennesker som ikke lengre har noe håp.
Pappa, la den kjærligheten du har til meg drive meg til omvendelse fra alt som står i veien for vår kjærlighetsrelasjon og for min vekst i deg Gud.
Jeg tenkte igår da jeg var ute å gikk tur at Gud er så fantastisk god. Dette sier jeg selvom jeg har hatt mange utrolig tøffe år. Jeg ser ett større bilde, jeg ser en kjærlig Far som gjør alt, også det vonde og smertefulle, fordi han så at kun da jeg bare så håpløshet, ville jeg virkelig være rede til å gi livet mitt til ham.
Ikke bare ett møte i ny og ne, ikke bare for å bli velsignet, ikke bare fordi folk forventet at jeg skulle tro på Gud, men fordi han ble åpenbart for meg som en mektig Gud som er svaret på alle problemer som alt som er i verden ikke kan fikse. Lengselen som var i hjertet mitt etter frihet og glede kunne ikke stilles med noe...jeg hadde hele tiden en tomhet inni meg. Og jeg ropte til Gud...jeg ropte og minte meg selv på løfter som han har gitt i sitt ord. Men ved siden av det vandret jeg langt borte fra Gud. For meg gikk det så langt at samvittigheten min nesten ikke fungerte til slutt. Jeg ble så sløvet og lunken, men forventet samtidig at Gud skulle være like nær og hjelpe meg, med alt.
Jeg valgte å sette nesten alt foran Gud, trening, venner, skole, jobb osv osv. Gud fikk kanskje 5 minutter på morran. Og kanskje ett møte en gang i blant. Det er virkelig ikke rart jeg til slutt ikke hadde dømmekraft i forhold til synd og ble fanget i ett mørke.
Hele tiden mens mine øyne var forblindet av satan, kan jeg nå tenke tilbake og huske at det budskapet jeg ønsket å ta til meg fra Gud var at alt er greit. Nåden gjør at jeg kan leve som jeg vil. Jeg hørte liksom ikke forkynnelsen om omvendelse og renhet. Jeg trodde ikke Gud forventet noe av meg i det hele tatt....
Jeg vet idag at Gud har så mye tilgjengelig for meg, og for deg. Men jeg er overbevist om at skal man komme inn i Guds plan for ens liv og oppleve den fulle velsignelse og frihet, må man betale en høy pris. Man kan ikke ha ett ben på den smale stien og ett på den brede. Jeg vet at jeg fortsatt kan velge å leve i mye synd, feste og baktale og slenge dritt om mennesker rundt meg, men jeg har levd sånn og vet at det aldri er noe jeg vil tilbake til. Jeg levde konstant i fordømmelse (noe jeg hadde grunn til), og jeg var i alle fall til en viss grad redd for døden fordi jeg var usikker på om jeg ville være god nok for Gud.
Jeg kan ikke gå tilbake til det livet...det Gud har gitt meg nå er så dyrebart. Han har gitt meg fred, og en visshet om at jeg trenger ikke frykte. jeg er på vei til himmelen og der venter Gud på meg med åpne armer.
Jeg vet at det jeg skriver idag kanskje kan være tøft for noen å fordøye, men jeg dømmer ingen, jeg ønsker ikke dømme noen. Det er heldigvis ikke min jobb, men Gud sin jobb, Men Guds kjærlighet til oss er så stor at han ønsker å hjelpe oss til å leve liv i renhet og til behag for han. De står i bibelen at synd er skadelig av en årsak. Det er til det beste for oss å strekke oss mot ett liv i renhet. Og han har ikke sagt at vi skal klare det selv. Vi har fått Den Hellige Ånd som vår veileder.
Jeg har bare begynt denne vandringen...jeg faller og reiser meg, faller og reiser meg...men en ting som har gitt meg god hjelp er kvalitetstid med Gud, der jeg sier hva som er vanskelig og der ber om kraft til å motstå fristelser og synd.
Det er en tid for å være radikal, skille seg fra denne verden og vende ansiktet og hjertet mot Gud. Og det kan bety at man må forsake ting i denne verden. Eller sagt på en annen måte, man må forsake ting i denne verden for denne verden går i feil retning. Ja, man blir nok sett rart på, ja det handler om å ta sitt kors opp hver eneste dag, men lønnen du vil få i ånd, sjel og kropp er definitivt verdt det.
Dette verset var ett av de først versene som ble mitt yndlingsvers etter jeg ble frelst.
Salig er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Matt 5,8
Jeg har gått mange runder der jeg spør meg selv om det er verdt det, og konklusjonen er alltid den samme. Jeg kunne ikke byttet bort Jesus mot noe. Han rager så langt over alt annet i mitt liv. Han er kilden til liv, kilden til glede, kilden til fred, kilden til håp og kilden til frihet!
Jeg har prøvd denne verden, jeg har vært full og er ikke redd for å innrømme det, Jesus har tillgitt meg for de valga jeg tok tidligere og halleluja for det.
Men vet du hva? Nå har jeg prøvd Jesus, og han kan ikke sammenlignes med alkohol eller festing engang. Tenk å kunne leve ett liv der Jesu kraft kan virke gjennom deg? Der du kan legge hendene på syke, og vips, så blir de helbredet, der blinde øyne blir åpnet eller mennesker blir fridd fra avhengigheter....det er ekte rus det! Det er rus som varer og en rus som Gud har behag i. En rus som vil bære frukter. Du vil ikke ha en dårlig dagen derpå, men du vil våkne med en fred og en glede som ingenting i denne verden kan gi.
Våg å ta skrittet idag. Hengi deg helt til Gud, og hans kjærlighet til deg vil drive deg til omvendelse. Du vil lengte etter å behage Gud og leve ett liv som er han verdig. Og du vil ikke stå alene....Den allmektige Gud vil gå med deg!!
Halleluja!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar