Ja, hva skjer i mitt liv om dagen da?
Jeg vil dele noen tanker med dere.
Jeg går mye å tenker på at jeg opplever livet som meningsløst. Jeg vil så mye mer ut av livet mitt. Jeg vil sette dype spor etter meg. Ikke fordi jeg skal bli opphøyd, men fordi jeg tror Gud kan bruke meg. Jeg tror han vil at vi skal tro at vi kan utgjøre en forskjell. Men det er lett å tenke at når jeg er så frisk, eller så sterk, eller når jeg har kommet gjennom dette, da kan jeg begynne å leve for det jeg virkelig brenner for.
Jeg tror ikke det er sånn lengre. Jeg tror at den hellige ånd vil utfordre oss og drive fram sine planer i hjertene våre selv i det mørkeste mørke. Jeg tror den hellige ånd vil at vi skal gå.....og mens vi går....vil utrustning og styrke komme.
Det er Gud som skal ikle oss kraft, det er ved hans ånd vi kan utgjøre en forskjell.
Hvis du kunne skyve tilside alle grenser og lytte til hjertet ditt, hva drømmer du om?
Hva ønsker du at mennesker skal huske deg for?
Hva opplever du at du har oppnådd med dine prioriteringer til nå?
Noe jeg stadig tenker på siden jeg er i en vond tid av livet, er at jeg sløser så med tiden min, og prioriteringene mine. Hva med å bli litt mer målbevisst i fohold til hva jeg vil med livet mitt?
Det forundrer meg....hvor lett vi tenker at vi er udødelige og tar morgendagen og framtiden for gitt....
Jeg vet ikke om jeg får dagen i morgen. Jeg vet ikke om jeg skal bli gammel her på jorda.
Men jeg vet at den lille tiden Gud har tildelt meg her, den ønsker jeg å gi til han som best jeg kan. Jeg ønsker å lære han å kjenne. Lære han å kjenne på en sånn måte at alt annet blekner...At hans kjærlighet kan stråle gjennom meg...at hans godhet blir gitt meg så det renner over...
Jeg er en visjonær! Jeg tenker stort. Ikke fordi jeg har en doktorgrad eller har en sinnsyk iq. Men ganske enkelt fordi jeg er elsket, jeg er satt på himmelske steder med Jesus, samtidig som at jeg får være hans lys her i verden.
Kjære leser, jeg vil oppmuntre deg idag. Du har ett potensiale som er unikt for deg. Ikke tro at du er best når du er lik alle andre. Lytt til hjertet ditt og la drømmene få fritt spillerom. Gud har lovt at han vil være trofast med og tilveiebringe ressursene for å oppfylle dem.
Kanskje du lurer på hva man kan drømme om?
Ett svar: ALT! Er drømmen fra Gud er den uselvisk og vil komme til å leve etter din død.
Forslag er: Tjene penger nok til å kunne gi 50% til veldedige formål
Starte avveningsklinikk for rusavhengige
Ett ekteskap som skiller seg ut og der kjærligheten får strømme fritt
Få stor familie hvor alle elsker Jesus
Kjøpe en gård hvor man driver fritidsarbeid for barn/unge
mandag 20. august 2012
fredag 3. august 2012
Jeg tror på deg!
Livet er merkelig....
Det passerer uansett hva du gjør med det...
Tiden kommer og den går like fort som den kom...
Hva gjør jeg med dagen idag? Hva gjør jeg med den dyrebare tiden jeg har fått tildelt?
Jeg er en drømmer. En visjonær prinsesse! Jeg tror på å drømme og ha tro på å få oppnå målene man har satt i livet sitt.
Jeg tror på deg. Jeg tror på den du er, akkurat sånn du er. Jeg tror at du har noe spesielt å gi til de rundt deg. Jeg tror ingen kan ta din plass. Vet du at dagen idag, og dagene som ligger foran(hvis de kommer) er dine muligheter for å utgjøre en forskjell for de rundt deg?
Det er så mange som trenger oss. Noen trenger at du tar en telefon, gir dem ett smil, sender en melding for å høre hvordan de har det....
Vet dere hva jeg har erfart i det siste?
At jeg rett og slett vil så mye og ønsker så mye for livet mitt at jeg står på stedet hvil. Jeg har rett og slett blitt ganske passiv.
Men jeg tror at det handler om å begynne å gjøre noe, kanskje noe trygt og nært, og deretter kan man strekke grensene og begynne å gå litt på vannet etterhvert.
Det er enklere å oppmuntre Anders med sjokolade(han elsker det) enn å ringe en jeg nesten aldri snakker med for å oppmuntre vedkommende.
Jeg kjenner Gud har utfordret meg i det siste. For ved den hellige ånd vil han legge ting og mennesker på mitt hjerte, og da trenger han min lydighet, og ikke bare en drøss med unnskyldninger(noe jeg er veldig flink på).
Vet du, han mente aldri at vi skulle gå hen å frelse verden eller helbrede syke med egen kraft. Men så er et den tilliten igjen da, tør vi stole på han? Tør vi stole på hans vilje og at han har rett?
Dagene mine er fortsatt vanskelige. Jeg velger livet. Men ikke basert på at jeg skal klare å kjempe denne kampen, men fordi hans nåde er meg nok.
Jeg er trygg i hans armer selvom det stormer.
Vil oppmuntre deg til å lytte til hjertet ditt når du leser dette, og oppmuntre en som betyr mye for deg. Gjør det gjerne oftere og oftere. Vær kreativ.
With love...
Det passerer uansett hva du gjør med det...
Tiden kommer og den går like fort som den kom...
Hva gjør jeg med dagen idag? Hva gjør jeg med den dyrebare tiden jeg har fått tildelt?
Jeg er en drømmer. En visjonær prinsesse! Jeg tror på å drømme og ha tro på å få oppnå målene man har satt i livet sitt.
Jeg tror på deg. Jeg tror på den du er, akkurat sånn du er. Jeg tror at du har noe spesielt å gi til de rundt deg. Jeg tror ingen kan ta din plass. Vet du at dagen idag, og dagene som ligger foran(hvis de kommer) er dine muligheter for å utgjøre en forskjell for de rundt deg?
Det er så mange som trenger oss. Noen trenger at du tar en telefon, gir dem ett smil, sender en melding for å høre hvordan de har det....
Vet dere hva jeg har erfart i det siste?
At jeg rett og slett vil så mye og ønsker så mye for livet mitt at jeg står på stedet hvil. Jeg har rett og slett blitt ganske passiv.
Men jeg tror at det handler om å begynne å gjøre noe, kanskje noe trygt og nært, og deretter kan man strekke grensene og begynne å gå litt på vannet etterhvert.
Det er enklere å oppmuntre Anders med sjokolade(han elsker det) enn å ringe en jeg nesten aldri snakker med for å oppmuntre vedkommende.
Jeg kjenner Gud har utfordret meg i det siste. For ved den hellige ånd vil han legge ting og mennesker på mitt hjerte, og da trenger han min lydighet, og ikke bare en drøss med unnskyldninger(noe jeg er veldig flink på).
Vet du, han mente aldri at vi skulle gå hen å frelse verden eller helbrede syke med egen kraft. Men så er et den tilliten igjen da, tør vi stole på han? Tør vi stole på hans vilje og at han har rett?
Dagene mine er fortsatt vanskelige. Jeg velger livet. Men ikke basert på at jeg skal klare å kjempe denne kampen, men fordi hans nåde er meg nok.
Jeg er trygg i hans armer selvom det stormer.
Vil oppmuntre deg til å lytte til hjertet ditt når du leser dette, og oppmuntre en som betyr mye for deg. Gjør det gjerne oftere og oftere. Vær kreativ.
With love...
søndag 22. juli 2012
Hjertet mitt blør for dere....
Far, jeg ber deg om å omfavne dem som idag sørger.
Jeg ber deg trøste dem som kjenner savnet så sterkt.
Gi håp og tro på en god framtid på tross av at livet aldri vil bli det samme uten dem som ikke er her lengre.
Jesus, framfor alt ber jeg deg om å vise deg for dem, som trøsteren og helbrederen. Selvom livet for alltid vil være forandret, kan du gi trøst som ingen av oss andre kan gi.
Gi de som står rundt visdom til hvordan de kan være der for dem som har det tyngst.
La alle fine ord om kjærlighet, faktisk være en realitet, og ikke bare fine ord.
Hjertet mitt blør...
Jeg heier på deg som har klart å komme igjennom dette året med sorgen som har ligget tungt over deg. Jeg ønsker at du skal få rom for og sørge og etterhvert, når du er klar, kunne leve med sårene, og la de være en styrke og påminnelse om hvor skjørt livet egentlig er.
(Til minne om all de fantastiske unge og gamle som ikke er her lenger(22,juli 2011)
Jeg ber deg trøste dem som kjenner savnet så sterkt.
Gi håp og tro på en god framtid på tross av at livet aldri vil bli det samme uten dem som ikke er her lengre.
Jesus, framfor alt ber jeg deg om å vise deg for dem, som trøsteren og helbrederen. Selvom livet for alltid vil være forandret, kan du gi trøst som ingen av oss andre kan gi.
Gi de som står rundt visdom til hvordan de kan være der for dem som har det tyngst.
La alle fine ord om kjærlighet, faktisk være en realitet, og ikke bare fine ord.
Hjertet mitt blør...
Jeg heier på deg som har klart å komme igjennom dette året med sorgen som har ligget tungt over deg. Jeg ønsker at du skal få rom for og sørge og etterhvert, når du er klar, kunne leve med sårene, og la de være en styrke og påminnelse om hvor skjørt livet egentlig er.
(Til minne om all de fantastiske unge og gamle som ikke er her lenger(22,juli 2011)
fredag 20. juli 2012
Det kan vel ikke være så vanskelig å la seg elske...vel??
Dette innlegget skriver jeg av flere grunner.
For det første fordi jeg ønsker mer åpenhet iblant oss som mennesker og spesielt blant kristne.
For det andre fordi jeg opplever at det ligger meg på hjertet.
For det tredje, fordi jeg tror at ønsker man mer åpenhet må man selv være den som skaper det.
Og sist men ikke minst, fordi jeg vil at du skal vite sannheten om meg og mitt liv.
Da Anders og jeg giftet oss i 2009, hadde vi allerede opplevd tunge dager og visste at det ville komme utfordringer, men hvis vi hadde visst hva vi skulle gå gjennom fra da til nå, vet jeg ikke om ekteskapet noengang hadde blitt ett faktum. Jeg hadde ihvertfall advart Anders på forhånd.
Forelskelsestida var vi på en rosa sky og alt var fryd og glede, nesten, og vi trodde virkelig vi var ment for hverandre.
Har lyst å legge til at jeg tror vi må ha større åpenhet rundt utfordringene i hverandres ekteskap, ellers går folk rundt å tror at det bare er de som har det vanskelig.
Min sykdom, min fortid og alt dette med at jeg tok imot Jesus og forandret meg ganske drastisk, har vært utfordrende for oss begge. Anders har måttet lære å elske en annerledes Iris enn hu han ble forelsket i, og det er ikke vanskelig å forstå at det har satt han på en stor prøve.
Jeg for min del har fått oppleve hvor ufullkommen og knust jeg egentlig er, og dette har satt sitt preg på mitt utgangspunkt for å takle utfordringer.
Jeg har til dags dato en stor lengsel etter å være den perfekte kone for Anders, en han virkelig kan være stolt av. Men tro meg, alt annet har vist seg å være tillfelle.
Noe av det som har vært tøffest for meg har vært å kunne la seg elske. Jeg har i flere år rakket ned på meg selv og min verdi, og lurt meg selv til å tro at jeg aldri holder mål. Derfor er det veldig vanskelig å ta imot kjærlighet bare fordi jeg er meg. Føler liksom jeg må fortjene det på ett vis.
Vi vet at vi har en tøff kamp foran oss, og jeg vil sikkert komme med oppdateringer underveis, men vil bare du skal vite at du ikke er alene hvis du opplever konflikt i din relasjon/ekteskap med den du elsker. Det er rart hvor enkelt vi tror det blir mange av oss....det er jo tross alt to helt forskjellige personer av ulikt kjønn som skal dele alle ting. Gode dager, vonde dager, trøtte dager, tap, glede, smerte...
Gud velsigne deg. Selvom det er fristende å fjerne flisen i vår ektefelles øye, så må vi huske bjelken i vårt eget øye.
For det første fordi jeg ønsker mer åpenhet iblant oss som mennesker og spesielt blant kristne.
For det andre fordi jeg opplever at det ligger meg på hjertet.
For det tredje, fordi jeg tror at ønsker man mer åpenhet må man selv være den som skaper det.
Og sist men ikke minst, fordi jeg vil at du skal vite sannheten om meg og mitt liv.
Da Anders og jeg giftet oss i 2009, hadde vi allerede opplevd tunge dager og visste at det ville komme utfordringer, men hvis vi hadde visst hva vi skulle gå gjennom fra da til nå, vet jeg ikke om ekteskapet noengang hadde blitt ett faktum. Jeg hadde ihvertfall advart Anders på forhånd.
Forelskelsestida var vi på en rosa sky og alt var fryd og glede, nesten, og vi trodde virkelig vi var ment for hverandre.
Har lyst å legge til at jeg tror vi må ha større åpenhet rundt utfordringene i hverandres ekteskap, ellers går folk rundt å tror at det bare er de som har det vanskelig.
Min sykdom, min fortid og alt dette med at jeg tok imot Jesus og forandret meg ganske drastisk, har vært utfordrende for oss begge. Anders har måttet lære å elske en annerledes Iris enn hu han ble forelsket i, og det er ikke vanskelig å forstå at det har satt han på en stor prøve.
Jeg for min del har fått oppleve hvor ufullkommen og knust jeg egentlig er, og dette har satt sitt preg på mitt utgangspunkt for å takle utfordringer.
Jeg har til dags dato en stor lengsel etter å være den perfekte kone for Anders, en han virkelig kan være stolt av. Men tro meg, alt annet har vist seg å være tillfelle.
Noe av det som har vært tøffest for meg har vært å kunne la seg elske. Jeg har i flere år rakket ned på meg selv og min verdi, og lurt meg selv til å tro at jeg aldri holder mål. Derfor er det veldig vanskelig å ta imot kjærlighet bare fordi jeg er meg. Føler liksom jeg må fortjene det på ett vis.
Vi vet at vi har en tøff kamp foran oss, og jeg vil sikkert komme med oppdateringer underveis, men vil bare du skal vite at du ikke er alene hvis du opplever konflikt i din relasjon/ekteskap med den du elsker. Det er rart hvor enkelt vi tror det blir mange av oss....det er jo tross alt to helt forskjellige personer av ulikt kjønn som skal dele alle ting. Gode dager, vonde dager, trøtte dager, tap, glede, smerte...
Gud velsigne deg. Selvom det er fristende å fjerne flisen i vår ektefelles øye, så må vi huske bjelken i vårt eget øye.
tirsdag 17. juli 2012
Hans nåde er nok!
Lenge siden jeg har skrevet nå....
Dagene er rare..jeg vet ikke hva som skjer i fremtiden, jeg vet ikke hva som skjer til høsten, Jeg vet ikke når jeg blir frisk, jeg vet ikke når jeg virkelig kan kjenne glede igjen...
Det er ganske kaotisk. Og kjenner spenninger og trøtthet i mengder.
Men en ting har slått meg i det siste. Og det har gitt meg håp. Ved Jesu nåde skal jeg komme igjennom dette. Ved hans nåde og hans nåde alene. Han er sterk nok til å klare det jeg strever med. Jeg ser på meg selv, og skjønner at jeg ikke kommer noen vei. jeg ser på han og plutselig ble alt mulig. Når jeg fokuserer på Jesus skapes det mer tro inni meg. Men jeg kjenner også sårheten og sårbarheten pga alt jeg har gjennomgått.
Jeg kjenner en større fred nå som jeg vet at jeg ikke skal fikse dette alene, men sammen med Jesus. Han vil være der uansett og hjelpe meg uansett situasjon.
Selvom jeg føler meg svak, er jeg egentlig sterk pga han.
Gud velsigne deg, og må sommeren dra deg nærmere han gjennom gode minner og herlig natur.
Dagene er rare..jeg vet ikke hva som skjer i fremtiden, jeg vet ikke hva som skjer til høsten, Jeg vet ikke når jeg blir frisk, jeg vet ikke når jeg virkelig kan kjenne glede igjen...
Det er ganske kaotisk. Og kjenner spenninger og trøtthet i mengder.
Men en ting har slått meg i det siste. Og det har gitt meg håp. Ved Jesu nåde skal jeg komme igjennom dette. Ved hans nåde og hans nåde alene. Han er sterk nok til å klare det jeg strever med. Jeg ser på meg selv, og skjønner at jeg ikke kommer noen vei. jeg ser på han og plutselig ble alt mulig. Når jeg fokuserer på Jesus skapes det mer tro inni meg. Men jeg kjenner også sårheten og sårbarheten pga alt jeg har gjennomgått.
Jeg kjenner en større fred nå som jeg vet at jeg ikke skal fikse dette alene, men sammen med Jesus. Han vil være der uansett og hjelpe meg uansett situasjon.
Selvom jeg føler meg svak, er jeg egentlig sterk pga han.
Gud velsigne deg, og må sommeren dra deg nærmere han gjennom gode minner og herlig natur.
mandag 9. juli 2012
lørdag 30. juni 2012
Håp
Håp er forventning om at noe er annerledes enn det som oppleves i smerten og krisen.
Håp er at noe eller noen tror noe annet enn det en selv erfarer.
Håp er at noe eller noen er der for meg, og kan møte meg i mitt innerste.
Håp er en opplevelse av tro og tillit til Gud og hjelpere når alt annet brister.
Håp er å flytte fokus.
Håp kan sprenge grenser vi står maktesløse overfor.
Håp kan åpne dører.
Håp kan bære når man føler man faller.
Håp kan gi mat til å gå videre, når man har mest lyst til å gi opp.
Dette sitatet er så vakkert og det fikk jeg av mamma. Hun er helt spesiell for meg og jeg tror aldri jeg kan få gjort nok for henne. Hun har hele tiden støttet meg og oppmuntret meg med sin godhet.
Ved siden av dette sitatet stod det: En mamma som har tro på at jenta si skal bli frisk.
Her om dagen stod det en nydelig rosa rose på kjøkkenbordet og Anders hadde skrevet en hilsen fra pappa. Det betydde så mye for meg. Da hadde pappa plukket den og sagt at Anders skulle gi den til meg.
Er utrolig takknemlig for en mamma og en pappa som har støttet meg pog hatt tro på meg gjennom denne lange vonde tiden. Dere er spesielle og dyrebare!!
Håp er at noe eller noen tror noe annet enn det en selv erfarer.
Håp er at noe eller noen er der for meg, og kan møte meg i mitt innerste.
Håp er en opplevelse av tro og tillit til Gud og hjelpere når alt annet brister.
Håp er å flytte fokus.
Håp kan sprenge grenser vi står maktesløse overfor.
Håp kan åpne dører.
Håp kan bære når man føler man faller.
Håp kan gi mat til å gå videre, når man har mest lyst til å gi opp.
Dette sitatet er så vakkert og det fikk jeg av mamma. Hun er helt spesiell for meg og jeg tror aldri jeg kan få gjort nok for henne. Hun har hele tiden støttet meg og oppmuntret meg med sin godhet.
Ved siden av dette sitatet stod det: En mamma som har tro på at jenta si skal bli frisk.
Her om dagen stod det en nydelig rosa rose på kjøkkenbordet og Anders hadde skrevet en hilsen fra pappa. Det betydde så mye for meg. Da hadde pappa plukket den og sagt at Anders skulle gi den til meg.
Er utrolig takknemlig for en mamma og en pappa som har støttet meg pog hatt tro på meg gjennom denne lange vonde tiden. Dere er spesielle og dyrebare!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)