Det er så merkelig...veldig merkelig...
Hvordan du tok mitt liv som var veldig vanskelig..
Du tinet opp all isen rundt hjertet mitt...
Du tok mitt hjerte som var knust og ødelagt...
Du åpnet sårene som var så smertefulle at uten deg hadde jeg ikke klart å håndtere smerten..
Du dro fram det mest smertefulle i min sjel...det skjulte..det jeg ikke orket å ta tak i fordi smerten ble for stor..
Du startet å rense sårene...du fylte på med din kraft..smerten var intens..det svidde og uten deg hadde jeg ikke holdt ut...
Du hvisket i mitt øre at du aldri ville forlate meg, men at jeg kunne legge meg i ditt fang og hvile..
Du minte meg på hvem du er, og at på grunn av deg trenger jeg ikke å frykte...
Du viste meg korset og prisen du betalte for min legedom...
Du ga meg håp, trøst, liv og glede!
Midt i smerten kjente jeg du var nærmere enn noen gang.
Midt i smerten kjente jeg at jeg ikke trengte å være redd.
Midt i smerten kjente jeg at jeg var tryggere enn noensinne.
Midt i smerten startet det å spire inni meg...livet som bare Jesu blod kan gi!
Jesus, du som er veien, sannheten og livet.
Jesus, du som ble spottet og led for all smerte, synd, sykdom og forbannelse som finnes.
Jesus, du som seiret over selveste døden.
Jesus, du som laget en vei inntill selve himmelen og Guds trone.
Jesus, du som har kjærlighet nok til alle mennesker og ønsker å gi denne kjærligheten.
Jesus, du som har gitt oss liv, håp, framtid og frihet.
JESUS, DU SOM ER SELVE LIVET. JEG ELSKER DEG!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar