Hvordan kan jeg være stille?

Satt på bussen istad fra trening og opplevde noe merkelig. Må bare få skrevet det for det gjorde sterkt inntrykk.

Jeg så en "slitt" mann som kom på. Grått langt hår og tynn og så ikke ut som han hadde det så bra.
Jeg får stort sett alltid vondt av sånne mennesker. Hvem får ikke det?
Men det skjedde noe inni meg som var veldig rart. Ikke noe jeg fremprovoserte, men noe som bare kom.
Jeg kjente en enorm kjærlighet til denne forkomne mannen. Det opplevdes som jeg opplevde hvor mye han betyr for Gud. Og det var en enormt sterk kjærlighet. Den opplevdes betingelsesløs...så sterk...

Jeg satt ett par seter bak. Også kom en sttrofe fra en låt på øret mitt...last chance to tell him that you love him...
Og jeg var på nippet til å begynne å gråte. For hvordan kan jeg tie når jeg kjente denne enorme kjærligheten?
Også begynner tanker å komme opp...men jeg skal jo snart av bussen, jeg kan jo ikke snakke med han, det går liksom ikke, jeg kjenner han jo ikke...

Og jeg begynte å be for han. Ba den hellige ånd om å komme over han å åpne hans øyne, jeg ba Jesus om å møte han hjemme der han bor(hvis han har noe hjem), jeg ba Jesus om å gi han en skikkelig klem....

Men jeg er ikke tilfreds. Jeg tror at jeg skulle snakket med han. Jesus sa at jeg skulle fortelle andre om han, og at Jesus selv ville være med meg. Jeg trenger å slutte å tenke at jeg ikke kan gjøre det og heller tenke at Jesus snakker og viser sin kjærlighet gjennom meg. Jeg ønsker bare å være ett redskap.

Så dette måtte jeg bekjenne for Herren, og si at jeg er redd. Dette er utrolig skummelt. Så vil du bruke meg så må du rydde veien. Ta bort frykten. Skap fred og frimodighet, og gjøre at jeg ikke kan være stille.

For det du har gjort i mitt liv Jesus, jeg vil ære deg med mitt liv, for det er så dyrebart. Elsker deg Jesus!