Er du ett forbilde?

Jeg går stadig å tenker på livet mitt og hvordan jeg lever det.
Jeg har gått igjennom mange faser. Hadde en fase der jeg selv tok meg i nakkeskinnet og virkelig prøvde å leve så riktig og rent som mulig. I egen kraft. jeg ville gjøre det for Jesus, men ønsket også å oppnå å få større kraft i eget liv og kanskje bli helbredet av det....

hehe...idag bare ler jeg av det...og skal fortelle hvorfor.
Det var så sinnsykt slitsomt!! Og så krevende. Jeg mistet mye av den jeg var og ble nesten "deppa" av det. Jeg ville prøve å begrave min "menneskelighet" på egenhånd. Og det skulle skje fort.

Idag så angrer jeg ikke på den tiden. Men jeg tror ikke at jeg hadde godt av det. Idag er skuldrene mine lavere. Jeg ønsker å leve livet mitt så godt jeg kan. jeg er ett menneske. Har sterke sider og svake sider...
Men derfor har Jesus sagt at han vil bruke meg. Han hadde ikke valgt å bruke meg- hvis ikke jeg var ett menneske.
Han ønsket å la sin kraft flyte gjennom meg- ett ufullkomment menneske! Gjennom Jesus- Når Gud ser meg gjennom Jesus- er jeg ren og stårler i all min glans.

Men når jeg ser meg i speilet...må jeg le litt...for jeg er ett mennnske på alle måter. Jeg vil leve og nyte livet! Det er en del av oss alle. Kan selvfølgelig velge å fornekte den delen av meg- men tro meg. Den vil dukke opp!!

Så til dette med forbilde.
Jeg har en opplevelse av at i mange kristne mijøer virker det som jo mer "hellig" man klarer å væer eller hvor viljesterk man er- jo mer verdig er man å være ett forbilde. Og det provoserer meg!! Det gjør meg skikkelig forb.....
For i Guds øyne er det ingen som rager over andre!! Det må vi ikke glemme.

Jeg ønsker å være ett forbilde!! Men måten jeg vil prøve å være det på heretter er ved å være sann og ekte. Ikke prøve å fremstå som noe jeg ikke er!!
Ta med deg dette denne helga. Ikke la andre tråkke på deg eller trykke deg ned med sine "prektige" liv. For Gud kjenner hjertet vårt. Det innerste!!