Jesus lever i meg!!!

Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i legemet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.
Gal 2,20

Jeg går ikke i egen kraft. Jeg kjenner meg svak og sliten, men Jesus bor i meg, og han er sterk i den som er svak.
Mitt nye liv er basert på en tro og sterk tillit til at det er en som elsker meg og som elsker meg så høyt at han var villig til å gi sitt liv for min frihet og legedom.
Det er en kjærlighet jeg har vanskelig for å forstå og ta til meg.

Jeg har en Far som gav det kjæreste han hadde som en løsepenge for at jeg skulle oppleve frihet. Og han elsket meg først, han elsket meg i all min synd og avvisning av han. Han elsket meg på tross av at mitt liv var alt annet enn han verdig. Hans nåde til meg er så stor!

Jeg lengter etter å behage Gud med mitt liv, med mine valg og med min måte å møte andre mennsker på. Men jeg kjenner at i den lengselen ligger også en stadig ydmykelse. Jeg får kjenne at jeg stadig kommer til kort og feiger ut. Jeg kjenner at jeg stadig velger feil og at følelser og tanker er alt annet enn kjærlighet.

Da kommer desperasjonen inn. Jeg kan innrømme det..jeg er desperat eter Gud. Etter en sterkere åpenbaring av han og at han bare skal få infiltrere hele meg, hjerte, sjel og ånd. Jeg vet at vil bruke meg selvom jeg er svak, liten og stadig føler meg udugelig. For det er ikke meg det kommer an på. Det er Jesus i meg, HÅPET OM HERLIGHET! Dess større plass jeg gir han, dess mer vil hans lys skinne gjennom meg. For en ære, å kunne bli brukt av Gud!

Gud velsigne deg min venn. Må du kjenne Guds fred, som overgår all forstand!