Prøvelsens verdi 1

Jeg har tenkt spesielt mye i det siste på dette med prøvelser og hvorfor vi som troende blir utsatt for noen eller mange i løpet av livet. For meg er en prøvelse en situasjon som setter troen vår på prøve. Altså en situasjon der det ikke er like enkelt som før å stole på eller elske Gud. Dette kan være for eksempel en ulykke der man mister en man er glad i eller for eksempel at man ber om å bli fri fra noe, men at man ikke føler at det skjer noen endring.

Når jeg tenker på Jesu liv så ser jeg en mann som måtte tåle masse lidelse og han spurte til og med da han hang på korset:

Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli,Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Matt 27,46

Jesus, som var den allmektige Guds sønn følte det som at Gud hadde forlatt ham. Vi er også sønner og døtre og vi vil også få oppleve tider der Gud kan synes milevis unna.

Men vet dere hva? Selv har jeg opplevd å være i mange prøvelser av ulik grad og noen tanker som jeg har fått etter disse har jeg lyst å dele med dere. For det første, en prøvelse vil alltid ha en hensikt. Gud vil noe med det og med deg. Han fryder seg ikke når ett av hans barn lider, Han lider med deg. Han ønsker sterkere enn noen gang å trøste deg og gi deg en guddommelig fred midt i håpløsheten. For å beskrive litt av prøvelsens hensikt, se på dette som Paulus skriver:

Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker ett prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.
Rom 5, 1-5

Altså er to frukter av prøvelse TÅLMODIGHET og HÅP. Tålmodighet fordi man gjennom prøvelsen må holde ut og ikke gi opp uansett hvor lang tid det tar. Håp fordi man må tro Gud for at han vil fri deg ut av den og at du vil komme styrket ut av den.
Ett prøvet sinn vil jeg betrakte som ett sinn som er vendt mot Gud, som setter sin lit til han og finner sin styrke hos han midt i alt mørket. At håpet ikke gjør til skamme tror jeg handler om at man kan med trygghet kan håpe på utfrielse fordi Guds løfter står fast og Gud lyver ikke. Hans ord er for alltid grunnfestet i himmelen. Så håper og tror man på utfrielse skal man ikke bli til skamme fordi Guds kjærlighet vil gjøre en ende på det vonde.

Jeg har lyst å understreke noe når det gjelder det å holde fast ved og tro Guds løfter; Løftene gjelder dem som har tatt imot Jesus som frelser og Herre og har omvendt seg fra syndens vei.
Da vil jeg avslutte med yndlingsverset mitt:

Salig er de rene av hjertet, for de skal SE Gud
Matt 5,8

Og må bare ha med ett til, dette er den levende Guds ord:

Men nå, når dere er frigjort fra synden, og har blitt tjenere for Gud, ahr dere helliggjørelse som frukt og til slutt evig liv.
Rom 6,22

Gud velsigne deg!