Har du hørt noen snakke om at de har en kjærlighetsrelasjon til Gud? At kristendommen ikke handler om religion men relasjon, å ha en relasjon til den allmektige Gud?

Det har jeg. Og jeg vet ikke helt om jeg har skjønt hva de har ment inntill..

Jeg er så heldig å være gift med en fantastisk mann. Han er så flink til å imøtekomme mine behov, spørre om han kan gjøre noe for meg, spørre om jeg har det bra, gi meg oppmerksomhet og komplimenter i mengdevis. Vet du hva? Å bli møtt med en sånn kjærlighet gjør noe med deg. Det har i alle fall gjort noe med meg. Jeg kan aldri få gitt nok tilbake. Jeg elsker å glede mannen min. Hadde det vært slik at bare en av oss gjorde slike kjærlighetshandlinger mot den andre ville det ikke ha vært en relasjon. Og det ville blitt ett ork.
Noen dager er det vanskeligere å elske enn andre. Når man er sliten, livet er hektisk eller den andre kanskje er sliten eller har mye å gjøre. Kanskje man ikke har hatt noe særlig tid med hverandre på en stund?

Uansett, poenget mitt som jeg tenkte på i natt var at i mitt forhold til Gud er tid ett nøkkelbegrep og dess mer tid jeg har brukt med Gud, dess sterkere har min lengsel blitt etter han og etter å bli nærmere kjent med han. For det er ikke sånn at man sier ja til Jesus også kan man alt og vet alt om Gud. Det er da det begynner, det å danne en relasjon. Når min mann og jeg giftet oss så var det ikke sånn at da kunne vi lene oss tilbake og ikke gjøre noe særlig mer. Det var da det begynte, vi måtte begynne å tilpasse oss ett liv der vi to var ett og der vi skulle vokse sammen og knytte sterke bånd til hverandre og Gud gjennom livets gode og onde dager.

Jeg liker å sammenlikne ekteskapet med Gudsrelasjonen fordi det handler om det samme. Gud blir sjalu når vi bruker 6 dager i uka på alle andre ting og kanskje bruker en time på han på søndag. Vet du hva min venn? Han har så mye mer han vil gi oss..Jeg har selv erfart at det kan være vanskelig å sette av tid til Gud, men den tida jeg eventuelt har forsaket noe annet så har Gud virkelig velsignet. Gi han rom for å tale til deg, gi han rom for å imøtekomme dine behov, gi han tid til å skape lengsler i deg...og ikke minst, hva er verdt å investere tid i? Vi er på vei til himmelen, er vi ikke? Alt som er av denne verden bør komme i andre rekke, for Jesu blod er eneste grunne til at vi eksisterer. Vi har ikke fortjent noenting! Det er kun på grunn av Guds kjærlighet til oss.

Min kjære mann sa noe herlig her om dagen..han har sagt det flere ganger, at ja han kan kanskje ha lyst fra tid til annen å gjøre andre ting enn å bruke tid med meg, men hva er verdt å investere tid i, kona di som du skal leve og elske resten av livet eller noen eller noe som kanskje bare vil vare en kort stund? Han er skjønn og gudfryktig og ett godt eksempel for gutta der ute! Gud har lagt så mye godt i ham!
Men da trekker jeg pararellen til Gud igjen, bruker vi ikke tid med han vil også relasjonen være kraftløs og uten vekst. Gud vil forme oss i hans nærvær. Han vil at vi skal kjenne hans tanker og hans handlemåter, selvfølgelig til ett visst punkt. Det er alltid noe vi ikke klarer å forstå. Men bruker vi ikke tid i hans ord og lar Den Hellige Ånd få åpenbare ordet for oss i bønn, vil vi ikke bli bedre kjent med Gud.

Samle dere ikke skatter på jorden hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er der vil også ditt hjerte være.
Matt 6,19-21