Må si det er rart hva jeg kan få meg til å tenke, men etter å ha gitt Gud større plass i mitt liv så har tankene, holdningene og verdiene mine blitt sakte men sikkert formet etter Guds vilje. Jeg vet jeg har lang vei å gå, men jeg har virkelig gjennom mange tøffe tak fått se hva som er verdt å investere tid i, tanker i og handlinger i. Men ofte så er det sånn at man kan tenke mye bra, mens det å handle på det er noe som er helt utelukket eller som skremmer livet av en.
Eks. Satt på bussen istad. Jeg har vært motstander av kollektivtrafikk, eller dvs jeg har ikke benyttet meg av den noe særlig fordi jeg ikke har trengt det. Men nå trenger jeg det. Uansett, jeg satt der og tenkte på det at hvis det er så at Jesus Messias kommer snart, la oss si i løpet av dette året, hva er det jeg driver med? Hva bruker jeg tiden til? Hvem bryr jeg meg om, meg selv(ja, veldig ofte er jeg selvsentrert), min mann, min familie og venner osv. Men hva med alle de som er rundt meg hele tida? Kassadama, kollegaer, bussjåføren, medpassasjerer, bryr jeg meg egentlig om at den som sitter på sete ved siden av meg ikke har peiling på at Jesus eksisterer? Eller kanskje ikke kjenner Jesus slik jeg kjenner ham, som befrier, helbreder, frelser, helgjører og forsørger? Kanskje den som sitter ved min side akkurat den dagen, (idag) hadde trengt at jeg var frimodig og spurte om han/hun kjenner Jesus? Hva om den personen ikke var her i morra, men ble utsatt for en ulykke, og pga at jeg ikke turte være frimodig, fikk aldri dette menneske møte Jesus?! Dette er tanker som utfordrer og opprører meg...
Igjen...hva er det jeg driver med, hva er det jeg frykter....
Jeg er datter av den høyeste og eneste Gud, Jesus er i meg med hele sitt vesen og all sin guddommelige kraft, og jeg er redd?
Ingen tvil om at jeg og Gud har mye å ta tak i i mitt liv...jeg trenger å få åpenbart alvoret i den virkeligheten vi lever i...det er en himmel og ett helvete...valget er såre enkelt...enten havner du i himmelen med evig glede og frihet eller du havner i helvete hvor det er alt annet enn glede og frihet...
Jeg tror at jeg først må forstå alvoret før jeg kan klare å formidle det til andre...
Men dette ble jo mye mer tanker enn jeg hadde på bussen, der tenkte jeg bare at jeg skulle vært mer frimodig fordi jeg sitter med håpet om himmel og det er det mange andre som ikke gjør...
Men kjære venn, jeg tror det sterkeste vitnesbyrdet til verden og menneskene rundt oss er livet vi lever i det dagligdagse. Jeg tror at man kan bli formet av Guds nærvær og at dette vil stråle ut av den man er som person. Noen jeg har møtt bare stråler det noe spesielt ut av, en tilfredshet eller glede som jeg ikke kan finne hos andre. De har blitt formet i Guds nærvær!
Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i ett speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
2 Kor 3, 18
Gud er god!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar