Dette har vært noen dager til ettertanke. Jeg er helt sliten etter å ha kjent smerten over alle som har mistet noen eller blitt alvorlig skadet. Det gjør så vondt å vite at mange nå kjenner på ett sterkt savn og har en helt annen framtid enn de hadde tenkt.
Ønsker å dele noen tanker rundt denne forferdelige handlingen. Hele Norge og mennesker også i andre land har bråvåknet etter dette. Vi tror liksom at her er det trygt å være, i vårt lille gode land. Men det er ingen selvfølge lenger.
Smerten er stor over at noen kan tro at vold er svaret for oss som folk. At noen kan tro at det å drepe vil gjøre dette til ett bedre land å være i.
Jeg trodde jeg ville kjenne på ett sterkt hat mot den siktede, men klarer ikke å hate. Jeg kjenner at Gud har utfordret meg mye med tanken om at; mener du at du er noe bedre enn han?
Mener du Iris, at du er mer verdifull enn han?
Tror du Iris, at du fikser livet bedre enn han?
Og svarene jeg må gi er kjærlighet til den tiltalte. Jesus har en enorm kjærlighet til han. Han er like høyt elsket som deg og meg, og ingen fortjener å hates.
Jeg ser selv at dette er bare Jesus som har skapt i meg, for jeg som menneske er ikke i stand til å kjenne det slik.
Norge og det norske folk har for alltid blitt forandret.
Gud kan alltid vende det onde til noe godt, og det vil han gjøre denne gangen og.
Far, min bønn er at du griper inn i menneskers liv og trøster dem i disse vanskelige tidene. Mange får ett større perspektiv på livet i tider som dette, det blir ikke så viktig med hverdagslige ting eller matrielle verdier. Jeg ber om at du Jesus, skal tale til mennesker og skape en lengsel etter deg og ditt nærvær.
Ingen er som du Jesus.
Jeg elsker deg. Må mange flere få oppleve hvor god du er og full av kjærlighet!
En siste oppfordring til deg, erkjenn det du føler på. Alle følelser er greit.
Snakk gjerne med noen om hvordan du opplever dette angrepet.
Guds kjærlighet varme deg kjære leser. Han ser deg og elsker deg høyt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar