Min elskede Anders og jeg satt nettopp å så en film som heter "The Gospel of John". Hele Johannes evangeliet igjennom, ordrett.
Tankevekkende film og en effektiv og annerledes måte å lese Guds ord på.

Kjente jeg ble veldig tankefull etterpå...Var mye "mat" på en gang, men det som virkelig gjør inntrykk er Jesu kjærlighet til disiplene, og alle mennskene han kom i kontakt med. Han var veldig direkte mot fariseerne og de skriftlærde, men hans eneste ønske og lengsel var at de også skulle kjenne sannheten som ville sette dem fri. De baserte seg på Mose-loven og mente det var det eneste riktige. Da Jesus fortalte at han var Guds egen sønn, den etterlengtede Messias, klarte de ikke godta det.
Hovedgrunnen til det var stolthet. De gjorde sine gode "lovgjerninger" foran øynene på folk, bare fordi de ville vise seg fram. De ville ha ære av mennesker, og ikke nødvendigvis av Gud. Da Jesus kom, lyteløs og ren, konfronterte han dem med dette og sa at hans mål med sitt liv her i verden var å ære sin Far. Kun ære sin Far! Verden forstod ikke Jesus, de syns han kom med hårde ord og de opplevde at han utfordret dem til å endre livene sine. Det kan være vanskelig for stolte hjerter.
En tankevekker er at de som nærmest ikke hadde noe, de vanføre, blinde og fattige, var de som ville lytte til Jesus og våget å tro at han var Messias.

En annen faktor er troen. Han formidlet hele tiden til dem han møtte at troen er grunnpilaren. Bare ved troen på Jesus, kan man kjenne virkelig frihet. Etter Jesu død sier Filip at han ikke klarer å tro at Jesus har oppståt før han kan se og kjenne naglemerkene hans. Jesus svarer at salig er den som ikke ser, og likevel tror. Det utfordrer meg... Jeg tror på mye av det som står i Guds ord, men jeg må erkjenne at når det kommer til hvor høyt Gud elsker meg eller hva han kan bruke "lille" meg til, så er jeg vaklende i troen. Satan, står det i Bibelen, har kommet for å stjele, myrde og ødelegge. Det er ikke vanskelig å forstå, fordi jeg kjenner det nesten hele tiden. Han vet at hvis jeg forstår Guds kjærlighet til meg, vil frykten i mitt indre ikke lengre ha plass. da vil jeg kjenne Guds kjærlighet til mennesker rundt og ikke klare å holde for meg selv hvilke undergjerninger Gud har gjort i mitt indre. Frykt er satans sterkeste middel mot å spre Guds kjærlighet til en fortapt verden.
Satan prøver også hele tiden å få meg til å undervurdere meg selv og ikke tro at Gud kan bruke meg til noe.
Dess nærmere jeg har kommet Gud, dess bedre kjent har jeg blitt med satan og. Virker som han pirker på meg hele tida. Men jeg priser min kjære Far og Jesu blod for at jeg kan ta opp troens skjold og beskytte meg mot hans brennede piler.
Stadig kjenner jeg kjærlige og trøstende ord fra Den Hellige Ånd. Han svikter ikke! ALDRI! Mennesker kan svikte, men min kjære Pappa, svikter aldri. Det er alltid mer hos han....når man tror man har skjønt noe eller opplevd noe stort med Gud, så er det alltid mer.

For ett fantastisk privliegium å kunne tjene den høyeste Gud, kunne ære han med mine valg og mitt liv og ha en evighet i vente der jeg skal være sammen Jesus, det elskede lammet som ble slaktet for min frihet, legedom og fred!
Halleluja!