Nyttårsforsett: Våge å stole på Gud uansett!

Ære til min kjære Frelser og Herre Jesus, som har gjort det siste året til ett av de mest spennende årene i hele mitt liv. En hverdag i tillitt og tro til Gud, det er en hverdag med mye action for å si det sånn.
Året har bydd på masse utfordringer for meg og min elskede mann Anders og jeg er ikke i tvil om at Gud har en spesiell plan og fremtid for oss. Han har ledet oss gjennom noen gode og mange vonde smertefulle dager i 2010.
Men midt oppi utrolig store utfordringer og kamper, er det en som alltid er der, trofast og nær. Gud har aldri vært så nær, men samtidig så fjern. Jeg kan kjenne hans nærvær, hans trøst og hans kjærlighet, men i neste øyeblikk er jeg omgitt av mørke og må bruke det lille frøet av tro jeg har til å tro at Gud er der i mørket og at mørket vil passere.

Etter dette året kunne jeg lett valgt å tenkt at Gud ikke eksisterer, at han ikke vil lege eller gjenopprette. Men jeg velger ikke å basere meg på hva jeg har erfart. For Guds ord er det eneste man kan stole på i en tid som denne. Guds ord er fra evighet og vil aldri forandres.

Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen
Salm 119,89

Guds ord er sannheten. I hans ord er min frihet, er min legedom og min fred.
Jeg opplevde faktisk nå rett før nyttår at jeg skulle på leir, men ikke klarte det fordi jreg var for sliten og ikke hadde overskudd nok. Dette var ufattelig ydmykende og jeg kjente en sårhet over å ikke kunne gjennomføre det.
Men likevel kjente jeg en fred, en himmelsk fred over at Gud hadde en hensikt med det. At var det meninga jeg skulle vært på leiren hadde han gitt meg muligheten til det, men slik ble det ikke nå.

Min lille bønn for 2011(bare en brøkdel av min bønn og mine lengsler)

Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan leve, og la meg ikke bli til skamme i mitt håp.
Salm 119,116

Ønsker deg ett velsignet nytt år. La Gud være din sjef, la Guds ord være det du fyller deg med, overgi deg selv med ånd,sjel og kropp til Herren og 2011 vil bli starten på ett spennende og forvandlet liv.
Gud er såå god!
Halleluja

Ikke se rundt deg, se på Jesus!

Gud er stor, Gud er allmektig og ingenting er umulig for han.
Tror vi det som står i Filipperne? Tror vi Gud kan gjøre det umulige mulig?

Jeg tror det! Jeg tror det fordi mange av tingene som binder meg er det ingen mennesker som kan fikse. Bare Gud kan. Jeg vet at han kan og jeg vet han vil. Men jeg syns det er vanskelig å tro at Gud kan fjerne en kreftsvulst i løpet av ett sekund, åpne blinde øyne eller vekke opp noen fra de døde. Fornuften sier at det ikke funker. Men jeg har valgt å legge vekk mer og mer av min fornuft. Høres sikkert veldig "ufornuftig" ut, men skal man tro at det umulige er mulig kan man ikke bruke sin fornuft.

Leger idag er flinke og gjør ofte en fabelaktig jobb, men på ett punkt fins det ingen kur eller medisin og man må se døden i øynene. Jeg tror Gud kan bruke leger og medisiner i forhold til helbredelse, men han er ikke avhengig av noen av delene. Han skapte jorden av ingenting og oss mennesker av støv. Gud er allmektig, han vet hvordan vi er satt sammen og han vet hva vi trenger for helbredelse.

Jeg lengter etter å gi han mer spillerom i mitt liv, gi han mer makt i mitt liv og tro han for den han er, en som gjør det umulige mulig!
Jesus er grunnen til at jeg idag kan tro Gud for at han vil gi meg alt mitt hjerte trakter etter. Satan trodde han hadde vunnet da han korsfestet "Jødenes konge". Han trodde han hadde ryddet Messias av veien. Men han forstod senere at det som han trodde var en seier for det onde, skulle bli til frelse for de som ville tro. Jesu død og oppstandelse ble til vår forløsning og ga oss tilgang til himmelriket. Jesu dyrebare blod har tilveiebragt din og min frihet. Frihet fra synd, frihet fra sykdom og frihet fra forbannelser.
Priset være Jesus, den levende Messias!

Min elskede Anders og jeg satt nettopp å så en film som heter "The Gospel of John". Hele Johannes evangeliet igjennom, ordrett.
Tankevekkende film og en effektiv og annerledes måte å lese Guds ord på.

Kjente jeg ble veldig tankefull etterpå...Var mye "mat" på en gang, men det som virkelig gjør inntrykk er Jesu kjærlighet til disiplene, og alle mennskene han kom i kontakt med. Han var veldig direkte mot fariseerne og de skriftlærde, men hans eneste ønske og lengsel var at de også skulle kjenne sannheten som ville sette dem fri. De baserte seg på Mose-loven og mente det var det eneste riktige. Da Jesus fortalte at han var Guds egen sønn, den etterlengtede Messias, klarte de ikke godta det.
Hovedgrunnen til det var stolthet. De gjorde sine gode "lovgjerninger" foran øynene på folk, bare fordi de ville vise seg fram. De ville ha ære av mennesker, og ikke nødvendigvis av Gud. Da Jesus kom, lyteløs og ren, konfronterte han dem med dette og sa at hans mål med sitt liv her i verden var å ære sin Far. Kun ære sin Far! Verden forstod ikke Jesus, de syns han kom med hårde ord og de opplevde at han utfordret dem til å endre livene sine. Det kan være vanskelig for stolte hjerter.
En tankevekker er at de som nærmest ikke hadde noe, de vanføre, blinde og fattige, var de som ville lytte til Jesus og våget å tro at han var Messias.

En annen faktor er troen. Han formidlet hele tiden til dem han møtte at troen er grunnpilaren. Bare ved troen på Jesus, kan man kjenne virkelig frihet. Etter Jesu død sier Filip at han ikke klarer å tro at Jesus har oppståt før han kan se og kjenne naglemerkene hans. Jesus svarer at salig er den som ikke ser, og likevel tror. Det utfordrer meg... Jeg tror på mye av det som står i Guds ord, men jeg må erkjenne at når det kommer til hvor høyt Gud elsker meg eller hva han kan bruke "lille" meg til, så er jeg vaklende i troen. Satan, står det i Bibelen, har kommet for å stjele, myrde og ødelegge. Det er ikke vanskelig å forstå, fordi jeg kjenner det nesten hele tiden. Han vet at hvis jeg forstår Guds kjærlighet til meg, vil frykten i mitt indre ikke lengre ha plass. da vil jeg kjenne Guds kjærlighet til mennesker rundt og ikke klare å holde for meg selv hvilke undergjerninger Gud har gjort i mitt indre. Frykt er satans sterkeste middel mot å spre Guds kjærlighet til en fortapt verden.
Satan prøver også hele tiden å få meg til å undervurdere meg selv og ikke tro at Gud kan bruke meg til noe.
Dess nærmere jeg har kommet Gud, dess bedre kjent har jeg blitt med satan og. Virker som han pirker på meg hele tida. Men jeg priser min kjære Far og Jesu blod for at jeg kan ta opp troens skjold og beskytte meg mot hans brennede piler.
Stadig kjenner jeg kjærlige og trøstende ord fra Den Hellige Ånd. Han svikter ikke! ALDRI! Mennesker kan svikte, men min kjære Pappa, svikter aldri. Det er alltid mer hos han....når man tror man har skjønt noe eller opplevd noe stort med Gud, så er det alltid mer.

For ett fantastisk privliegium å kunne tjene den høyeste Gud, kunne ære han med mine valg og mitt liv og ha en evighet i vente der jeg skal være sammen Jesus, det elskede lammet som ble slaktet for min frihet, legedom og fred!
Halleluja!

Jesus er SELVE LIVET!

Tanken slår meg om og om igjen...hva er det egentlig som betyr noe her i livet?

Er ofte ikke noe man går å tenker på i hverdagen, men jeg er litt spesiell og kan finn på å tenke på sånt.
Og nok en gang kan jeg slå fast...etter å ha hatt Jesus som min personlige frelser og Herre i litt over ett år at livet er Jesus!

Jesus har gjort mitt liv verdt å leve, han har gjort mitt liv fullt av håp og gitt en retning på det. Jeg vet at jeg er her av en grunn, og det er at jeg skal dele Jesus med mine medmennsker på ulike måter. For når man får smake av dette livet her, da vil man aldri ha tilbake det gamle.

Det er en frihet, en hvile og så mye håp....
Det er legedom, renselse og karakterbygging...
Det er bare en brøkdel av evigheten der alt skal være godt...
På grunn av Jesus, bare på grunn av Jesus, kan jeg med trygghet si at jeg igjen føler at jeg lever og at jeg er verdifull for Gud!

Sitat:

Om jeg ikke hadde noe annet bevis, ville tommelen min være nok til å overbevise meg om at det finnes en Gud.
Isaac Newton

Og kjære leser, Gud er virkelig og hans vilje vil skje uavhengig av om du velger å tro på han eller ikke. Og han vil elske deg uavhengig av om du elsker han eller ikke.
Men inngansbiletten til himmelen og evigheten er troen på Jesus! Våg å ta valget, Det er verdt det!

Livet er en gave fra Gud!

Tenker mye om dagen...Tenker på livet, tenker på fortid, tenker på framtid...
Og i grunn så fryder jeg meg over livet. Livet er en gave..en gave fra Gud! Jeg tror at mitt liv her på jorden skal være fruktbart og utgjøre en forskjell.
Alle mennesker setter spor gjennom livet...noen flere spor enn andre.

Jeg husker ikke helt hvordan fokus jeg hadde før, men vet at mye dreide seg om en lengsel etter noe jeg ikke hadde. Ett håp om noe bedre og en tilværelse som ikke var tilfredsstillende nok. jeg ville ha noe mer...

De siste dagene har det skjedd noe inni meg...vet ikke hva det er, men vet at det er godt. Det er en indre glede...det liksom bobler inni meg...det kjennes godt å være her, være den jeg er, og framtiden skremmer ikke så mye lengre. Jeg vet bare at dess mer tid jeg bruker med min kjære pappa, dess mindre frykt og bekymring kjenner jeg. Jeg er avhengig av Gud, avhengig av hans nærvær...avhengig av hans kjærlighet...

En fred fyller mitt hjerte og min sjel...en fred som ingenting i denne verden noengang ga...en fred som overgår all forstand. En fred som sakte men sikkert driver frykten ut av meg...og freden er ett resultat av Guds kjærlighet til meg.
Jeg vet han har fredstanker for meg...jeg vet han setter meg like høyt som alle andre...jeg vet han har talt alle mine tårer...jeg vet han kjenner de dype sårene...jeg vet at hans kjærlighet vil gi meg fullkommen seier og frihet!

La min kjærlighet til deg Jesus...være drivkraften bak mitt liv, mine valg og min framtid. Jeg ØNSKER å utgjøre en forskjell...ikke fordi jeg er meg og heter Iris, men fordi jeg er ingenting og du er ALT Gud! Du og jeg pappa, sammen kan vi gjøre alt det umulige mulig.

Jeg vil love deg hver eneste dag og prise ditt navn til evig tid.
Salm 145,2

Ha tro til Gud!!

Herre, jeg vil prise deg!! Jeg vil ære din storhet, din allmakt og all den kjærlighet du har vist meg. Uten deg Herre, er jeg ingenting!
Uten Jesu blod hadde jeg vært forapt.
Uten ditt ord hadde livet vært håpløst og evigheten løgn.
Men Jesus er min frelser, han har satt meg fri og gitt meg passet rett inn i himmelriket! For en nåde og hvilken kjærlighet!!

Har du noen gang vært i tvil om Gud elsker deg?
Har du noen gang stilt spørsmål til Gud om han har forlatt deg eller om han ikke bryr seg lengre?

Jeg har det...dessverre. Jeg gjør det fortsatt fra tid til annen og jeg hater det. Gud fortjener min tillitt, han fortjener min barnslige tro på hans løfter. Jeg har så lyst å forstå hvilken kjærlighet Gud har til meg....jeg vil forstå høyden, dybden og lengden...Jeg vil se meg selv som Gud ser på meg.
Jeg leste noe en gang...eller hørte undervisning..husker ikke helt. Men det ble sagt at eneste måten man kan forstå hvor mye Gud elsker oss er gjennom å feste blikket på Jesus! Jesus er Guds kjærlighet! Jesus er den julegaven som gjør at allle andre julegaver blir søppel i forhold!

Vår Far ofret sin eneste sønn...og hensikten var din og min frihet, legedom, gjenopprettelse og glede! Hensikten var å vise sin kjærlighet til oss. Vår Pappa er virkelig verd all ære...er virkelig verdig vår pris! Ingen kan måle seg med en sånn Gud!

Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min høyre hånd.
Jes 41,10

For jeg er Herren din Gud, som holder fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg.
Jes 41,13

Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min. Når du går gjennom vann er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg.
Jes 43, 1-2

Fantastiske løfter fra en allmektig Gud. Hvis du lurte, så er det disse løftene som er sannheten og ikke hvordan du føler deg, hvordan fremtiden ser ut eller hva andre har erfart.
Kjenner du Jesus som din Herre og Frelser, er Guds løfter din fremtid! Guds løfter er din sannhet!
Så frykt ikke, Herren er med deg. Men han lover ikke at vi ikke skal prøves. Men han skal være med oss i kampene, og seieren vil komme!

Jeg syns at det er ett av de sterkeste vitnesbyrdene en fortapt verden kan få: Ett menneske, en Guds tjener, som aldri gir opp håpet og troen på Guds løfter, uansett hva som kommer på. Det er mektig det!

Julestemning med bismak

Sitter å nyter julemusikk....for en herlig tid dette er. Mennesker er så fornøyde når det nærmer seg jul...det er tid for innekos og glede.

Men i år er det mange ekstra tanker i hodet mitt....jeg holder på å renses av Den Hellige Ånd og kjenner at mange gamle minner dukker opp. Julehøytiden er en anorektikers mareritt....mat, mat og atter mer mat på alle kanter. Var ikke akkurat en fryd kan jeg huske...Jeg husker at jeg var mer stresset enn noen gang og at jeg hadde en stooor jobb med å sørge for å holde energiinntaket så lavt som mulig...Julestrømpa bestod i nøtter og frukt. Det er helt absurd...å tenke på det nå. Det er ingenting vondt i en sunn julestrømpe, men når det er fordi du er livredd for kalorier er det noe vondt i det.

Jula og dreier seg jo om å spise, spise og spise litt mer, og det er herlig. Men hvor blir det av alt det vi spiser? Før jul reklameres det for all mulig god mat og andre godsaker.
Jo, etter jul så er det bare snakk om slanking og sunn mat...
Hvor vil jeg med dette? Vet ikke helt selv, men en ting som ligger spesielt på mitt hjerte i år er at jeg ønsker at jeg ønsker å fokusere mine tanker, mine lengsler og min tid på det som betyr noe. Det som faktisk betyr noe.

Jeg kjenner at det å å kjøpe gaver har begynt å utfordre meg, for hva skal jeg egentlig med det? Hva skal jeg med enda mer oppå all overfloden jeg har?
Jeg kunne ønske vi heller kunne dedikert denne tiden av året til noe som virkelig betydde noe. Tenk å bare utslette denne gavekulturen og bare la julehøytiden dreie seg om en tid der alle ga til noen som virkelig trengte noe? Jeg har klødd meg i hodet mange ganger i forhold til hva jeg skal gi til folk. Også fins det mennesker her i vårt eget land som hadde gitt nesa si for en, kun en varm dusj. Det er ganske tankevekkende...i ett så velstående land.
Oi...blir faktisk litt kvalm av å tenke på det...

Hvor mange er det ikke som er ensomme, alvorlig syke, forlatt, deprimerte, redde for å oppleve enda en julehøytid der vonde minner kommer opp igjen?

Jeg hadde ikke tenkt å skrive om dette, men det utfordrer meg kjenner jeg...jula er så trivelig. Men jeg kjenner at jeg klarer ikke nyte den som før...
Jesus har begynt å åpne mine øyne for menneskene rundt meg og all nøden...og jeg kjenner det som en sorg og en lengsel etter å hjelpe. Etter å gjøre en liten forskjell..

Herre, hjelp oss å gjøre det lille vi kan for de som trenger oss, spesielt nå før jul!! Både med tid, penger og bønn.

1 Kroppsfiksert samfunn

Dette klarer jeg bare ikke å sitte inne med. Er tydeligvis noe som berører noe dypt i meg.

Jeg er med i en gruppe på facebook som heter "Verdifull og tilfreds! Nei til utseendepress og seksualisering i mediene". Jeg kjenner at det denne gruppa har tatt tak i er ett tema som aldri noen gang har vært så aktuelt som nå. Hvor har det blitt av kvinner og menn som elsker seg selv som de er? Hvorfor blir ikke det vektlagt i mediene eller i reklamebransjen? Hvorfor skal man hele tiden bryte folk ned framfor å bygge folk opp?

For det første tenker jeg på de åra jeg har levd til nå....24stk. 24 år der livet har gått litt opp og mye ned...mange gode og mange tøffe år, Jeg fikk anoreksi...og anoreksi i seg selv er jo en sykdom mange tror dreier seg om dette med utseende, men det er bare en brøkdel. For mange er årsaken ett behov for kontroll i en kaotisk tilværelse. Ja...det er mange grunner og de vil jeg ikke gå inn på her. Men i kampen for å bli frisk har jeg opplevd noe som facinerer meg litt...det har vært vanskelig å vite om jeg er frisk eller syk, fordi idag er det så mange jenter(men også gutter) rundt omkring som er kroppsfokusert og misliker sin egen kropp og utseende. Så hva er det å være frisk? Å ha dårlig samvittighet for alt usunt man spiser og trene fordi man ikke har samvittighet til annet?

Jeg er drittlei av å ikke være pen nok.
Drittlei av å ikke være tynn nok.
Drittlei av å ikke være akkurat sånn jeg hadde tenkt jeg skulle være.
Drittlei av å prøve å bli noe jeg aldri vil oppnå.
Drittlei av å bruke masse tid, tanker og energi på å forandre en Gud har skapt meg til å være.
Altså, hvor meningsløst er ikke det....
Og tro meg...det lukter satan av det....han har kommet for å stjele, myrde og ødelegge...
ja...stjele god selvtillit, stjele kjærlighet til det Gud har skapt, og for min del ødela han og...jeg ble skikkelig syk...og tro meg...å komme tilbake til livet i en verden som idag...hvor man aldri blir bra nok...for ett helvete det var!

De burde skamme seg de som står inn for reklame der de fusker og forfalsker kropper, ansikt og hår. Modellene skal være helt perfekte, og alle blir påvirket uten helt å være klar over det. Kanskje noen få som klarer å unngå det.
Men tenk på ungdom idag? Tenk hvis jeg hadde vært 13 år nå...blir kvalt bare ved tanken på hvilket press man blir født inn i.
Og hvilke løgner som omgir oss...og som vi ser på som sannheter!

Faktum er i alle fall at vi er skapt helt forskjellig, ingen er like og ingen vil noen gang bli like. Selvom man gjerne skulle hatt legger som henne, og hår som henne og hud som henne....kanskje en modell eller venninne eller noe...vi jenetr er proffe på å sammenligne oss med hverandre....
Vi kan bare glemme det! Vi er og forblir den vi er. Vi må innfinne oss med det...er det jeg driver med om dagen...prøver å lære meg selv at jeg er god nok som jeg er. Både utvendig og innvendig.

Og etter å ha nesten tatt kverken på meg selv fordi jeg var "for tjukk", så er jeg DRITTLEI av ett sykt sammfunn som virkelig trenger å begynne å fremme gode verdier! La mennesker forstå at de er elsket og verdifulle! Det skulle vært ett eget fag på skolen spør du meg.

Jeg velger å sette min lit til Gud. Så jeg har ved Jesu sår fått fullstendig frihet fra anoreksi og ved Guds hjelp skal jeg lære å elske meg selv og akseptere at jeg er den jeg er.

Gud velsigne deg i veien mot frihet fra å aldri være god nok. Du er god nok for Gud!

Verdig, verdig, verdig er han som kommer igjen!! Priset være Jesus Messias

Åpnet bibelen min og ble ledet til salmene...jeg havnet ved salme 11-14 og jeg skriver ned litt av det vakre livgivende som stod der.

Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for evig? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for meg?
Hvor lenge skal jeg huse sorgfulle tanker i min sjel, ha sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg?
Se hit og svar meg, Herre min Gud! Oppklar mine øyne så jeg ikke skal sovne inn i døden.
Da skal ikke min fiende kunne si: Jeg fikk overhånd over ham! Og mine motstandere vil ikke kunne fryde seg når jeg vakler.
MEN JEG SETTER MIN LIT TIL DIN MISKUNNHET. MITT HJERTE SKAL FRYDE SEG I DIN FRELSE. JEG VIL LOVSYNGE HERREN, FOR HAN HAR GJORT VEL IMOT MEG!
Herren er i sitt tempel. I himmelen har Herren sin trone. Hans øyne skuer ut, hans blikk prøver menneskenes barn. Herren prøver den rettferdige. For Herren er rettferdig. Herren elsker rettferd. De oppriktige skal se hans åsyn.
Herre du har hørt de saktmodiges begjæring. Du styrker deres hjerte, du vender øret til.

Gud er alltid trofast! Sånn som jeg har lært Gud å kjenne nå, går det ikke an for meg å gi opp selvom det er mange kamper og angrep. Ordet, den levende Guds ord, er fullt av løfter om frihet, frelse, glede og liv i overflod. Og Herren svikter ikke.
Mennesker svikter. Mennesker er uberegnelige. Rett og slett fordi de er mennesker og derav har begrensninger. Men Gud er Gud, ALLMEKTIG...som det står på bloggen, ingenting er umulig for ham! Tenk å ha en sånn pappa. Halleluja!
Han tenkte ut at du skulle bli deg, han tenkte ut hvorfor han gav deg livets gave, han har en plan for deg og du vil faktisk aldri bli helt tilfreds før du lever i Guds plan for ditt liv. Herren er Herre over liv og død, og han har kontroll på alt som skjer. Han har lagt i menneskene en lengsel etter hans nærvær, men mange kjenner det ikke fordi de har det veldig bra i denne verden.
Men hva med om du hadde mistet alt du hadde? Familie, venner, penger, jobb, helse....hva om du fikk beskjed om at du hadde en sykdom som snart ville stjele livet ditt? Da blir plutselig perspektivet ett annet. Plutselig blir behovet for å gjøre opp for seg, leve i kjærlighet, og tanker om død og liv mer aktuelt. Penger og matrealisme mister sin verdi.

Jeg tror at vi i Norge ikke er så velsignet som vi tror vi er. Matrealismen tror jeg kan være med å blinde våre øyne for behovet for å få fred med Gud. Tenk litt over det min venn...hvor utrolig liten verdi penger og ting har...Hvis du tror som meg at en dag skal vi hentes hjem til himmelen for evig fred og glede så kan jeg garantere at ingenting av det du har, bilen din, ipoden din, sminka di, jobben din, bikkja di, huset ditt....alt dette blir værende igjen her. Til og med den svære flatskjermen! Det du får ha med deg er deg selv, hvis du har tatt imot Jesus som frelser og Herre, og de du har vært med på å lede til Jesus.
Matrialismen er en velsignelse, men den er så lett å misbruke. De verdiene vi har som nordmenn er ment å skulle deles med mennesker som lider og strever for å overleve. Matrealisme har så lett for å bære frukter som grådighet og en " mye vil ha mer" kultur. Man blir aldri tilfreds.

Det er en tid for å investere din tid, energi og ressurser i det himmelske. Ta urfordringen sammen med meg. Tenk over timeplanen din. Skal du vokse med Gud må du være sammen med ham. Hvor stor plass har han i din hverdag?
Skal du elske og ære og være en som elsker fram det beste i di du er glad i så bruk tid med dem!

Og ikke glem at Jesus elsker deg...han lengter etter at du skal våge å ta ett standpunkt for ham. Det er til syvende og sist ett valg. Mange tror de må kjenne noe spesielt for å bli frelst. Men nei, det er ganske enkelt ett valg.

VELGER DU JESUS VIL DU ALDRI ANGRE! Han er veien, sannheten og selve livet!

For en Gud vi har, en kjærlig Far!

Satt her å tenkte...og det gikk opp for meg at Gud er villig til å gjøre mye, veldig mye for å dra oss til seg. For å dra oss inntill seg.
Hans kjærlighet og dybden, bredden, høyden og lengden av hans kjærlighet- ÅPENBAR DET FOR MEG HERRE!
Jeg vil se deg, kjenne deg, kjenne ditt hjerte og se din herlighet.

Jeg vil bli så fylt av din kjærlighet at jeg ikke kan gjøre annet enn å gi den videre. La din kjærlighet lyse ut av meg...la din kjærlighet drive meg og være motivasjonen for alle valg jeg tar...

Jeg vil se ditt rike komme, ikke bare i mitt liv, men i livene til mennesker som ikke lengre har noe håp.

Pappa, la den kjærligheten du har til meg drive meg til omvendelse fra alt som står i veien for vår kjærlighetsrelasjon og for min vekst i deg Gud.

Jeg tenkte igår da jeg var ute å gikk tur at Gud er så fantastisk god. Dette sier jeg selvom jeg har hatt mange utrolig tøffe år. Jeg ser ett større bilde, jeg ser en kjærlig Far som gjør alt, også det vonde og smertefulle, fordi han så at kun da jeg bare så håpløshet, ville jeg virkelig være rede til å gi livet mitt til ham.
Ikke bare ett møte i ny og ne, ikke bare for å bli velsignet, ikke bare fordi folk forventet at jeg skulle tro på Gud, men fordi han ble åpenbart for meg som en mektig Gud som er svaret på alle problemer som alt som er i verden ikke kan fikse. Lengselen som var i hjertet mitt etter frihet og glede kunne ikke stilles med noe...jeg hadde hele tiden en tomhet inni meg. Og jeg ropte til Gud...jeg ropte og minte meg selv på løfter som han har gitt i sitt ord. Men ved siden av det vandret jeg langt borte fra Gud. For meg gikk det så langt at samvittigheten min nesten ikke fungerte til slutt. Jeg ble så sløvet og lunken, men forventet samtidig at Gud skulle være like nær og hjelpe meg, med alt.
Jeg valgte å sette nesten alt foran Gud, trening, venner, skole, jobb osv osv. Gud fikk kanskje 5 minutter på morran. Og kanskje ett møte en gang i blant. Det er virkelig ikke rart jeg til slutt ikke hadde dømmekraft i forhold til synd og ble fanget i ett mørke.
Hele tiden mens mine øyne var forblindet av satan, kan jeg nå tenke tilbake og huske at det budskapet jeg ønsket å ta til meg fra Gud var at alt er greit. Nåden gjør at jeg kan leve som jeg vil. Jeg hørte liksom ikke forkynnelsen om omvendelse og renhet. Jeg trodde ikke Gud forventet noe av meg i det hele tatt....

Jeg vet idag at Gud har så mye tilgjengelig for meg, og for deg. Men jeg er overbevist om at skal man komme inn i Guds plan for ens liv og oppleve den fulle velsignelse og frihet, må man betale en høy pris. Man kan ikke ha ett ben på den smale stien og ett på den brede. Jeg vet at jeg fortsatt kan velge å leve i mye synd, feste og baktale og slenge dritt om mennesker rundt meg, men jeg har levd sånn og vet at det aldri er noe jeg vil tilbake til. Jeg levde konstant i fordømmelse (noe jeg hadde grunn til), og jeg var i alle fall til en viss grad redd for døden fordi jeg var usikker på om jeg ville være god nok for Gud.
Jeg kan ikke gå tilbake til det livet...det Gud har gitt meg nå er så dyrebart. Han har gitt meg fred, og en visshet om at jeg trenger ikke frykte. jeg er på vei til himmelen og der venter Gud på meg med åpne armer.

Jeg vet at det jeg skriver idag kanskje kan være tøft for noen å fordøye, men jeg dømmer ingen, jeg ønsker ikke dømme noen. Det er heldigvis ikke min jobb, men Gud sin jobb, Men Guds kjærlighet til oss er så stor at han ønsker å hjelpe oss til å leve liv i renhet og til behag for han. De står i bibelen at synd er skadelig av en årsak. Det er til det beste for oss å strekke oss mot ett liv i renhet. Og han har ikke sagt at vi skal klare det selv. Vi har fått Den Hellige Ånd som vår veileder.

Jeg har bare begynt denne vandringen...jeg faller og reiser meg, faller og reiser meg...men en ting som har gitt meg god hjelp er kvalitetstid med Gud, der jeg sier hva som er vanskelig og der ber om kraft til å motstå fristelser og synd.
Det er en tid for å være radikal, skille seg fra denne verden og vende ansiktet og hjertet mot Gud. Og det kan bety at man må forsake ting i denne verden. Eller sagt på en annen måte, man må forsake ting i denne verden for denne verden går i feil retning. Ja, man blir nok sett rart på, ja det handler om å ta sitt kors opp hver eneste dag, men lønnen du vil få i ånd, sjel og kropp er definitivt verdt det.

Dette verset var ett av de først versene som ble mitt yndlingsvers etter jeg ble frelst.

Salig er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Matt 5,8

Jeg har gått mange runder der jeg spør meg selv om det er verdt det, og konklusjonen er alltid den samme. Jeg kunne ikke byttet bort Jesus mot noe. Han rager så langt over alt annet i mitt liv. Han er kilden til liv, kilden til glede, kilden til fred, kilden til håp og kilden til frihet!

Jeg har prøvd denne verden, jeg har vært full og er ikke redd for å innrømme det, Jesus har tillgitt meg for de valga jeg tok tidligere og halleluja for det.
Men vet du hva? Nå har jeg prøvd Jesus, og han kan ikke sammenlignes med alkohol eller festing engang. Tenk å kunne leve ett liv der Jesu kraft kan virke gjennom deg? Der du kan legge hendene på syke, og vips, så blir de helbredet, der blinde øyne blir åpnet eller mennesker blir fridd fra avhengigheter....det er ekte rus det! Det er rus som varer og en rus som Gud har behag i. En rus som vil bære frukter. Du vil ikke ha en dårlig dagen derpå, men du vil våkne med en fred og en glede som ingenting i denne verden kan gi.

Våg å ta skrittet idag. Hengi deg helt til Gud, og hans kjærlighet til deg vil drive deg til omvendelse. Du vil lengte etter å behage Gud og leve ett liv som er han verdig. Og du vil ikke stå alene....Den allmektige Gud vil gå med deg!!
Halleluja!!

Jeg lever fordi jesus lever i meg!

Takk og pris til jesus!!

Var ute å gikk meg en tur i det herlige vinterværet istad. Jeg går alltid å tenker på livet, tenker på Gud, ber litt og lovsynger inni meg. Noen dager er det lettere å prise Gud enn andre...idag var en sånn dag. Jeg sov godt i natt!!! Halleluja og Gud er god!! Herlig å kjenne at jeg har mer energi og at trøttheten er på god avstand. Priset være Jesus!

Fikk noen tanker mens jeg gikk. Hørte på en sang der en strofe sier at: I`m alive cause you`re alive in me. Jeg tenkte at det er for meg ett fantastisk faktum. Uten Jesus hadde jeg ikke hatt livets gave. Ingen av oss hadde hatt det. Fordi synden hadde stjålet våre liv...synden hadde til slutt tatt livet vårt. Kjenner man ikke Jesus vil man til slutt dø i sin synd og det som venter etterpå er helvete. Det er vondt å si det men sannheten er ikke alltid god og oppmuntrende.

Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet.
Rom 6,16

For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre!
Rom 6,23

Hadde ikke jeg gitt mitt liv til Jesus, hadde jeg ikke blitt rettferdiggjort ved hans blod, hadde jeg kanskje ikke vært her idag. Og ja, kan hende jeg hadde vært her men hva er livet verdt uten Jesus? jeg har levd uten jesus og livet var en kamp fordi lengselen etter noe mer alltid skapte en uro i meg. Og jeg syns det er vanskelig å forstå at det er mange som godtar at det bare er livet her på jorda...de få åra vi lever her, også er det slutt. The end! Livet er så skjørt kjære venner. Den ene dagen er man lykkelig og har alt man trenger...den neste rammer en ulykke deg også er livet snudd på hodet og de matrealistiske verdiene blir totalt uvesentlige så lenge man har nok til å overleve. Og det evrste er at mange tror livet bare slutter, men da begynner den evige pinen hvis man ikke kjenner Jesus. Da har jo livet på jorda, selvom det var kjipt kanskje, himmelen i forhold.

Du og jeg er skapt til å leve i en kjærlighetsrelasjon med Gud. Vi er skapt til å elske han og ha hans ånd i oss. Ved syndefallet ble det en skilsmisse der synden skilte oss fra forholdet til Gud og det ble igjen ett tomrom. Mange idag prøver å fylle dette tomrommet med ett eller annet...det er så mange forskjellige ting, men en oppblomstring er det i alle fall i interessen for det okkulte, spiritisme og østens relegioner. Det burde vekke oss opp som tror på en allmektig Gud som ikke trenger hjelp av andre guder. Og alle andre guder foruten den allmektige Gud og himmelens og jordens skaper er satan. Det er en Gud! Så du er herved advart kjære venn, uansett hvor vanskelig du har det..ikke finn på å søk hjelp i det okkulte. du vil angre. Det kan jeg garantere deg. Men har du gjort det, elsker gud deg like høyt fordet. Be om tilgivelse og omvend deg. Så glemmer han det og vil lege eventuelle sår fra det.

Jeg syns dette med okkultisme er skremmende fordi det er lite snakk om i mange menigheter. JMange aksepterer det. Jeg visste ikke at jeg burde holde avstand fra det. Jeg har lest litt om ulike behandlingsmetoder/treningsformer og deres opprinnelse. Disse ville jeg anbefalt deg å ikke benytte deg av: yoga, pilates, hypnose, spådom/klarsynthet, akupunktur, "pulsing" og les i alle fall om det på forhånd. Er det snakk om energier bør du unngå det.

Jeg vet mange sier at Gud bruker mennesker...for eksempel i forhoold til helbredelse og det er jeg helt enig i. Han bruker mennesker. Men han trenger ikke bruke andre guder(satan). Kanskje du nå tenker, ja...men det funker jo..de behandlingene funker jo og det vet jeg. Jeg ahr fått flere av de behandlingene! Og de funker. De funker fordi satan er en fallen engel, han kan bruke overnaturlig makt, og derfor funker det. Men jeg er overbevist om at man pådrar seg ting i tillegg som kanskje man ikke kjenner før senere eller på ett helt annet omeråde enn det som var sykt.
Husk at satan kom for å stjele, myrde og ødelegge. Så om det hjelper, så hadde jeg vært redd for hva som ble fortsettelsen.

Min venn, dette var ikke det jeg tenkte på på tur, så det tar jeg en annen gang, men jeg følte jeg måtte dele dette. Gud er alltid større. Om satan kan bruke det overnaturlige så kan han ikke frelse deg, han kan ikke gjenopprette din ødelagte sjel, dete r det bare jesus som kan. Lammet som ble slaktet for vår synd, for våre sykdommer, for våre smerter...Han ble slaktet for vår frihet!
Så mist ikke motet, sett din lit til Gud!

En liten påminnelse...

Fikk bare for meg jeg skulle skrive en liten ting til deg som kanskje lengter etter å bli den Gud ønsker du skal være, eller som det står i Bibelen at du skal være. Og at du, som meg, føler du ikke helt får det til....
Slutt å strev selv!
Gi det til Gud og bøy kne for han. Si hva du strever med, si at du må ha hjelp og at du ønsker å ta imot hjelp. Herren vil trøste deg og gi deg fred. Vi har fått Den Hellige Ånd for å hjelpe oss av en grunn. Vi klarer ikke dette selv. Jeg er helt ubrukelig i meg selv. Men med Jesus kan jeg gjøre alt. Det står i Bibelen...

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.
Fil 4,13

Og kjære venn, ikke mist motet. Velger du å gjøre dette...gi Gud kontrollen, så vil angrepene komme. Satan hater mennesker som ønsker å behage Gud med livene sine. Verste han vet og han vil prøve seg.

Men:
Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot så vil han fly fra dere.
Jak 4,7

Så,vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt. Vent på Herrren, han skal gjøre det. Han elsker deg!

Jesu brud

Jesu brud i Bibelen er ett bilde på alle troende som har tatt imot Jesus som frelser og Herre.
Vi venter på vår brudgom som skal komme igjen i en time vi ikke kjenner, og vår brudgom er Jesus Messias!
Hvordan ønsker du han skal finne deg når han kommer? Er du beredt?

Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.
Matt 24,42

Velger man å tenke at det er lenge før Jesus kommer igjen har man lett for å bli sløvet og miste motivasjonen for å elske og leve til glede for Jesus.
Som en sammenligning, da jeg skulle gifte meg så husker jeg at noe av det som betydde veldig mye var hvordan jeg ville bli seende ut på håret, kjolen og sminke og sånt. Det var det som gjorde meg mest nervøs og. Og det tror jeg det er mange kommende bruder som kan bekrefte. Man vil være helt perfekt. Eller i alle fall på sitt aller beste den dagen! Vi opplevde også under forlovelsestiden at det kom opp mange ting i mitt liv som jeg hadde fortrengt. Jeg tror at grunnen til det var at jeg forstod at nå skulle vi få oppleve en av de største begivenhetene i vårt liv og jeg ville nok ikke noe skulle stå i veien for det. Eller at jeg skulle dra med meg noe som kunne stjele at vi kunne bli lykkelige sammen og bli sterkere og sterkere knyttet sammen i kjærlighet.
Og vet dere hva...elsker man Jesus med en slik lidenskap som Bibelen snakker om...som sin kommende brudgom...vil man ha de samme tankene. Man vil ønske å være perfekt den dagen han kommer, man vil lengte med en intens lengsel etter hans komme fordi det er ikke noe som betyr noe mer her i verden enn å få være sammen med ham....
Jeg skal love dere at jeg gledet meg veldig til jeg skulle få bli Anders sin kone, og bryllupsdagen var noe jeg lengtet sterkt etter.
Men hva med Jesu komme...hvordan stiller jeg meg til den?

Jeg har alltid lengtet etter å komme hjem. Himmelen har alltid vært mitt hjem liksom. Har vært i mitt hjerte helt fra jeg var liten jente. I de senere åra har himmellengselen vært mer basert på at livet her har vært mer eller mindre uutholdelig i perioder og sånn tror jeg ikke det skal være. Jeg vet det ikke skal være sånn!
Nå, etter å ha tatt imot Jesus som frelser og Herre så kjenner jeg at jeg ønsker å være med han, jeg ønsker å se han og lengter virkelig etter hans komme. Men jeg kjenenr at noe mangler...jeg trenger mer lengsel, mer lidenskap, mer overgivelse...Jesus vil ikke ha bare deler av meg eller bare alt det svake og fikse opp i det. han vil ha hele meg. ALT! Så det er en av mine utfordringer, å hengi meg fullt og helt...ofte tror jeg at jeg har gjort det, men så kjenner jeg at jeg har overtatt kontrollen nok engang. Det skjer stadig. Så takk for at det fins omvendelse og nåde. Sammen skal vi klare det Jesus! Seieren har du sørget for.

Hvis du søker etter kunnskap om Jesus uten å ha ett hjerte for ham, vil du ikke få det. Uansett hvor mange bøker du har lest, uansett hvor mange bibelskoler du har tatt, du må gi ditt hjerte til Jesus for at han kan få åpenbare seg for deg. Kunnskapen må ta veien fra hodet til hjertet. Det er en formidabel forskjell!!
Hvor har du ditt hjerte, er det hos jesus, din brudgom, eller har du satt noe annet foran han?
Guds plan for oss er at vi skal ha ett hjerte som er så overgitt til Jesus at han vil åpenbare seg for oss gang på gang. Han vil gi oss av sin visdom og dele mer og mer av seg selv. Jeg tror faktisk, at dess mer du gir Jesus, dess mer vil han gi deg. Han har gitt deg alt, sitt liv til og med...kan ikke vi gi han vårt liv?

Er du fullstendig avhengig av Jesus, så stoler du på at han dekker alle dine behov, legemlig, finansielt, relasjonsmessig og på det åndelige plan selvsagt. Noen sier at når de ikke er enslige lengre eller single så vil alle behovene deres bli møtt, altså når de bli gift eller får en kjæreste. Men det stemmer ikke. Det er fantastisk å være to. Det er fantastisk å bli elsket. Men man får også dobbelt opp av de vanskelige tingene. Det er ikke lengre bare ens egne problemer og utfordringer men det er også din elskede manns/kones. hehe...det jeg prøver å si; det er både vanskeligere og lettere å være to:-)
Så inntill vi forstår at det er Jesus som er svaret, det er han som kan stille alle lengsler, det er han som er brudgommen alle mennesker lengter etter (selvom mange(jeg blant annet) prøver alt annet først.) Det er først når du ser Jesus som SVARET at du vil bli hel. Du vil føle deg fullstendig. Prøv det og du vil få erfare at der alle mennesker svikter, behovene dine som ingen andre kan møte, lengslene du ikke klarer å sette navn på.....Jesus er svaret ditt! Sagt fra ett hjerte som har begynt å erfare han som svaret sitt!

Er du klar til å gå på vannet med øynene og fokus på Jesus? Stol på han med hele ditt liv. han vil sørge for at du ikke synker!

Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.
Joh 8,12

Lengsler...

...får stadig for meg at jeg skal skrive...men er rart hvordan Gud spesielt taler til en når man har det litt tungt...da lytter jeg nok mer til Gud og er mer åpen for hans impulser og Åndens ledelse...

Jeg satt her å tenkte på det at det er merkelig å ha en lengsel etter å se mennesker bli satt i frihet, og ikke helt vite hva jeg skal gjøre med det.
For jeg vet at JESUS ER SVARET for all nød. JESUS HAR SEIRET OVER ALT SOM ER AV SATAN.
Jesus er svaret for en som bare ser på døden som eneste utvei.
Jesus er svaret for en som fyller tomrommet inni seg med alkohol og narkotika.
Jesus er svaret for en som må drikke for å klare å være seg selv sammen med sine venner.
Jesus er svaret for en som voldtar unge jenter uten helt å vite hvorfor, men han bare gjør det fordi noe i han driver han til det.
Jesus er svaret for en som lengter etter å føle seg sett, bekreftet og elsket.
Jesus er svaret for en som ikke har en eneste krone, tigger og sover ute i en pappeske.
Jesus er svaret for en som er fullstendig bundet av pornografi og ikke klarer å stoppe.
Jesus er svaret for en som har fått dødsdommen pga alvorlig sykdom.
Jesus er svaret for en som ikke klarer finne livsglede.
Jesus er svaret for en som strever med å finne meninga med livet.
Jesus er svaret for en som ikke klarer å forstå at han/hun kan bety noe eller være verdt noe.
Jesus er svaret for deg! Han vil møte alle dine lengsler og behov. Han vil gjøre deg hel, sette deg fri, helbrede alle fysiske og psykiske plager og forsørge deg med økonomi, glede, håp og mening.

Jesus har betalt prisen. Tro han og la han møte dine behov! Han elsker deg så høyt!

Herren Herrens hånd er over meg(Messias, Jesus) fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for di saktmodige. Han har sendt meg til å forbinde dem som ahr ett sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fagne og frigjørelse for de bundne, til å utrope ett nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd i stedet for aske, gledes olje i stedet for sorg, lovprisnings drakt istedet for en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens planting til hans ære.
Jes 61,1-3

In my life your will be done Lord!

Noen dager orker jeg ikke annet enn å sukke til Gud...orker nesten ikke be høyt engang..
Idag er det en sånn dag...en dag der Gud føles så fjern, men likevel må jeg velge å tro at han er nær. Velge å tro at han ser meg, ser min nød, mine lengsler, min vaklende tro, min motløshet...

Herre...jeg vet at du min pappa. Jeg vet at du gir dine barn bare gode gaver og ikke en sten når vi ber om ett brød. Pappa, jeg vet at du ser at jeg ikke har mer å gi...du ser at jeg er så sliten at selv det å holde motet oppe og unngå å gi opp er en kamp. Pappa, du sier i ditt ord at med evig kjærlighet har du elsket meg, derfor lar du din miskunn mot meg vare. Pappa, du sier at du sendte din sønn for min forløsning og frihet! Takk for at du elsker meg så høyt at du var villig til å se din eneste sønn lide, bli spottet, kjenne på dødsangsten og drikke begeret med alle menneskers synd, sår, bånd og trengsler. Jeg vet at du lett kunne frelst han fra dette, men du elsket meg, og alle andre mennesker så høyt at du valgte å tillate hans lidelse. Og hvis jeg har det tøft vet jeg at Jesus har gått gjennom alt, han har kjent alt det vonde jeg kjenner og Jesus forstår alltid hva vi går gjennom.
Pappa, noen ganger kunne jeg ønske at det var mulig å gi opp...men etter å ha blitt kjent med deg, din allmakt, storhet og kjærlighet, er det ikke lengre noe alternativ. For jeg vet du har lovt meg fremtid og håp, du har lovt meg frihet og helbredelse og en dag pappa, skal jeg se deg...virkelig se deg og leve sammen med deg i evighet. En evighet fylt av glede, frihet og hvile!

For en herlig glede midt i mange tøffe tak...å kunne glede meg over at uansett hvordan omstendighetene er ser Gud meg, han hører mine sukk og mine bønner. Og hans arm har ikke blitt kortere siden han førte Israelsfolket tørrskodd gjennom rødehavet eller lukket munnen på løvene da Daniel lå i løvehulen.

Herrenes Herre og kongenes konge, den allmektige Gud regjerer idag og han elsker deg. Overgi deg til han og ta imot hans kjærlighet...la han smelte ditt hjerte og forvandle ditt sinn.

Waiting on you Lord...

Herre, du er svaret...du har lovt at jeg kan kalle på deg på nødens dag, og du vil utfri meg og jeg skal prise deg.
Du har lovt at den som setter sin lit til deg og stoler på deg skal du ta hånd om.
Du hart lovt at den som setter sin lit til deg slett ikke skal bli til skamme.
Herre, du elsker meg med en sånn kjærlighet at du er villig til å tillate min lidelse fordi du ser ett større bilde og en større hensikt.
Du vet når tiden er inne for fullstendig utfrielse og frihet.
Herre, takk for at jeg kan ha full tillit til at du har kontroll i det kaoset som er i mitt liv og i mitt hode.
Takk for at når jeg er svak er du sterkest!
Takk for at jeg får ha det så vondt at du er min ensete trøst, du er mitt eneste holdepunkt. Gjennom det har jeg blitt totalt avhengig av deg Herre.
Takk for at du har knekt min stolthet og ydmyket meg gjennom vår vandring sammen.

Takk for at Jesu dyreabare blod har gitt meg ett håp og en tro på at selvom livet kan føles så vondt og vanskelig er det alltid en som ser meg, en pappa som lengter etter å gjøre slutt på det som er vondt og en frelser Jesus som går i forbønn for meg.
Jeg er ikke alene og trenger ikke være redd eller motløs.

FOR JESUS HAR SEIRET. HAN HAR SEIRET OVER MAKTER OG MYNDIGHETER I HIMMELROMMET, OG SATAN OG HANS DEMONER MÅ BØYE SEG FOR NAVNET JESUS! HALLELUJA.

For jeg vil gi deg helsen tilbake og lege dine sår, sier Herren.
Jer 30,17

Enda en gang skal du pryde deg med dine trommer og gå ut i dansen med de glade.
Jer 31,4b

Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem.
Jes 42,3

Gud velsigne deg rikt, og husk å basere deg på Guds ord som er den enseste sannhet og ikke på dine følelser eller erfaringer. Herren vokter over ordet sitt for å stadfeste det i våre liv som kjenner han!

Er det virkelig mulig å elske seg selv?

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand og din neste som deg selv.
Luk 10,27

Mange ganger har jeg lest det som står der og visst at det er en av Guds "commandments" til oss, altså ting han forventer vi skal gjøre som hans barn. Jeg har alltid av en eller annen merkelig grunn lagt merke til at vi skal elske Gud og vår neste, men ikke at vi skal elske oss selv. Det har aldri falt meg inn at det kunne være mulig å elske seg selv. Men en ting jeg er overbevist om er at hvis det står i bibelen, er det mulig!

Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
1Mos 1,27

Og Gud så alt han hadde gjort, og se det var overmåte godt.
1Mos 1,31

Jeg er skapt i Guds bilde. Jeg, Iris, er ett bilde av hvordan Gud ser ut. Det er sprøtt:-) Og det skaper ærefrykt i meg i forhold til hvordan jeg oppfører meg og tenker. Gud fortjener at jeg fremtrer som en prinsesse når han har gjort meg til det. Ikke som en bortskjemt prinsesse som forventer å få alt hun peker på eller bare er opptatt av hvordan hun ser ut. Men som en prinsesse som elsker sin Far, pappa Gud, så høyt at hun ønsker å glede han i alt hun tar seg fore. En prinsesse som elsker å se pappa smile og derfor velger å gjøre det som gleder han. Dette med å leve i renhet og til behag for Gud har lett for å bli ett ork, men om det er kjærlighet som er din drivkraft og ikke bare fordi det står i bibelen, er jeg overbevist om at det blir mye enklere.

Hvordan kan jeg dag ut og dag inn i mange år nå bruke masse energi og tid på å tenke stygge og nedbrytende tanker om en Iris, som i Guds øyne ble skapt som han ønsket hun skulle være? Hvordan kan jeg forakte hans skaperverk i den grad jeg har gjort og fortsatt gjør til tider?
Hadde jeg vært Gud så hadde jeg blitt skuffet hver eneste gang ett av mine barn så seg selv i speilet og tenkte at de helst skulle sett annerledes ut...han ga meg den nesa jeg har, han gav meg øynene jeg har, håret jeg har, huden jeg har, kroppen jeg har....og i hans øyne var det overmåte godt. Personlig syns jeg akkurat det er helt utrolig, og det sier jo litt om at jeg har mye å jobbe med.
(Jeg har også lyst å understreke at vi kan med vårt levesett ødelegge det Gud har skapt så det må man ha med i sammenhengen her, men det vil jeg ikke gå inn på nå.)

Jeg har vinket farvel til janteloven forlengst. Kall dette sterke ord men jeg sier de fordet. Janteloven kommer rett fra helvete. Den er med på å ødelegge vår selvtillit og vår tro på at vi er gode nok som vi er. Det er slitsomt å aldri være god nok eller alltid måtte gjøre seg fortjent til alt mulig!
Den levende Gud snakker om noe helt annet...Vi fikk nåde og frelse og ble gjort rene og rettferdige kun fordi Gud elsket oss. Vi levde i masse synd og elendighet, men fordi Guds kjærlighet til oss var så enorm, sendte han sin eneste sønn for å sette oss helt fri! HELT UFORTJENT!
Og Gud har innsett etter den gamle pakt at vi trengte Den Hellige Ånd som veileder og trøster i kampen mot satan og kjødet. Så det er ikke vi som skal være gode nok, men det handler om hengivelse og og innse at vi ikke klarer det selv, men vi er gode nok når vi er fullstendig ydmyke og hengitt. Den er litt vanskelig å svelge i en kultur der man selv skal klare alt og gjøre seg fortjent til alt.
Så, farvel til janteloven!

Som en avslutning...jeg lever i en kamp som Jesus og jeg skal vinne. Jesus har seiret for 2000 år siden, men for meg så gjenstår det å tro at Gud elsker meg så høyt at han ville ofre sin sønn for å sette meg FULLSTENDIG FRI FRA ALT FRA SATAN!
Jeg tror at satan står bak alt som heter komplekser, dårlig selvtillit og ødelagt selvbilde. Jeg tror satan står bak manipulerte reklameplakater og retusjerte bilder der jenter og gutter blir lurt til å tro at det er en type kvinne eller mann som er perfekt. For det er løgn. Jeg er overbevist om at en kvinne eller mann er på sitt vakreste den dagen de elsker seg selv nettopp som den de er!

Utfordring/ til ettertanke: Elsker du deg selv?

Alltid trofast!

Lenge siden jeg skrevet her...vært to tøffe uker...
Jeg har brukt mye tid på å bare velge å tro at Gud alltid har en hensikt med det han fører meg igjennom. Disse ukene har han i det ene øyeblikket føltes som om han er milevis unna og i det neste øyeblikket kan jeg i ånden få en fornemmelse av å sitte i min kjære pappas fang med hans sterke armer rundt meg med en følelse av hans enorme kjærlighet...

Ja...jeg kan gjerne innrømme at det er vanskelig å tro at Gud elsker meg i min situasjon...det er vanskelig å tro at han vil meg noe godt...det er vanskelig å tro at han kan bruke meg når det føles som alt som er igjen av meg er knust....
Men vet du hva?

Jeg baserer meg ikke lengre på hva jeg føler eller selv tenker(dvs jeg prøver å ikke gjøre det).
Men det jeg velger å basere min tro og mitt håp på den allmektige Guds ord!

For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.
Jer 29,11

Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
Fil 1,6

Velsignet er den mann(kvinne) som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik ett tre som er plantet ved vann og skyter røtter ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år, og holder ikke opp med å bære frukt.
Jer 17,7-8


La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet.
Hebr 10,23

Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Joh 8,36

Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerter forferdes, frykt ikke!
Joh 14,27

Det har vært mange tøffe måneder...eller egentlig år nå...og ofte har jeg lyst å gi opp...men hva har jeg å gå tilbake til? Guds nåde mot meg har vært og er så stor at han fratok meg mye av gleden over det som er i denne verden. Så da jeg fikk se Jesus som han er, fikk kjenne hans nåde og kjærlighet ble det som er i denne verden ganske meningsløst. Så jeg KAN faktisk ikke gi opp håpet til en allmektig Gud, himmelens og jordens skaper, han som har skapt alt...skapt alle....
Hvordan kan jeg gi opp håpet til han som var villig til å ofre sin eneste sønn for min frihet?

Det er tid for å grave, søke innstendig og virkelig finne seg til rette i Guds nærvær. Det er her du vil få fred, støtte, trøst, oppmuntring og nytt liv. Han vil rense deg på dypet.
(Avsnitt fra en fantastisk bok av Linda Bergling, "Ved Jesu sår har vi fått legedom")
Jeg kan skrive min signatur på det hun skriver. Det er sannhet! Det funker selvom det koster vår dyrebare tid.

GUD ER ALLTID TROFAST! IKKE LA DEG KNEKKE!

Himmelens rike...

Satt her å leste litt om himmelen..Vi skal ha det som tema på husmenigheten i kveld så jeg leste litt for å få noen tanker...

Og jeg ble mint på noe jeg har lyst å dele med deg fra Guds eget ord...
Dette sa Jesus til en folkemengde som var samlet ved sjøen:

Menneskesønnen skal sende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre!
Himmlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.
Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
Matt 13, 41-46

Hvor mye betyr håpet om himmelen og hvor stor pris setter vi egentlig på det at vi har fått del i frelsen og blitt kongssønner og kongsdøtre?

Tenker så det knaker om dagen...

Må si det er rart hva jeg kan få meg til å tenke, men etter å ha gitt Gud større plass i mitt liv så har tankene, holdningene og verdiene mine blitt sakte men sikkert formet etter Guds vilje. Jeg vet jeg har lang vei å gå, men jeg har virkelig gjennom mange tøffe tak fått se hva som er verdt å investere tid i, tanker i og handlinger i. Men ofte så er det sånn at man kan tenke mye bra, mens det å handle på det er noe som er helt utelukket eller som skremmer livet av en.

Eks. Satt på bussen istad. Jeg har vært motstander av kollektivtrafikk, eller dvs jeg har ikke benyttet meg av den noe særlig fordi jeg ikke har trengt det. Men nå trenger jeg det. Uansett, jeg satt der og tenkte på det at hvis det er så at Jesus Messias kommer snart, la oss si i løpet av dette året, hva er det jeg driver med? Hva bruker jeg tiden til? Hvem bryr jeg meg om, meg selv(ja, veldig ofte er jeg selvsentrert), min mann, min familie og venner osv. Men hva med alle de som er rundt meg hele tida? Kassadama, kollegaer, bussjåføren, medpassasjerer, bryr jeg meg egentlig om at den som sitter på sete ved siden av meg ikke har peiling på at Jesus eksisterer? Eller kanskje ikke kjenner Jesus slik jeg kjenner ham, som befrier, helbreder, frelser, helgjører og forsørger? Kanskje den som sitter ved min side akkurat den dagen, (idag) hadde trengt at jeg var frimodig og spurte om han/hun kjenner Jesus? Hva om den personen ikke var her i morra, men ble utsatt for en ulykke, og pga at jeg ikke turte være frimodig, fikk aldri dette menneske møte Jesus?! Dette er tanker som utfordrer og opprører meg...
Igjen...hva er det jeg driver med, hva er det jeg frykter....
Jeg er datter av den høyeste og eneste Gud, Jesus er i meg med hele sitt vesen og all sin guddommelige kraft, og jeg er redd?

Ingen tvil om at jeg og Gud har mye å ta tak i i mitt liv...jeg trenger å få åpenbart alvoret i den virkeligheten vi lever i...det er en himmel og ett helvete...valget er såre enkelt...enten havner du i himmelen med evig glede og frihet eller du havner i helvete hvor det er alt annet enn glede og frihet...
Jeg tror at jeg først må forstå alvoret før jeg kan klare å formidle det til andre...

Men dette ble jo mye mer tanker enn jeg hadde på bussen, der tenkte jeg bare at jeg skulle vært mer frimodig fordi jeg sitter med håpet om himmel og det er det mange andre som ikke gjør...
Men kjære venn, jeg tror det sterkeste vitnesbyrdet til verden og menneskene rundt oss er livet vi lever i det dagligdagse. Jeg tror at man kan bli formet av Guds nærvær og at dette vil stråle ut av den man er som person. Noen jeg har møtt bare stråler det noe spesielt ut av, en tilfredshet eller glede som jeg ikke kan finne hos andre. De har blitt formet i Guds nærvær!

Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i ett speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
2 Kor 3, 18

Gud er god!

Har du hørt noen snakke om at de har en kjærlighetsrelasjon til Gud? At kristendommen ikke handler om religion men relasjon, å ha en relasjon til den allmektige Gud?

Det har jeg. Og jeg vet ikke helt om jeg har skjønt hva de har ment inntill..

Jeg er så heldig å være gift med en fantastisk mann. Han er så flink til å imøtekomme mine behov, spørre om han kan gjøre noe for meg, spørre om jeg har det bra, gi meg oppmerksomhet og komplimenter i mengdevis. Vet du hva? Å bli møtt med en sånn kjærlighet gjør noe med deg. Det har i alle fall gjort noe med meg. Jeg kan aldri få gitt nok tilbake. Jeg elsker å glede mannen min. Hadde det vært slik at bare en av oss gjorde slike kjærlighetshandlinger mot den andre ville det ikke ha vært en relasjon. Og det ville blitt ett ork.
Noen dager er det vanskeligere å elske enn andre. Når man er sliten, livet er hektisk eller den andre kanskje er sliten eller har mye å gjøre. Kanskje man ikke har hatt noe særlig tid med hverandre på en stund?

Uansett, poenget mitt som jeg tenkte på i natt var at i mitt forhold til Gud er tid ett nøkkelbegrep og dess mer tid jeg har brukt med Gud, dess sterkere har min lengsel blitt etter han og etter å bli nærmere kjent med han. For det er ikke sånn at man sier ja til Jesus også kan man alt og vet alt om Gud. Det er da det begynner, det å danne en relasjon. Når min mann og jeg giftet oss så var det ikke sånn at da kunne vi lene oss tilbake og ikke gjøre noe særlig mer. Det var da det begynte, vi måtte begynne å tilpasse oss ett liv der vi to var ett og der vi skulle vokse sammen og knytte sterke bånd til hverandre og Gud gjennom livets gode og onde dager.

Jeg liker å sammenlikne ekteskapet med Gudsrelasjonen fordi det handler om det samme. Gud blir sjalu når vi bruker 6 dager i uka på alle andre ting og kanskje bruker en time på han på søndag. Vet du hva min venn? Han har så mye mer han vil gi oss..Jeg har selv erfart at det kan være vanskelig å sette av tid til Gud, men den tida jeg eventuelt har forsaket noe annet så har Gud virkelig velsignet. Gi han rom for å tale til deg, gi han rom for å imøtekomme dine behov, gi han tid til å skape lengsler i deg...og ikke minst, hva er verdt å investere tid i? Vi er på vei til himmelen, er vi ikke? Alt som er av denne verden bør komme i andre rekke, for Jesu blod er eneste grunne til at vi eksisterer. Vi har ikke fortjent noenting! Det er kun på grunn av Guds kjærlighet til oss.

Min kjære mann sa noe herlig her om dagen..han har sagt det flere ganger, at ja han kan kanskje ha lyst fra tid til annen å gjøre andre ting enn å bruke tid med meg, men hva er verdt å investere tid i, kona di som du skal leve og elske resten av livet eller noen eller noe som kanskje bare vil vare en kort stund? Han er skjønn og gudfryktig og ett godt eksempel for gutta der ute! Gud har lagt så mye godt i ham!
Men da trekker jeg pararellen til Gud igjen, bruker vi ikke tid med han vil også relasjonen være kraftløs og uten vekst. Gud vil forme oss i hans nærvær. Han vil at vi skal kjenne hans tanker og hans handlemåter, selvfølgelig til ett visst punkt. Det er alltid noe vi ikke klarer å forstå. Men bruker vi ikke tid i hans ord og lar Den Hellige Ånd få åpenbare ordet for oss i bønn, vil vi ikke bli bedre kjent med Gud.

Samle dere ikke skatter på jorden hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er der vil også ditt hjerte være.
Matt 6,19-21

Prøvelsens verdi 1

Jeg har tenkt spesielt mye i det siste på dette med prøvelser og hvorfor vi som troende blir utsatt for noen eller mange i løpet av livet. For meg er en prøvelse en situasjon som setter troen vår på prøve. Altså en situasjon der det ikke er like enkelt som før å stole på eller elske Gud. Dette kan være for eksempel en ulykke der man mister en man er glad i eller for eksempel at man ber om å bli fri fra noe, men at man ikke føler at det skjer noen endring.

Når jeg tenker på Jesu liv så ser jeg en mann som måtte tåle masse lidelse og han spurte til og med da han hang på korset:

Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli,Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Matt 27,46

Jesus, som var den allmektige Guds sønn følte det som at Gud hadde forlatt ham. Vi er også sønner og døtre og vi vil også få oppleve tider der Gud kan synes milevis unna.

Men vet dere hva? Selv har jeg opplevd å være i mange prøvelser av ulik grad og noen tanker som jeg har fått etter disse har jeg lyst å dele med dere. For det første, en prøvelse vil alltid ha en hensikt. Gud vil noe med det og med deg. Han fryder seg ikke når ett av hans barn lider, Han lider med deg. Han ønsker sterkere enn noen gang å trøste deg og gi deg en guddommelig fred midt i håpløsheten. For å beskrive litt av prøvelsens hensikt, se på dette som Paulus skriver:

Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker ett prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.
Rom 5, 1-5

Altså er to frukter av prøvelse TÅLMODIGHET og HÅP. Tålmodighet fordi man gjennom prøvelsen må holde ut og ikke gi opp uansett hvor lang tid det tar. Håp fordi man må tro Gud for at han vil fri deg ut av den og at du vil komme styrket ut av den.
Ett prøvet sinn vil jeg betrakte som ett sinn som er vendt mot Gud, som setter sin lit til han og finner sin styrke hos han midt i alt mørket. At håpet ikke gjør til skamme tror jeg handler om at man kan med trygghet kan håpe på utfrielse fordi Guds løfter står fast og Gud lyver ikke. Hans ord er for alltid grunnfestet i himmelen. Så håper og tror man på utfrielse skal man ikke bli til skamme fordi Guds kjærlighet vil gjøre en ende på det vonde.

Jeg har lyst å understreke noe når det gjelder det å holde fast ved og tro Guds løfter; Løftene gjelder dem som har tatt imot Jesus som frelser og Herre og har omvendt seg fra syndens vei.
Da vil jeg avslutte med yndlingsverset mitt:

Salig er de rene av hjertet, for de skal SE Gud
Matt 5,8

Og må bare ha med ett til, dette er den levende Guds ord:

Men nå, når dere er frigjort fra synden, og har blitt tjenere for Gud, ahr dere helliggjørelse som frukt og til slutt evig liv.
Rom 6,22

Gud velsigne deg!

For en mektig Gud vi har...

I høst tok jeg imot Jesus som min personlige Herre og frelser. Jeg har alltid kalt meg kristen, men da jeg i høst bekjente at Jesus er min Herre, og trodde i mitt hjerte at Gud oppreiste han fra de døde, forandret livet mitt seg totalt. Plutselig ble Gud virkelig for meg, og jeg forstod at han lengter etter at jeg skal leve for ham og ikke for meg selv.

For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste han fra de døde, da skal du bli frelst.

Rom 10,9

Gud begynte å legge lengsler i meg som ikke jeg hadde hatt før...en omsorg og kjærlighet for vilt fremmede mennesker...nesten så han lot meg kjenne litt av hans kjærlighet til disse menneskene. Jeg leste ett vers i Guds herlige ord her om dagen og Gud bare åpnet det fullstendig for meg...får tårer i øynene bare ved å tenke på det...

Det er ingen fred for den ugudelige, sier min Gud.

Jesaja 57, 21

Ja...det står faktisk INGEN fred. Utallige mennesker lever livene sine og har ingen anelse om at uansett hvor godt de har det uten Gud er det bare en falsk trygghet. En trygghet som er av satan. En trygghet som ikke vil holde. Og jeg får en sterk nød når jeg blir mint på dette verset...en smerte som jeg ikke klarer å beskrive. En blanding av nød, medfølelse, kjærlighet, maktesløshet og ønske om å bare formidle Jesus til dem.

Jeg har selv fått oppleve hvordan det er å leve så på avstand fra Gud at jeg aldri fant fred....uansett hvor mye jeg ropte så fikk jeg ikke svar, uansett hvor mange tårer jeg felte så fantes det ingen trøst...til slutt kom faktisk spørsmålet opp i mitt indre; fins det noen Gud, er det noen mening med livet?

Nå har jeg svaret på det! Gud fins, Gud er meningen med livet, og er det beste som har hendt meg! Snakk om helomvending!

Og hva måtte til for en helomvending? For meg så måtte Gud frata meg alt, helse, livsglede, mestringsfølelse, energi og faktisk nesten alt håp. Men ett ørlite håp om at Gud ville gripe inn, hadde jeg faktisk hele tiden. Sannsynligvis hadde jeg dette lille håpet på grunn av trofaste venner og familie som har bedt for meg.

Og den allmekige Gud grep inn. Mine øyne ble åpnet så jeg så, mine ører ble åpnet så jeg hørte og mitt hjerte åpnet seg slik at jeg forstod. Halleluja!! Gjennom mitt møte med Jesus ser jeg Jesus som svaret på alt jeg har stilt spørsmål ved.

Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Joh 14,6

For menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

Luk 19,10

Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

Joh 8,31-32

Noen tanker...

Du bekymrer deg kanskje over hvordan du skal klare å skrive en håpløs skoleoppgave, en kvise som er plassert midt i ansiktet, dårlig treningsmotivasjon, du strever med en synd du liker og ikke klarer å stoppe med, du savner å høre at noen er glad i deg, du ser deg selv i speilet og skulle gjerne vært en annen...

GUD ER ALLTID STØRRE. Uansett hva satan vil prøve å trykke deg ned med, minn deg selv på at GUD ER ALLTID STØRRE.T Still krav til han. Guds ord er fullt av løfter om hans enorme kjærlighet til deg. Han vil sette deg virkelig fri! Din jobb blir å tro det....

Gud vil høre at du takker for at han hjelper deg med skoleoppgaven,

han vil ta bort kvisa di eller få deg til å se hvor vakker du er,

han vil få deg til å se at det er ett privelegium å kunne bruke armer og ben og treningen vil bli en stor takkebønn,

han vil fortelle deg at satan og hans herredømme med all synd er overvunnet gjennom Jesu blod og din jobb er å ta imot og tro,

han vil fortelle at hans kjærlighet for deg er så sterk at han ofret sin eneste sønn for at du skulle få evig liv og kjenne friheten i Jesus,

han vil hviske til deg når du står foran speilet at han planla at du skulle se akkurat sånn ut og at du er en avbildning av den høyeste Gud...

Begynn å slå veggene i stykker på boksen du har puttet Gud i og la hans storhet og allmakt tvinge deg på kne i ydmykhet og ærefrykt. Han har skapt alt og alle....og det er det ikke hvem som helst som kan klare...