mandag 3. juni 2013

Ser du meg ikke...eller bryr du deg ikke?

Lenge siden jeg har skrevet her.
Men ikveld tok jeg motet til meg.

Jeg lever ikke, men eksisterer.
Venter på at livet skal føles overkommelig å leve...
Hjertet mitt lengter etter livstegn fra min Far..fra han som sa han aldri skulle forlate meg.

Kan jeg stole på Gud?
Hva med alle løfter i bibelen og alt jeg har blitt lovt?
Hvorfor er livet mitt en eneste slagmark?
Hvorfor ser du ikke at jeg trenger at du hjelper meg å bære mine byrder Jesus?
Hvor er du?

Jeg er lei av at alle sier at ting kommer til å bli bra eller at Gud kommer til å gripe inn.
Hjertet mitt er så knust og ødelagt...troen min har virkelig fått kjørt seg...

Og det jeg sitter igjen med er...Hvem er du Jesus? Når jeg sitter her nå og troen min er mer en byrde enn en hjelp?
Hvorfor skal det være verdt å leve med deg da?

Når er nok nok?
Venter du på at jeg skal gi opp Jesus? Det har jeg gjort for lenge siden...nå er det eksistere det dreier seg om.

Hvor mye skal jeg plages før jeg kan få fred?

Jeg har lyst å idag beundre og hedre alle de som har gått foran meg og de som også i denne stund er i nød og opplever at Gud er fjern...at han har sviktet...
Jeg vet hvor mye styrke som kreves for å ikke gi opp. Hvorfor mener alle at man skal klare å holde ut? Hva tar de oss for liksom?
Er det mørkt så er det mørkt. har man ikke håp...så hvorfor fortsette å leve?

Jeg vet ikke hva jeg hadde sagt til en som hadde kommet til meg og sett fullstendig mørkt på livet sitt. Jeg har enda ikke funnet noe som virkelig lindrer. Noen ganger er man trøstesløs....man finner ikke ro noe sted.


Grunnen til at jeg deler mine hjertesukk er at jeg vil at mennesker skal oppleve at de ikke er alene, og at dette er mitt liv med Gud. Det er virkelig tøft. Det oppleves som ett mareritt...kunne ønske jeg bare kunne våknet...
Men det er livet...

onsdag 27. mars 2013

Er du der Jesus?

Jeg roper fra mitt indre...
lengter så sårt etter ditt mektige nærvær..
kjenne at du legger armene dine rundt meg og trykker meg inntill deg..
at du hvisker at alt skal bli bra...snart..

Jesus, du føles så fjern. Er du der?
Har du glemt meg?
Har du glemt alle løftene som har blitt sagt over mitt liv?
Har du gitt meg opp?
Hvorfor hjelper du ikke?

Jeg har ikke skrevet på lenge, men som dere skjønner er det storm...
Vi trodde vi hadde nådd bunn, men nå tør jeg nesten ikke å se framover lenger..
er så redd for hva som ligger der...redd for å bli skuffet nok en gang.

Hvor er rettferdigheten?
Hvis du er trofast Gud, hvorfor blir jeg behandlet sånn som dette?

Jeg kjenner at det troen min koker sammen til at jeg vet at Gud finns. Hva han gjør og hva fremtiden skal bringe skjønner jeg ingenting av. Jeg er lei av å håpe og tro på en god framtid. Jeg velger å ta en dag av gangen.
Jeg orker ikke lengre å høre mange fine, velmenende, trøstende ord. Jeg vil høre ting som er sannhet og som blir virkelighet.

Jeg er sliten av å bli kastet hit og dit følelsesmessig.
Kan du ikke bare gi meg din himmelske fred Jesus?
Jeg skulle aldri trengt medisiner eller noenting, hvis ditt ord var sant.
Hvorfor funker ikke løftene i ditt ord for meg?

En liten prinsesses bønn:
Jeg velger å tro at du finns Gud og at Jesus elsker meg og døde for meg. Vær så snill å la meg få erfare at du bærer mine byrder, og gjør veien lettere å gå. Jeg er forferdelig sliten og har mistet motet.
Jesus, leg mine sår og la meg få erfare at du er den du sier du er. Skal jeg dele deg med andre, må du være min personlige frelser og Herre.
Din datter Iris

fredag 1. februar 2013

Har du mot nok, kjære prinsesse?

Tja...har jeg det?
Har jeg mot nok til å dele de tankene jeg bærer på...tanker som er utradisjonelle og radikale?

Jeg har blitt litt utfordret idag...var utå å gikk i nydelig vintervær og kjente at jeg var så inspirert.
Hjertet mitt er så fullt av ting jeg egentlig tror mennesker trenger å høre...men av en eller annen grunn har jeg backet litt ut...

Men idag tar jeg første skrittet.
Jeg velger å dele med mine lesere at jeg kommer til å skrive ting her som vil utfordre, ryste, glede, såre og mest av alt oppmuntre. Min lengsel er at leserne mine skal få se og kjenne Guds kjærlighet gjennom det jeg opplever på min vei med Gud.

Og når man tar nye skritt må man også tåle reaksjoner, så det er alltid velkomment med ris og ros. Jeg trenger å formes...og det kan dere hjelpe meg med.

Jeg har forstått en ting.
Å vandre hånd i hånd med Jesus, er ingen enkel vei. Den er smal og kan ikke være uten motgang. Bare les bibelen. Man skal være villig til å ta sitt kors opp å følge han.
Jeg tror ikke ett hjerte kan lære å elske slik som Jesus eller ha medfølelse sånn som han uten at man må være villig til å bøye seg ned til de nedbøyde. Noen mennesker må man bøye seg ned å bære opp når de har falt...
Er vi villige til det?
Er vi villige til å høre deres historie og gå den lange veien fra kanskje en mørk og tung hverdag, og mot lyset- mot Han som er lyset(Jesus)...
Jeg har blitt mer og mer overbevist om at vi må slippe vår egoisme og legge ned vår egen agenda...for det er alltid noen som trenger oss..det er alltid noen som trenger oss hvis vi er villige!

Jesus skilte seg ut.
Jesus var annerledes.
Jesus tiltrakk seg folkemengder pga sin godhet og tegn og under som ble Gjort gjennom han.
Jesus møtte mennesker der de var, på gater, torg....
Jesus møtte syndere med nåde og tilgivelse...
Jesus elsket sin Far og søkte han i bønn stadig...

Det er i Jesu fotspor vi skal gå....spor som det vil koste oss ALT å gå i. Han vil at vi skal gi han alt...hele hjerte...hele sjelen...hele kroppen...hele livet-fortid-nåtid og framtid...

Så er spørsmålet...er du/jeg villig?

onsdag 2. januar 2013

Nyttårsforsett!!

Min bønn for dette året er:

at de som gråter skal trøstes...
at de som sitter alene skal bli oppsøkt av noen som vil være sammen med dem..
at de somhar gitt opp skal se nytt håp...
at de som har alt skal være villige til å dele med de som ikke har...
at vi som kjenner Jesus skal FORSTÅ at mennesker trenger at vi deler det vi har...
at de som tenker at det de gjorde ikke kan tilgis skal få oppleve hva virkelig tilgivelse er
at de som gråter seg i søvn hver kveld fordi de mistet en de elsket så høyt, skal kjenne at savnet er mulig å leve med, og starte å "leve" igjen
at de som har opplevd å ikke få kjærlighet at foreldrene sine skal kjenne Guds Fars kjærlighet
at de som roper på Guds hjelp skal kjenne at han møter dem og fyller hjertet med fred..
at de som helst kunne ønske de slapp å leve, kan se at livet er verdt å leve
at Jesus skal åpenbare seg for oss som tror på han på en måte som forandrer oss for godt..
at budskapet om hva Jesus gjorde på Golgata skal komme ut til de som trenger det mest..
at Den Hellige Ånd skal utøses på en nye og livsforvandlende måte..

at jeg skal avta og Jesus skal vokse!!