Verdifull på tross av!

Jeg har lyst å ære deg Gud for den du er, det du gjør og for din enorme kjærlighet som bare driver mennesker til deg. Du facinerer meg og jeg er så takknemlig for at jeg er din datter og prinsesse.
Jeg vil tilbe deg og ære deg selvom jeg ikke alltid forstår hva du gjør og hvorfor.

Jeg tenkte på Anders Behring Breivik istad. Og jeg prøver alltid å forstå. Jeg godtar liksom ikke helt at ting bare er som de er eller har blitt som de har blitt.
En ting som slo meg var at han kunne sagt til Jesus, tilgi meg mine synder og rens meg. Jeg vil bli din og skal heretter leve for deg.
Og vettu hva? Da ville Gud glemt alt det onde han har gjort. Hvert eneste drap ville vært sletta. Og han ville stått framfor sin nye Far som en ren og verdig sønn. Det er heftige saker det. Det er nåde på ett ekstremt nivå. Du husker sikkert historien om den fortapte sønn. Da han kom hjem til sin Far etter mange år med utskeielser så løp Pappaen han i møte og omfavnet han. Det ble fest og gjøkalven ble slaktet.

Likedan er det nå en slik lengsel i Guds hjerte etter at Anders B.B skal ta imot Jesus og få fred. Ingen av oss fortjener en sånn behandling. Det kan nesten virke urettferdig, men en sånn kjærlighet har Gud til oss. Og det er rettferdig for alle som ønsker kan ta imot Jesus og få fred med Gud. Det blir ikke gjort forskjell på folk der.

Og hvor fort tenker vi ikke at de syndene vi gjør ikke er så farlige eller så store som de han har gjort? Ja, konsekvensene blir mye større etter terrorangrepet, men vi er virkelig ikke så mye bedre selv. Uten hvis Jesus får rense, bearbeide og fylle oss med sin kjærlighet.

Jeg tenker også at han faktisk tenkte at det han gjorde 22juli var for å redde Europa fra Islam. Tanken var faktisk å redde oss som folk og nasjon. Han har misforstått mye når det kommer til hvordan han bør gjøre det og at det kanskje ikke er Islam vi bør reddes fra, men at innvandringspolitikken bør fikses på, det vet vi alle. Nordmenn viser seg nå som ett folk fult av kjærlighet og solidaritet. Hvor kom det fra liksom? Hvor var det når disse menneskene kom fra ett fremmed land og hit? Hvem ga dem da varme og integrerte dem?

Jeg tror virkelig på en ny fase i landet vårt, og må kjærligheten og solidariteten vare ved. La oss ikke spise opp av matrealisme og en egosentrisk kultur, men møte andre med varme og ett åpent hjerte.

Jeg digger hvordan mitt store forbilde, Jesus, møtte mennesker. Uansett hvem de var lyttet han til dem og viste dem kjærligheten de trengte. Og det er noe å leve opp til!
Jesus venter på Anders Bøhring Breivik og lengter etter å stelle istand fest i himmelen for han. Gud kan gjøre han til en viktig brikke for sitt rike. Så la oss være i bnn for han. Lyset er sterkere enn mørket, og Jesus seiret over satan. Vi har ikke sett slutten enda.

Guds fred hvile over deg.

Vi som trodde Norge var ett trygt sted å være 2!

Jeg er fortsatt i tankeboksen om dagen, og inntrykkene er sterke av det som kommer fram i media. Jeg tror ikke dette helt har gått opp for meg. Anders og jeg var i Valdres da det skjedde med gode venner og opplevde dette veldig på avstand.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan glemme dette og ikke la det gå så innpå meg. Men jeg elsker mennesker, jeg elsker Gud. Jeg må bry meg +av natur.

Jeg gikk en tur istad og fikk se en liten død fugl i veikanten. Jeg spurte Gud om han ønsket å si noe med denne fuglen, og jeg kjente en sterk følelse av Guds kjærlighet til hver enkelt av disse som har gått tapt. En sang sier "ikke en spurv til jorden uten at Gud er med". Gud så disse ofrene, den smerten og frykten de kjente før de døde og han elsket dem så høyt.
Likedan er det med de etterlatte nå. Han ser dem hele tiden. Han teller hver eneste tåre og ønsker å lette byrden av savnet for disse kjære menneskene.

Ikke forstår jeg det som har skjedd, men at det er sterkt er det ingen tvil om.
I etterkant kan jeg kjenne at tankene kommer om hvorvidt de kjente Jesus eller ikke, disse ofrene. Og jeg vet i mitt hjerte at det er så mange som trenger Jesus. Jeg ønsker å være beredt til å fortelle om han, men kjenner meg veldig ydmyk og redd. Men der jeg svikter, er du sterk Jesus. Ta det lille som er av min styrke og forherliggjør deg selv slik at andre kan se deg, og ikke meg.

Vi som trodde Norge var ett trygt sted å være!

Dette har vært noen dager til ettertanke. Jeg er helt sliten etter å ha kjent smerten over alle som har mistet noen eller blitt alvorlig skadet. Det gjør så vondt å vite at mange nå kjenner på ett sterkt savn og har en helt annen framtid enn de hadde tenkt.

Ønsker å dele noen tanker rundt denne forferdelige handlingen. Hele Norge og mennesker også i andre land har bråvåknet etter dette. Vi tror liksom at her er det trygt å være, i vårt lille gode land. Men det er ingen selvfølge lenger.
Smerten er stor over at noen kan tro at vold er svaret for oss som folk. At noen kan tro at det å drepe vil gjøre dette til ett bedre land å være i.

Jeg trodde jeg ville kjenne på ett sterkt hat mot den siktede, men klarer ikke å hate. Jeg kjenner at Gud har utfordret meg mye med tanken om at; mener du at du er noe bedre enn han?
Mener du Iris, at du er mer verdifull enn han?
Tror du Iris, at du fikser livet bedre enn han?
Og svarene jeg må gi er kjærlighet til den tiltalte. Jesus har en enorm kjærlighet til han. Han er like høyt elsket som deg og meg, og ingen fortjener å hates.
Jeg ser selv at dette er bare Jesus som har skapt i meg, for jeg som menneske er ikke i stand til å kjenne det slik.

Norge og det norske folk har for alltid blitt forandret.
Gud kan alltid vende det onde til noe godt, og det vil han gjøre denne gangen og.
Far, min bønn er at du griper inn i menneskers liv og trøster dem i disse vanskelige tidene. Mange får ett større perspektiv på livet i tider som dette, det blir ikke så viktig med hverdagslige ting eller matrielle verdier. Jeg ber om at du Jesus, skal tale til mennesker og skape en lengsel etter deg og ditt nærvær.

Ingen er som du Jesus.
Jeg elsker deg. Må mange flere få oppleve hvor god du er og full av kjærlighet!

En siste oppfordring til deg, erkjenn det du føler på. Alle følelser er greit.
Snakk gjerne med noen om hvordan du opplever dette angrepet.
Guds kjærlighet varme deg kjære leser. Han ser deg og elsker deg høyt!

Lengter etter deg Jesus!

Jesus, jeg er din.
Jeg er så takknemlig for at jeg får være din.
Jeg hadde trodd det ville bli enklere.
Jeg trodde du ville fikse meg med en gang. At du ville gi full helbredelse og fred umiddelbart.
Jeg er sliten og kjenner at jeg bare klynger meg til deg Jesus.
Uten deg hadde jeg ikke klart dette. Jeg hadde faktisk ikke klart det.

Jeg kjenner jeg trenger å være tett inntill deg.
Jeg trenger å lytte etter din trøst, kjenne din trøst og motta din fred.
Det er godt å være i ditt nærvær fordi jeg vet du tar meg som jeg er.
Du forventer ikke at jeg må ta meg sammen eller passe inn, men jeg kan være Iris.

Jeg vet at du er trofast.
Jeg har perioder jeg mister motet, men jeg vet at du er trofast. Og derfor vet jeg at jeg må holde ut og frelsens dag vil komme.
Jeg er så takknemlig for livet mitt. For at jeg kan trekke pusten, bevege meg, se, føle, smake og lukte.
Herre, jeg er så takknemlig for ditt skaperverk og alt det vakre du har plassert der for at jeg kan oppmuntres av det.

Hjelp meg å holde ut Jesus. Ta byrdene og gi meg din fred.
En fred som bare du kan gi.
Jeg elsker deg Jesus!

Maktesløs

Jeg føler meg så svak.
Så liten.
Så maktesløs.

Har opplevd at jeg flere ganger har måttet bare klynge meg til Jesus. Bare si til han at jeg ikke klarer dette. Det oppleves som mange byrder, flere byrder enn jeg klarer å bære.

Hvorfor har jeg bare fortrengt så mange vonde følelser? Hvorfor delte jeg de ikke med noen?

Jeg er så takknemlig for at jeg har kommet i kontakt med det dype, vonde og smertefulle som var gjemt langt inne i sjelen min. Det var bare du Jesus som kunne helbrede meg slik at jeg kunne rense ut det vonde. Kunne kjenne på og deretter legge bak seg og slippe.

Jeg kjenner følelser som kan ødelegge meg Jesus, men jeg vet at du er helt nær og ikke slipper meg. Jeg vet at du kunne dratt meg ut av dette og bare satt meg fri på en to tre, men jeg kjenner at denne tida i smerte, bearbeidelse, fortvilelse og kaos har jeg fått ett sterkere og sterkere forhold til deg. Og jeg vet at du ikke slipper selvom tiden kan oppleves lang. Det kommer alltid ett etterpå. Det blir alltid stille etter en storm.

Far, jeg trenger deg. Jeg vet at du vil jeg skal dø fra meg selv og bli full og hel i deg, og jeg er takknemlig for det du gjør i mitt liv.
Far, hjelp meg å bære disse byrdene. Hjelp meg å slippe dem og gi dem til deg.
Jeg orker ikke bære dem.
Far, jeg elsker deg, og er så takknemlig for den du er.

Fredløs i denne verden!

Kjære Far

Jeg er så takknemlig for at jeg kan komme til deg akkurat som den jeg er.
Noen dager er jeg gla...
noen ganger redd....
noen ganger trist.....
noen ganger likegyldig...
alltid svak, men sterk i deg.

Uten deg er jeg intet Far. Jeg finner ikke fred i denne verden og det den har å by på. Men fester jeg blikket på deg, kan jeg kjenne at jeg ikke er alene.
Du tar min hånd, du viser din tilstedeværelse...
Noen ganger som forløsende tårer...
noen ganger som smil og dyp takknemlighet...
noen ganger med trøstende ord...
Alltid med din enestående kjærlighet, som jeg ikke kan leve uten.

Jeg trodde jeg klarte meg uten deg...
Jeg ville klare selv og fikk til mye, men ingenting ble godt nok og alt endte i en eneste stor ruin.
Jeg følte meg mislykket og utilstrekkelig...
Men du Far, sier at jeg er utilstrekkelig, men at du alltid er nok.
Det er ikke lenger opp til meg.
Jeg kan feste blikket på deg, og i din nærhet finner jeg fred og hvile som denne verden ikke kan gi.

Far, hjelp meg til å dele det du har gitt meg. Du er så ufattelig dyrebar for meg.
Jeg elsker deg.

Din kjære datter og prinsesse, Iris Maria

Noen ting er bare så vonde at man kunne ønske det bare var en drøm II....

Nok en gang sitter jeg her full av tanker som kverner rundt i hodet. Og jeg må bare få dem ut kjenner jeg.

Livet er for meg veldig dyrebart. Og etter denne jentas død, har det blitt enda mer dyrebart. Livsglede og livslyst er noe mange av oss tar for gitt, men som flere og flere mangler tror jeg. Det trenger ikke å være pga store tap eller alvorlig sykdom, men kan vel så gjerne være sterk ensomhet, depresjon og håpløshet.

Jeg har båret smerte som var så sterk at den nesten kvalte meg, men jeg klarte ikke gi opp. Smerten ble så intens at ønsket om å slippe å kjenne smerten ble sterkere enn ønsket om å leve, men Jesus bevarte meg. Jeg er overbevist om at menneskers bønner holdt meg oppe, og er grunnen til at jeg ikke ga opp.
Ja...jeg har grunn til å være takknemlig for livet. Virkelig, og takknemlig til Jesus!

Jeg er ikke lenger så redd for å fortelle hva jeg har opplevd fordi jeg tror noen trenger å høre det. Noen trenger min ærlighet og mitt perspektiv på livet. Jeg har dedikert denne bloggen til Gud og til ære for han. Jeg ønsker at hans hånd over mitt liv skal bli synlig for deg!
For han tok meg opp av mørkets makt og satte meg over i sin elskede sønns rike. Her er det ikke rosenrødt eller problemfritt, men jeg har aldri stått stødigere.
Og vakler jeg så griper jeg etter hans hånd og freden fyller mitt hjerte.

Denne jenta valgte bort livet og smerten hun bar må ha vært enorm, siden livet og det som fyller det ikke forhindret hennes ønske om å dø. Jeg får så vondt i hjertet når jeg tenker på at noen bærer på en sånn smerte. For ingen er skapt til å bære den.
Jesus sa at han ville gi framtid og håp. Han sa at den som strever kan komme til han og få hvile.

Det er mange som trenger Jesus idag.
Han er den vennen du så gjerne skulle hatt,som alltid vil henge med deg og aldri svikter deg, uansett hva du gjør.
Han er den vennen som sier at han vil ta all din smerte over på seg, og deretter kan du få lov å slippe den helt.
Han sier at du kan komme til han akkurat som du er og han står der med armene åpne og venter på deg.
Han er den som kan trøste når det ikke finnes trøst.
Han er den som gir fred i hjertet, en fred som mange ikke vet at de trenger og sker i alt annet.
Og mest av alt, HAN ELSKER DEG OG LENGTER ETTER AT DU SIER JA TIL HAN!

Og til slutt, dagene mine er tøffe. Veldig tøffe. Men HÅPET er der hele tiden. Det er ikke som det en gang var. Jeg vet at Jesus kjenner meg. Han kjenner smerte og sår, han kjenner energimangel og motløshet. Og hva har jeg da å frykte?
Han sier frykt ikke for jeg er med deg. Se deg ikke engstelig omkring for jeg er din Gud. Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg opp med min allmakts høyre hånd.
All ære til deg min kjære Jesus

Noen ting er bare så vonde at man kunne ønske det bare var en drøm....

Jeg tenker mye om dagen. Anders og jeg er godt planta i Skien og her trives vi. Trygt hjemme hos mamma og pappa for øyeblikket.

Fikk høre om en jente her om dagen som hadde tatt livet sitt og jeg har tenkt mye på dette. Må bare dele litt tanker fordi jeg tror det er viktig å snakke om sånt.

Jeg haqr på en merkelig måte fått veldig sterk del i smerten rundt dette. Har gjort veldig vondt og oppleves nesten som det er en jeg kjenner godt. Det er hun ikke. Men har gråti, bedt og kjent en sterk medfølelse.
Det føles som en mørk, intens og nesten uutholdelig smerte og tomhet. Det oppleves umulig å fortsette med livet for de etterlatte, men livet stopper ikke opp.
Det oppleves som ett mareritt. Noe man helst vil våkne fra og skjønne at var en drøm.

Jeg kjenner det gjør så vondt å tenke på at denne jenta valgte bort livet sitt. Hun valgte å avslutte det fordi det var noe i livet hennes som ikke gjorde det mulig å bære byrden av livet selv. Tenk på det. Hun hadde sikkert masse å leve for, men det må ha vært noe som gjorde at hun ikke så det som var verdt å leve for, men bare det som gjorde at hun ikke orket mer. Hun må ha hatt det så vondt.

Jeg tror ikke det går an å trøste mennesker som har opplevd noe sånt.
Men en ting vet jeg, Jesus kan! Jesus kan møte de i den intense smerten, tomheten og han kan faktisk gi håp der det ikke finnes håp.

Dette er ufattelig vondt, og utrolig vanskelig å forstå....
Livet er så skjørt. For meg blir det en påminnelse til å ta godt vare på folk rundt meg og be for dem. Også trenger vi å være åpne og tørre å dele vonde ting med hverandre.

Kom med trøst til de etterlatte. Far, jeg ber deg. Gjør det vi som mennesker ikke kan!