Er du ett forbilde?

Jeg går stadig å tenker på livet mitt og hvordan jeg lever det.
Jeg har gått igjennom mange faser. Hadde en fase der jeg selv tok meg i nakkeskinnet og virkelig prøvde å leve så riktig og rent som mulig. I egen kraft. jeg ville gjøre det for Jesus, men ønsket også å oppnå å få større kraft i eget liv og kanskje bli helbredet av det....

hehe...idag bare ler jeg av det...og skal fortelle hvorfor.
Det var så sinnsykt slitsomt!! Og så krevende. Jeg mistet mye av den jeg var og ble nesten "deppa" av det. Jeg ville prøve å begrave min "menneskelighet" på egenhånd. Og det skulle skje fort.

Idag så angrer jeg ikke på den tiden. Men jeg tror ikke at jeg hadde godt av det. Idag er skuldrene mine lavere. Jeg ønsker å leve livet mitt så godt jeg kan. jeg er ett menneske. Har sterke sider og svake sider...
Men derfor har Jesus sagt at han vil bruke meg. Han hadde ikke valgt å bruke meg- hvis ikke jeg var ett menneske.
Han ønsket å la sin kraft flyte gjennom meg- ett ufullkomment menneske! Gjennom Jesus- Når Gud ser meg gjennom Jesus- er jeg ren og stårler i all min glans.

Men når jeg ser meg i speilet...må jeg le litt...for jeg er ett mennnske på alle måter. Jeg vil leve og nyte livet! Det er en del av oss alle. Kan selvfølgelig velge å fornekte den delen av meg- men tro meg. Den vil dukke opp!!

Så til dette med forbilde.
Jeg har en opplevelse av at i mange kristne mijøer virker det som jo mer "hellig" man klarer å væer eller hvor viljesterk man er- jo mer verdig er man å være ett forbilde. Og det provoserer meg!! Det gjør meg skikkelig forb.....
For i Guds øyne er det ingen som rager over andre!! Det må vi ikke glemme.

Jeg ønsker å være ett forbilde!! Men måten jeg vil prøve å være det på heretter er ved å være sann og ekte. Ikke prøve å fremstå som noe jeg ikke er!!
Ta med deg dette denne helga. Ikke la andre tråkke på deg eller trykke deg ned med sine "prektige" liv. For Gud kjenner hjertet vårt. Det innerste!!

La oss la den fordømmenede holdningen ligge!

Jeg mangler virkelig motivasjon for tida. Men det var noe som slo meg istad og det vil jeg dele med deg.
Kanskje du trenger å bli minnt på dette idag?

Jeg har merket at når jeg gjør ting jeg vet Gud ikke har behag i eller lever litt på avstand fra han, så vegrer jeg meg mot å komme helt nær han. Og det er jo ganske logisk. Gud er hellig. Kommer jeg for nær han blir jeg avslørt. Han vet alt hva jeg gjør og tenker til enhver tid. Men når jeg søker han, så blir JEG mer klar over hva jeg driver med og at det ikke er bra for meg.

Men så er det sånn at når jeg kommer til Jesus så sitter han ikke å kjefter og driver meg vekk fra seg.
Men han ser på meg med kjærlighet og sier: Jeg har skapt deg, jeg vet at du er ett menneske i en verden der du vil bli dratt mellom det onde og det gode. Så at du feiler og snubler forundrer ikke meg. Men jeg har allikevel en plan for livet ditt. Jeg vil allikevel bruke deg for å hjelpe mennesker. Jeg valgte deg(ett ufullkomment menneske), fordi jeg ikke vil dele æren over det jeg gjør med noen. Jeg, Herren, skal alltid ha æren for mitt verk. Derfor er min kraft utøst i deg og andre mennesker.

Ta det til deg idag. Han bruker oss på tross av...for feil gjør vi. Men la oss heie på hverandre og si: reis deg igjen...børt av deg støvet også går det bedre neste gang. La oss la den fordømmende holdningen ligge.
Ingen av oss har fått mandat til å dømme andre!!!

Jeg prøver å minne meg selv på at Iris, bare se deg selv i speilet; du er ikke bedre enn andre. Allikevel har du opplevd Guds kraft og Den Hellige Ånds mektige nærvær. Og INGENTING kan måle seg med det!! INGENTING!!!

Guds fred til deg. Må han la deg få erfare hvilken omsorg han har for deg!!

Du vet vel om at du er verdifull, at du er viktig her og nå!!

Jeg har en opplevelse av at det norske samfunnet har en stor mangelvare.
Den mangelvaren handler om å hedre...om å hedre enkeltmenneske.

Nå i disse OL tider så blir jeg så minnt på hvor mye gode prestasjoner betyr i samfunnet vårt.
Idrettsheltene blir heiet på, får masse oppmerksomhet i mediene og alle vet vi hvem de er og er stolte av hva de presterer for landet vårt. Eller som representanter for landet vårt.

Idag har jeg lyst å minne deg på at Gud ville at vi skulle forstå at vår grunnleggende verdi ligger i at du er deg og jeg er meg. Han skapte hver enkelt av oss unike. Og bare ved å være er du ufattelig verdifull for han. Uavhengig av prestasjon.

Jeg tror at ved å ta imot hans kjærlighet og virkelig forstå hvor høyt elsket vi er, så vil gaver og talenter komme bedre fram. Jeg tror også det er enklere å ta vare på kropp og sjel.