Stolthet...skam...frykt??

Jeg har tenkt mye den siste tiden..skal jeg begynne å skrive igjen?
Det er noe i meg som vil fram...ett budskap, men så er jeg redd. Redd for å skrive noe feil...
Redd for å fremstå som at jeg søker oppmerksomhet eller sympati...

Jeg er redd for at budskapet mitt ikke skal komme fram slik det var ment.

Men vet du hva? Nok får være nok...
Jeg har brukt snart 30 år på å prøve å bli perfekt...er det en ting som virkelig har mislykdes så er det "prosjekt perfekt"!!

Så da må jeg våge i det små...å dele dråper av det jeg bærer med meg i hjertet.
Ekte, usminket, SANT for meg og forhåpentligvis til ettertanke for deg!!


Bloggen startet for noen år siden med den hensikt at jeg skulle fortelle hva Gud var mektig til å gjøre, at "ingenting var umulig for han."
Jeg ønsket at mange skulle se at Jesus var svaret på ALT.

Der er jeg ikke idag. Veien har vært lang og ekstremt tung nesten hele tiden. Så jeg måtte søke hjelp utover Gud og alt det der...
Jeg trenger å finne ut hvem jeg er..Hva drømmer jeg om? Hva vil jeg gjøre med livet mitt?
Jeg tror ikke at dette utelukker Gud. Men jeg trenger at han er litt på avstand nå. Det er for vondt å komme for nær han, fordi jeg føler at han har sveket meg...på nesten alle omeråder.
Sorgen og skuffelsen trenger å leges...så kan vi skritt for skritt ta opp kontakten igjen...

I mellomtiden møter Gud meg i musikk...natur...Armani(min lille chihuaua) og andre menneskers godhet.
Men mye av tiden virker han fjern og som en jeg ikke kan få kontakt med...