lørdag 22. september 2012

Gå derfor ut....

Vil bare dele noen utfordrende tanker jeg har fått de siste dagene.
I menigheten min, Grenland kristne senter, har vi hatt besøk av Svein Norvik med team. De kommer fra organisasjonen "Evangeliet ut til folket" og det beskriver hva de brenner for.

Jeg har sittet å lyttet og kjent at mye av det jeg hører surrer rundt i hodet og hjertet mitt.

Hvorfor går jeg ikke ut og forteller?
Hvorfor skjønner jeg ikke noe som ikke kan være klarere enn misjonsbefalingen?
Hvorfor koster det så mye?
Hvorfor hagler det med unnskyldninger?
Har jeg ikke nok kjærlighet til de rundt meg?
Mangler jeg åpenbaring om hvor mye kraft det er i mitt vitnesbyrd?
Hvorfor er jeg så feig?
Skjønner jeg ikke hva helvete og himmel er?
Skjønner jeg ikke alvoret?
Hva stopper meg?
Hva venter jeg på?
Hvor er nøden jeg burde hatt for de rundt meg?
Hvorfor er jeg ikke villig til å dele det kjæreste jeg har?


Så får vår bønn være at vi forstår hvorfor vi er her og hva som egentlig er målet med vår tildelte tid her. Og Jesus, gi meg mer nød og la meg forstå at tiden er knapp og ansvaret ligger også på meg. Ikke som en byrde, men som ett privelegium.

Jeg skal tilbringe evigheten med deg og vet at tiden her ikke kan måle seg med evigheten. Men hva med alle dem som ikke har tatt imot deg? Hva med de som ikke kjenner deg og hvor det venter en evighet i helvete? Far, gi meg kjærlighet. Kjærlighet som driver meg til dem som er modne og lengter etter noe mer.
Og gi meg mot til å tørre å gå. Gi meg mot til å adlyde deg og følge der du går, uansett!

fredag 14. september 2012

Ikke helt fornøyd med meg selv, gitt!

Det har vært en spesiell tid for meg nå.

Dagene har vært vonde, lange og til tider forferdelige.
Jeg er ikke den som går rundt å klager. Men jeg har kjent hvordan selvmedlidenheten har sneket seg innpå meg. Det oppleves som det kommer en tanke. For eksempel at det er urettferdig at andre kan jobbe og ikke jeg. Også kommer jeg inn i ett tankemønster der jeg tenker at jeg blir urettferdig behandlet og at jeg hadde fortjent noen gode dager nå.

Pararellt med det så leser jeg Jobs bok. Og jeg tenker med meg selv at jeg har det godt. Han ble ribbet for alt nesten. Selv hans egen kone gikk imot han. Og Gud tillot satan å prøve Job. For satan mente at så lenge Job var velsignet så var det ikke vanskelig for han å tro på Gud, men hvis satan fikk lov til å ødelegge noen av velsignelsene, så ville Job vende Gud ryggen.
Job gjorde ikke det. Men han sier at han kunne ønske han aldri var født. Da har du det ikke godt. Når du kan få deg til å tenke sånn.

Har du noen gang tenkt det? At du kunne ønske du hadde sluppet å bli født? Kanskje har du opplevd forferdelig mye vondt, og er redd for om du klarer å leve med alle disse sårene?

Jeg har selv erfart, uten å være stolt av det, at jeg lett kan se på meg selv som ett offer. Og derav selvmedlidenheten. Disse tingene er ikke bra for sinnet mitt.
Jeg har ett ønske om å heller tenke at Gud har kontroll. Han vet hvor mye jeg er i stand til å bære. Han vet at jeg er utrolig sliten. Han vet hvordan min framtid vil bli. Jesus lever gjennom meg. Derfor kommer det ikke bare an på det lille jeg orker, men han vil bære meg og verne meg mot det onde rundt meg.

Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg mange ganger har ønsket å få slippe å leve. Jeg syns ofte ikke hverdagen er verdt å leve for. Jeg er ikke tilfreds med sånn det er.
Men hvis jeg lytter til hjertet mitt, vet jeg at jeg kan utrette noe helt spesielt. Gud har gjort ett stort verk inni meg på veldig kort tid, og tenk hva han kan gjøre hvis jeg blir her mange år til?
Noe som jeg også har lyst å oppmuntre deg med er at alle må vi utrustes, ellers ville vi ikke passet inn i den planene han har for oss.

Jeg skal love deg jeg lengter etter frihet og glede. Jeg lengter etter å sove en god og lang natt uten vonde drømmer. Jeg lengter etter å ta en hard treningsøkt. Husker ikke sist det skjedde. Jeg lengter etter å sitte i en stol uten å plages av nakkestivhet. Jeg lengter etter å kjenne overskudd.

Men noe jeg virkelig lengter etter, ikke bare for egen del men for mennesker jeg kommer til å møte, JEG VIL LÆRE DEG Å KJENNE JESUS. KJENNE DITT HJERTE FOR DI RUNDT MEG. GLEDE MEG TIL Å HENGE MED DEG. BARE FYLLES AV DIN KJÆRLIGHET SÅ STERKT AT DET RENNER OVER.

fredag 7. september 2012

Aldri mer den samme!

Gjør mitt liv til en lovsang for deg Jesus.

Gjør mitt liv slik at din kjærlighet strømmer fritt til menneskene rundt meg.

Jesus, må du stadig vokse og jeg avta.
Må dine lengsler bli mine lengsler.
Må ditt hjertelag, bli mitt hjertelag.
Må jeg sette deg og andre først, slik du gjorde det.

Far, form mitt hjerte.
Skap ett hjerte som behager deg.
Skap ett hjerte som er formbart og fullt av kjærlighet.

Jesus, takk for ditt offer.
Takk for at på grunn av deg, kan jeg kalle meg Guds datter og din søster.
Takk for at på grunn av ditt offer kan jeg komme like inn til Faderen.

Takk for at den tiden jeg har her på jorda kan bety en stor forskjell.
Ikke fordi jeg er meg, men fordi den hellige ånd bor i meg.
Det forandrer alt.
Jeg er ikke lengre som alle andre. Jeg er ikke normal.
Jeg har tilgang til himmelens rikdommer.
Jeg kan være en kanal for Guds kjærlighet og godhet.
Jeg kan komme igjennom ALT fordi det ikke bare er opp til meg, men Guds hånd hjelper meg.

Jeg er så takknemlig for at jeg har holdt ut. Ikke fordi jeg har det fantastisk nå. Men det faktum at jeg i det hele tatt har holdt ut.

Det handler om frihet. Frihet til å virke for deg Gud, gjennom de tingene du legger på mitt hjerte. Frihet til å være viss på at når jeg ikke strekker til lengre, er din kraft nok i massevis.

Jeg tror at budskapet fra Golgata handler om at du og jeg er elsket.
Det handler om at akkurat DU er helt spesiell.
Jesus var villig til å bli forlatt av sin egen Far og gi sitt eget liv, for DEG.

Tør du å tro det? Tør du å ta det til deg eller åpne hjertet for det?


Jeg tror at min historie idag, hadde være en helt annen, hvis ikke jeg hadde kjent Jesus. Han har vært der, gjennom alt. Jeg har kjent ensomhet i massevis, men jeg vet at han hele tiden har vært der.
Jeg kan anbefale Jesus. Jeg kan anbefale å følge i hans fotspor. Livet har aldri vært så uforutsigbart som nå. Har ikke peiling på hva som ligger foran.
Det er spennende og skummelt.
En ting er hvertfall sikkert, jeg kommer aldri mer til å bli den samme!
Og jeg vil ikke bli det heller!