onsdag 27. mars 2013

Er du der Jesus?

Jeg roper fra mitt indre...
lengter så sårt etter ditt mektige nærvær..
kjenne at du legger armene dine rundt meg og trykker meg inntill deg..
at du hvisker at alt skal bli bra...snart..

Jesus, du føles så fjern. Er du der?
Har du glemt meg?
Har du glemt alle løftene som har blitt sagt over mitt liv?
Har du gitt meg opp?
Hvorfor hjelper du ikke?

Jeg har ikke skrevet på lenge, men som dere skjønner er det storm...
Vi trodde vi hadde nådd bunn, men nå tør jeg nesten ikke å se framover lenger..
er så redd for hva som ligger der...redd for å bli skuffet nok en gang.

Hvor er rettferdigheten?
Hvis du er trofast Gud, hvorfor blir jeg behandlet sånn som dette?

Jeg kjenner at det troen min koker sammen til at jeg vet at Gud finns. Hva han gjør og hva fremtiden skal bringe skjønner jeg ingenting av. Jeg er lei av å håpe og tro på en god framtid. Jeg velger å ta en dag av gangen.
Jeg orker ikke lengre å høre mange fine, velmenende, trøstende ord. Jeg vil høre ting som er sannhet og som blir virkelighet.

Jeg er sliten av å bli kastet hit og dit følelsesmessig.
Kan du ikke bare gi meg din himmelske fred Jesus?
Jeg skulle aldri trengt medisiner eller noenting, hvis ditt ord var sant.
Hvorfor funker ikke løftene i ditt ord for meg?

En liten prinsesses bønn:
Jeg velger å tro at du finns Gud og at Jesus elsker meg og døde for meg. Vær så snill å la meg få erfare at du bærer mine byrder, og gjør veien lettere å gå. Jeg er forferdelig sliten og har mistet motet.
Jesus, leg mine sår og la meg få erfare at du er den du sier du er. Skal jeg dele deg med andre, må du være min personlige frelser og Herre.
Din datter Iris