tirsdag 16. juni 2015

Ingen skal skjønne at jeg innerst inne er ensom!!

Når jeg er alene....og når jeg er sammen med andre..
Jeg er ensom. Den dype, vonde følelsen av å være alene med alt...
Jeg har mennesker rundt meg som gjerne vil være der for meg, men allikevel er jeg ensom.

Og jeg skammer meg...over at jeg er ensom. For jeg har vel egentlig ikke grunn til å være det. Men det gjør ikke følelsen av ensomhet noe mindre...





Lenge har jeg tenkt at jeg skulle skrive ett innlegg om dette, men jeg har skammet meg. Sånn jeg ser det er det "feil" å være det. Utifra hva som legges ut på facebook og instagram....og snapchat...så er det vi ønsker å vise fram og fremstå som ...alt annet enn alene og ensomme.
For da blir vi liksom stakkarslige...

Men idag skriver jeg dette fordi jeg er DRITTLEI AV ETT SAMFUNN DER SÅ MYE ER FALSKT OG UEKTE!

Rundt oss idag er det mange som meg...som kjenner at de er alene...kanskje fullstedig alene. Og mange har kanskje ingen eller få rundt seg. Det er vondt å tenke på...
Kanskje de tenker som jeg av og til gjør; at ingen vil være sammen med meg, at jeg ikke er morsom nok å være sammen med, kanskje ikke pen nok...hva er feil med meg fordi jeg nok en gang er alene kveld eller dag?


Hva er ensomhet? Jeg tenker at det er en følelse...det er jo det på en måte men ikke en av de vitale følelsene. Den rommer jo både sorg, frykt, tristhet, masse lengsel...

Om du kjenner deg igjen i det jeg har skrevet idag vil jeg du skal vite at rundt deg er det MANGE som er ensomme. Men tro meg- få vil innrømme det.

lørdag 6. juni 2015

La noen få slipppe til...også i det som er så vondt!


Den byrden som du bærer...den er enorm. Og mye tyngre enn du kan bære.
Du var ikke ment å bære den alene...
Den vil oppleves mye enklere å bære om du deler den med noen...

Ikke la stolthet og frykt holde deg fra å fortelle noen du stoler på om det som har hendt!
La de ta del i smerten. Det er du som må leve med smerten over urettferdigheten som rammet deg, men da er det andre også som vil stå rundt deg, støtte deg og bære deg.

Ikke la deg lure av alle idyyliske facebook statuser...de fleste av oss opplever en hverdag full av opp- og nedturer!
Det er virkeligheten!!

fredag 5. juni 2015

Aldri gi opp!!

Det er utrolig hvor skjørt livet er.
Døden kan man ikke flykte fra. Den møter man om man vil eller ei.

Er virkelig noe som stadig slår meg. Hvor viktig det er å ta vare på nuet og det som virkelig betyr noe. Og de som virkelig betyr noe.

Jeg blir ofte forundret over hvor sterk jeg er. Jeg føler meg så svak men allikevel gir jeg ikke opp. Fascinerende den kraften som får oss mennesker til å stå når alt raser rundt oss..
Til å velge å gi ting en ny sjanse selvom det oppleves som det aldri lykkes for en..
Til å ikke gi opp når håpløsheten er altoppslukende..

Den kraften som gjør at jeg ikke gir opp.. På tross av nederlag på nederlag.. Og en veldig tøff hverdag.. Den kraften virker udødelig og den skremmer meg litt. Fordi den gjør at når jeg aller helst vil gi opp..
Så må jeg heve hodet og sette den ene foten foran den andre. På tross av alt..

Håpet er skjørt og sårbart.. Så dyrebart.håpet om en god fremtid..