tirsdag 16. juni 2015

Ingen skal skjønne at jeg innerst inne er ensom!!

Når jeg er alene....og når jeg er sammen med andre..
Jeg er ensom. Den dype, vonde følelsen av å være alene med alt...
Jeg har mennesker rundt meg som gjerne vil være der for meg, men allikevel er jeg ensom.

Og jeg skammer meg...over at jeg er ensom. For jeg har vel egentlig ikke grunn til å være det. Men det gjør ikke følelsen av ensomhet noe mindre...





Lenge har jeg tenkt at jeg skulle skrive ett innlegg om dette, men jeg har skammet meg. Sånn jeg ser det er det "feil" å være det. Utifra hva som legges ut på facebook og instagram....og snapchat...så er det vi ønsker å vise fram og fremstå som ...alt annet enn alene og ensomme.
For da blir vi liksom stakkarslige...

Men idag skriver jeg dette fordi jeg er DRITTLEI AV ETT SAMFUNN DER SÅ MYE ER FALSKT OG UEKTE!

Rundt oss idag er det mange som meg...som kjenner at de er alene...kanskje fullstedig alene. Og mange har kanskje ingen eller få rundt seg. Det er vondt å tenke på...
Kanskje de tenker som jeg av og til gjør; at ingen vil være sammen med meg, at jeg ikke er morsom nok å være sammen med, kanskje ikke pen nok...hva er feil med meg fordi jeg nok en gang er alene kveld eller dag?


Hva er ensomhet? Jeg tenker at det er en følelse...det er jo det på en måte men ikke en av de vitale følelsene. Den rommer jo både sorg, frykt, tristhet, masse lengsel...

Om du kjenner deg igjen i det jeg har skrevet idag vil jeg du skal vite at rundt deg er det MANGE som er ensomme. Men tro meg- få vil innrømme det.

1 kommentar: