Livet er en gave fra Gud!

Tenker mye om dagen...Tenker på livet, tenker på fortid, tenker på framtid...
Og i grunn så fryder jeg meg over livet. Livet er en gave..en gave fra Gud! Jeg tror at mitt liv her på jorden skal være fruktbart og utgjøre en forskjell.
Alle mennesker setter spor gjennom livet...noen flere spor enn andre.

Jeg husker ikke helt hvordan fokus jeg hadde før, men vet at mye dreide seg om en lengsel etter noe jeg ikke hadde. Ett håp om noe bedre og en tilværelse som ikke var tilfredsstillende nok. jeg ville ha noe mer...

De siste dagene har det skjedd noe inni meg...vet ikke hva det er, men vet at det er godt. Det er en indre glede...det liksom bobler inni meg...det kjennes godt å være her, være den jeg er, og framtiden skremmer ikke så mye lengre. Jeg vet bare at dess mer tid jeg bruker med min kjære pappa, dess mindre frykt og bekymring kjenner jeg. Jeg er avhengig av Gud, avhengig av hans nærvær...avhengig av hans kjærlighet...

En fred fyller mitt hjerte og min sjel...en fred som ingenting i denne verden noengang ga...en fred som overgår all forstand. En fred som sakte men sikkert driver frykten ut av meg...og freden er ett resultat av Guds kjærlighet til meg.
Jeg vet han har fredstanker for meg...jeg vet han setter meg like høyt som alle andre...jeg vet han har talt alle mine tårer...jeg vet han kjenner de dype sårene...jeg vet at hans kjærlighet vil gi meg fullkommen seier og frihet!

La min kjærlighet til deg Jesus...være drivkraften bak mitt liv, mine valg og min framtid. Jeg ØNSKER å utgjøre en forskjell...ikke fordi jeg er meg og heter Iris, men fordi jeg er ingenting og du er ALT Gud! Du og jeg pappa, sammen kan vi gjøre alt det umulige mulig.

Jeg vil love deg hver eneste dag og prise ditt navn til evig tid.
Salm 145,2