Det er fortsatt vanskelig å fatte.
Plutselig bare må jeg smile...Det er rart å få oppleve det jeg gjør.
Glede har vært vanskelig å kjenne, den ekte gleden, men nå så er den ikke langt unna.
Jeg er så takknemlig.
Takknemlig for alt jeg har vært gjennom og hvordan jeg har fått oppleve Jesus så nær.
Har lært at jeg er fullstendig avhengig av han, alltid!
Men det som oppleves veldig spesielt er at jeg er så vant til å begrenses. Enten orker jeg ikke, ellers klarer jeg ikke, ellers fryktet jeg ting. Opplevdes som å leve i ett fengsel. Jeg kjente jeg levde på innsiden, det nesten kokte, men det ble liksom kvalt av omstendighetene og helsa.
Men nå....men nå...
Ære til deg Herre. Ære til deg. Hva var det jeg var så bekymret for? Hvorfor gadd jeg å frykte framtida?
Løftene stod jo der...
Om liv og helse...
Frihet og frelse..
Og løftene tilhørte meg akkurat som alle andre...
Det er egentlig bare vakkert. Vakkert å se hvordan Gud kan ta ett så knust hjerte og ødelagt liv, ved hjelp av sin ånd og sitt ord, skape en helt ny jente!
For døra er lukket. Fortid skal få være fortid, og heretter er det opp og fram!!!
Halleluja!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar