Det er utrolig hvor skjørt livet er.
Døden kan man ikke flykte fra. Den møter man om man vil eller ei.
Er virkelig noe som stadig slår meg. Hvor viktig det er å ta vare på nuet og det som virkelig betyr noe. Og de som virkelig betyr noe.
Jeg blir ofte forundret over hvor sterk jeg er. Jeg føler meg så svak men allikevel gir jeg ikke opp. Fascinerende den kraften som får oss mennesker til å stå når alt raser rundt oss..
Til å velge å gi ting en ny sjanse selvom det oppleves som det aldri lykkes for en..
Til å ikke gi opp når håpløsheten er altoppslukende..
Den kraften som gjør at jeg ikke gir opp.. På tross av nederlag på nederlag.. Og en veldig tøff hverdag.. Den kraften virker udødelig og den skremmer meg litt. Fordi den gjør at når jeg aller helst vil gi opp..
Så må jeg heve hodet og sette den ene foten foran den andre. På tross av alt..
Håpet er skjørt og sårbart.. Så dyrebart.håpet om en god fremtid..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar