Livet går i bølger....opp og ned....
De siste årene kan jeg beskrive som at det oppleves som jeg blir holdt under vann...jeg får ikke puste og kjenner det som jeg kveles. Av og til får jeg komme over overflaten og trekke pusten, men rekker ikke å kjenne velbehaget ved det, fordi jeg kjapt dukkes under igjen.
Nå har jeg hatt en lengre periode hvor jeg føler jeg går i riktig retning. Jeg har tatt valg som jeg har trengt for å oppleve å ha det godt. Men så kommer den ekle hånda og dukker meg under igjen....
Nå er det endelig. Jeg og Anders har nå søkt om skilsmisse og ett kapittel av livet mitt er nå avsluttet.
Må nesten klype meg i armen, fordi det hadde jeg aldri trodd skulle skje for noen år siden. At jeg en dag skulle måtte ta det skrittet og gi opp i en sånn relasjon. Det har vært vondt og ydmykende å måtte gi opp.
Kunne skrevet mye mer om følelsene rundt det, men vil hele tiden ha en balanse mellom det å være ærlig og ekte og det og ikke bli for personlig.
Det spesielle med hele denne situasjonen er hvilken styrke den har gitt meg. Nå kan jeg faktisk tenke at- det blir bedre, det kommer til å ordne seg og smerten går over.
Men når det kommer til forhold, ekteskap og alt det der en nok veien laaaang!! Derer det mange sår og de trenger nok tid for å gro.
Hvorfor deler jeg dette?
Jo, fordi jeg vil du skal vite at du ikke er alene med å oppleve ups and downs, og kjenne at livet kan være tøft og krevende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar