Alltid trofast!

Lenge siden jeg skrevet her...vært to tøffe uker...
Jeg har brukt mye tid på å bare velge å tro at Gud alltid har en hensikt med det han fører meg igjennom. Disse ukene har han i det ene øyeblikket føltes som om han er milevis unna og i det neste øyeblikket kan jeg i ånden få en fornemmelse av å sitte i min kjære pappas fang med hans sterke armer rundt meg med en følelse av hans enorme kjærlighet...

Ja...jeg kan gjerne innrømme at det er vanskelig å tro at Gud elsker meg i min situasjon...det er vanskelig å tro at han vil meg noe godt...det er vanskelig å tro at han kan bruke meg når det føles som alt som er igjen av meg er knust....
Men vet du hva?

Jeg baserer meg ikke lengre på hva jeg føler eller selv tenker(dvs jeg prøver å ikke gjøre det).
Men det jeg velger å basere min tro og mitt håp på den allmektige Guds ord!

For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.
Jer 29,11

Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
Fil 1,6

Velsignet er den mann(kvinne) som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik ett tre som er plantet ved vann og skyter røtter ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år, og holder ikke opp med å bære frukt.
Jer 17,7-8


La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet.
Hebr 10,23

Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Joh 8,36

Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerter forferdes, frykt ikke!
Joh 14,27

Det har vært mange tøffe måneder...eller egentlig år nå...og ofte har jeg lyst å gi opp...men hva har jeg å gå tilbake til? Guds nåde mot meg har vært og er så stor at han fratok meg mye av gleden over det som er i denne verden. Så da jeg fikk se Jesus som han er, fikk kjenne hans nåde og kjærlighet ble det som er i denne verden ganske meningsløst. Så jeg KAN faktisk ikke gi opp håpet til en allmektig Gud, himmelens og jordens skaper, han som har skapt alt...skapt alle....
Hvordan kan jeg gi opp håpet til han som var villig til å ofre sin eneste sønn for min frihet?

Det er tid for å grave, søke innstendig og virkelig finne seg til rette i Guds nærvær. Det er her du vil få fred, støtte, trøst, oppmuntring og nytt liv. Han vil rense deg på dypet.
(Avsnitt fra en fantastisk bok av Linda Bergling, "Ved Jesu sår har vi fått legedom")
Jeg kan skrive min signatur på det hun skriver. Det er sannhet! Det funker selvom det koster vår dyrebare tid.

GUD ER ALLTID TROFAST! IKKE LA DEG KNEKKE!