Jeg er fortsatt i tankeboksen om dagen, og inntrykkene er sterke av det som kommer fram i media. Jeg tror ikke dette helt har gått opp for meg. Anders og jeg var i Valdres da det skjedde med gode venner og opplevde dette veldig på avstand.
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan glemme dette og ikke la det gå så innpå meg. Men jeg elsker mennesker, jeg elsker Gud. Jeg må bry meg +av natur.
Jeg gikk en tur istad og fikk se en liten død fugl i veikanten. Jeg spurte Gud om han ønsket å si noe med denne fuglen, og jeg kjente en sterk følelse av Guds kjærlighet til hver enkelt av disse som har gått tapt. En sang sier "ikke en spurv til jorden uten at Gud er med". Gud så disse ofrene, den smerten og frykten de kjente før de døde og han elsket dem så høyt.
Likedan er det med de etterlatte nå. Han ser dem hele tiden. Han teller hver eneste tåre og ønsker å lette byrden av savnet for disse kjære menneskene.
Ikke forstår jeg det som har skjedd, men at det er sterkt er det ingen tvil om.
I etterkant kan jeg kjenne at tankene kommer om hvorvidt de kjente Jesus eller ikke, disse ofrene. Og jeg vet i mitt hjerte at det er så mange som trenger Jesus. Jeg ønsker å være beredt til å fortelle om han, men kjenner meg veldig ydmyk og redd. Men der jeg svikter, er du sterk Jesus. Ta det lille som er av min styrke og forherliggjør deg selv slik at andre kan se deg, og ikke meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar