Kjære Far
Jeg er så takknemlig for at jeg kan komme til deg akkurat som den jeg er.
Noen dager er jeg gla...
noen ganger redd....
noen ganger trist.....
noen ganger likegyldig...
alltid svak, men sterk i deg.
Uten deg er jeg intet Far. Jeg finner ikke fred i denne verden og det den har å by på. Men fester jeg blikket på deg, kan jeg kjenne at jeg ikke er alene.
Du tar min hånd, du viser din tilstedeværelse...
Noen ganger som forløsende tårer...
noen ganger som smil og dyp takknemlighet...
noen ganger med trøstende ord...
Alltid med din enestående kjærlighet, som jeg ikke kan leve uten.
Jeg trodde jeg klarte meg uten deg...
Jeg ville klare selv og fikk til mye, men ingenting ble godt nok og alt endte i en eneste stor ruin.
Jeg følte meg mislykket og utilstrekkelig...
Men du Far, sier at jeg er utilstrekkelig, men at du alltid er nok.
Det er ikke lenger opp til meg.
Jeg kan feste blikket på deg, og i din nærhet finner jeg fred og hvile som denne verden ikke kan gi.
Far, hjelp meg til å dele det du har gitt meg. Du er så ufattelig dyrebar for meg.
Jeg elsker deg.
Din kjære datter og prinsesse, Iris Maria
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar