lørdag 10. september 2011

Gud er den samme uansett!!

Er så takknemlig til deg Jesus.
Uten deg er jeg ingenting. Uten deg hadde jeg ikke klart dette her. Uten deg hadde ikke livet hatt mening,
Sammenliknert jeg noe med deg bare blekner det i forhold. Du facinerer meg!

Vært noen tøffe uker. Dager med gode øyeblikk og gode stunder og dager jeg bare sleper meg gjennom dagen og gleder meg til den er over. Gud bærer. Han bærer altså. Uten han hadde jeg gitt opp for lengst. Jesus gir livet mening på tross av sterk kuling og en livssituasjon som i manges øyne er uholdbar og håpløs.
satan prøver å få meg til å gi opp. Han har faktisk sagt det til meg. Han vil jeg skal gi opp. Han kom for å stjele, myrde og ødelegge.

men hvorfor i granskauen skal jeg gi opp som har Jesus i meg og hans oppstandelseskraft?

Skal ærlig innrømme at når jeg ønsker å gi opp så er det ekstremt vanskelig å tenke at jeg har den kraften i meg og kjenne Gud er nær. Men jeg bare roper til Gud i mitt indre...jeg klamrer meg til håpet om noe nytt, noe friskt og noe spennende. Og etter jeg har kommet i ny menighet, i Grenland kristne senter, har profetier og oppmuntringer bare haglet ned over meg. For en velsignelse.

Jeg kjenner mer og mer behovet for å være Iris. Rett og slett være den jeg er, rett fram. Akkurat i disse tider føler jeg meg liten, svak, skjør, sårbar og ofte redd, men når jeg forkuserer på Jesus blir ofte saken en helt annen. Da er jeg en prinsesse, en kongsdatter, spesielt utvalgt av Gud, og han har gitt meg autoritet over onde makter og ting som binder menneskene rundt meg. Det er heftig. For ett privelegium! Tenk at han kan bruke meg...vettu hva...i disse tider virker det så fjernt. Men likevel sier han det stadig gjennom andre mennesker eller direkte til meg i min ånd.
Han vil komme til å bruke meg. Wowwww...for en Gud vi har!! Og Herrens velsignelse regne over deg kjære leser!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar