torsdag 4. august 2011

Det facinerer meg og frustrerer meg...

Stod å malte møbler istad. Anders og jeg er så velsignet. Føler Gud bare sørger for oss på alle vis med ting vi trenger til vårt nye hjem og generelt med andre ting og. Gud er så god.

Kom til å tenke på en ting. Jeg har sett på møter på visjon Norge om dagen med Debbie Rich, denne flotte kvinnen som er bærer av en sterk salvelse og den hellige ånds kraft. På disse møtene skjer det mye som ikke skjer på ett vanlig møte andre steder. Mennesker blir sterkt berørt, noen ler, noen gråter, noen faller i bakken, noen rister osv.
Også slår det meg at dette er mange av vi kristne skikkelig skeptiske til. Det virker liksom helt sprøtt. Folk mister jo hemningene sine. Det kan ikke være Gud.

Men det vi fylles med av media, for eksempel fra tv internett eller musikk, reagerer vi ikke så veldig på lengre. Det er liksom greit. Da er skepsisen nesten helt borte. Det er skikkelig skummelt og ett fare tegn spør du meg.
Vi må være våkne. Vi skal holde oss usmittet av verden, og da trenger vi å holde oss nær til Gud og ikke la oss føres hit og dit av all slags vind.

Det står faktisk i Guds ord at vi skal bli fulle på den hellige ånd, i god apostlenes gjerningers ånd. Og vet du hva? det er akkurat det disse møtene minner om. En skikkelig herlig fyllefest der vinen er den hellige ånd. Og vettu hva? I den atmosfæren forandres mennesker. Helbredelse, utfrielse og ny kraft og frimodighet. Det er noe annet enn hva vanlig vin og fyll fører med seg...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar